EKSF-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det europeiske flagg Den europeiske unions traktater
Paris-traktaten
Traktaten om opprettelsen av det europeiske kull- og stålfellesskap
Utformet av
Undertegnet i
Depositarie
medlemslandene
Paris, Frankrike
Frankrikes regjering
Offentliggjort i
Celexnummer
EFT C 191 1992
11951K (konsoliderende versjon: 11957K)
Juridisk bindende
Undertegnet
Ikrafttredelse
Opphevet
ja
18. april 1951
23. juli 1952
23. juli 2002
Merknader
Annen lovgivning
Endret gjennom





Utgjør en del av

Nice-traktaten (2001)
Amsterdam-traktaten (1997)
Maastricht-traktaten (1992)
Den europeiske enhetsakt (1986)
Brussel-traktaten (1965)
utvidelsestraktater
primærretten
Status: Opphevet europarett
Flagget til det europeiske kull- og stålfellesskap 1986-2002

EKSF-traktaten (1951), også kalt Paris-traktaten, ble signert den 18. april 1951, og trådte i kraft den 23. juli 1952. Traktaten var grunnlaget for det europeiske kull- og stålfellesskap mellom Nederland, Belgia, Luxembourg, Vest-Tyskland, Frankrike og Italia.

Avtalen opphørte den 23. juli 2002, nøyaktig 50 år etter dens ikrafttreden.

Traktatens ratifisering[rediger | rediger kilde]

EU-land Tidspunkt Ratifisering
1. Nederland Nederland 31. oktober 1951
19. februar 1952
Andre kammer (62 ja, 6 nei) 1
Første kammer (36 ja, 2 nei)
2. Belgia Belgia[1] 5. februar 1952
12. juni 1952
Senatet (102 ja, 4 nei, 58 blank) 2
Representantenes hus (191 ja, 13 nei, 13 blanke)
3. Luxembourg Luxembourg[2][3] 13. mai 1952 Parlamentet (57 ja, 4 nei) 1
4. Tyskland Tyskland[4][5] 11. januar 1952
1. februar 1952
Bundestag (378 ja, 243 nei)
Bundesrat
5. Frankrike Frankrike 13. desember 1951
1. april 1952
Nasjonalforsamlingen (377 ja, 233 nei)
Republikkens råd (182 ja, 32 nei)
6. Italia Italia[6] 15. mars 1952
16. juni 1952
Parlamentet (165 ja, 98 nei)
Senatet (265 ja, 98 nei)

1 Kun kommunistpartiet stemte nei
2 De 58 blanke stemmene inkluderte hele den sosialistiske gruppen i senatet.

I Nederland ble Enhetstraktaten forelagt Andre-kammeret den 17. juli 1951. Traktaten ble ratifisert av Andre-kammeret etter å ha blitt diskutert den 30. og 31. oktober 1951. Første-kammeret ratifiserte traktaten etter debatter den 12., 13. og 19. februar 1952.

I Belgia ble Enhetstraktaten forelagt senatet den 27. juni 1951, og ratifisert etter debatter i senatet 29.31. januar, og 5. februar 1952. Senatet sendte forslaget videre til Representantenes hus, hvor traktaten ble debattert 3.−.5. juni og 11.12. juni 1952.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sénat de Belgique, Débat sur la question de la ratification du Traité de Paris du 18 avril 1951 instituant la Communauté européenne du charbon et de l'acier (CECA), 30. januar 1952
  2. ^ Conseil d'Etat, avis suivant au Gouvernement concernant le projet de loi portant approbation du Traité instituant la Communauté Européenne du Charbon et de l'Acier, 9. april 1952
  3. ^ Ministère d'Etat. Le Grand-Duché de Luxembourg et la Communauté européenne du charbon et de l'acier-Plan Schuman. Luxembourg: Service Information et Presse, Oktober 1952, s.38-53.
  4. ^ Entschließung des Bundesrates, 01.02.1952, Bulletin des Presse- und Informationsamtes der Bundesregierung, 05.02.1952, n° 15, s. 136.
  5. ^ Hallstein, Walter: Germany and the Schuman Plan, 1952
  6. ^ Italian Senate, Parliamentary debate regarding the ratification of the Treaty of Paris, 15. mars 1952.