Den europeiske unions domstol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
EU-domstolen må ikke forveksles med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som er et organ under Europarådet.
European stars.svg
Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning
Institusjoner:
Traktater:

Den europeiske unions domstol er Den europeiske unions dømmende makt innen fellesskapsrettens rettsområde. Innenfor institusjonen Den europeiske unions domstol finnes tre selvstendige domstoler, nemlig Domstolen, Retten og Personalretten.

Organisering av Domstolen[rediger | rediger kilde]

Domstolen har én dommer pr. medlemsstat, pr. 1. juli 2013 var det 28 dommere. Dommere og generaladvokater utpekes av medlemsstatenes regjeringer for en periode på seks år med mulighet for gjenvalg, og dommerne velger en president blant sine medlemmer for en treårig periode.

Domstolen ble opprettet i 1952 og het tidligere EF-domstolen, da dens kompetanseområde var det felles markedet i EF. Da Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009, endret domstolen navn (og funksjon) til Den Europeiske Unions Domstol. Domstolen ligger i byen Luxembourg.

Følgende type saker behandles i EU-domstolen:

  • Prejudisielle spørsmål fra domstoler i medlemsstatene
  • Traktatbruddssaker
  • Annullasjonssøksmål
  • Passivitetssaker
  • Erstatningssaker

Domstolens president[rediger | rediger kilde]

Periode President Land
1952–1958 Massimo Pilotti Italia Italia
1958–1964 Andreas Matthias Donner Nederland Nederland
1964–1967 Charles Léon Hammes Luxembourg Luxembourg
1967–1976 Robert Lecourt Frankrike Frankrike
1976–1980 Hans Kutscher Tyskland Tyskland
1980–1984 Josse Mertens de Wilmars Belgia Belgia
1984–1988 John Mackenzie-Stuart Storbritannia Storbritannia
1988–1994 Ole Due Danmark Danmark
1994–2003 Gil Carlos Rodriguez Iglesias Spania Spania
2003–nåværende Vassilios Skouris Hellas Hellas
Kilde: The Presidents of the Court of Justice. European NAvigator. Besøkt 27. oktober 2010.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]