Samothraki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Samothraki
Σαμοθρακη
Kamariotissa, hovedhavnen, bak: Saosfjellet
Kamariotissa, hovedhavnen, bak: Saosfjellet
Geografi
Plassering De nordegeiske øyer
Areal 178 km²
Høyeste punkt 1 611 (Fengari)
Administrasjon
Hellas
Hellas
Demografi
Befolkning 2 859 (2011)
Befolkningstetthet 16
Plassering

Samothraki (gresk: Σαμοθράκη) er en gresk øy i nordlige Egeerhavet. Samothraki betyr «trakiske Samos». Den er en kommune innenfor den regionale enheten Evros i Trakia. Øya er 17 km lang og har et areal 178 km², og per 2011 hadde den 2 859 innbyggere.[1] Hovednæringene er fiske og turisme. Ressurser på øya er blant annet granitt og basalt. Samothraki er en av de mest kuperte og kuperte av samtlige greske øyer, og hvor fjellet Fengari (som betyr «måne») strekker seg til 1 611 meter.

Kjente steder[rediger | rediger kilde]

Et av de meste kjente stedene på øya er helligdommen til de store guder, gresk Hieron ton Megalon Theon. Den mest berømte kunstgjenstanden herfra er en 2,5 meter høy marmorstatue av Nike, seiersgudinnen i gresk mytologi. I dag er statuen kjent som «Nike fra Samothrake», datert til tiden rundt 190 f.Kr. Den ble oppdaget i småbiter på øya i 1863 av den franske arkeologen Charles Champoiseau, og er dag, uten hode, utstilt i museet Louvre i Paris. Andre steder av interesse er ruinene av et genuesisk festning, den maleriske Khora (gamlebyen) og flere fosser.

Historie[rediger | rediger kilde]

Samothraki var ikke en stat av større politisk betydning i oldtidens Hellas ettersom det var ingen naturlig havn og det meste av øya var altfor kupert og fjellrik til å bli kultivert. Øya var imidlertid et religiøst senter av stor betydning med helligdommen for de store guder for hellenistiske og før-hellenistiske seremonier. Blant de som besøkte helligdommen for å bli innviet i øykulten var kong Lysandros fra Sparta, Filip II av Makedonia og, Cornelius Piso, svigerfaren til Julius Cæsar.

Nike fra Samothrake, den bevingende seiersgudinne, er en av de fremste marmorstatuer fra gresk antikk.

Oldtidens by, ruinene av hva som i dag kalles Palaeopoli («gamlebyen») lå på nordkysten. Betydelige levninger eksisterer fortsatt av de antikke murene som ble bygget i kyklopisk stil, foruten også helligdommen til de store gudene, hvor mystiske ritualer ble utført og som var åpent for både slaver og frie mennesker (tilsvarende som med De eleusinske mysterier).

Den tradisjonelle redegjørelsen fra antikken er at Samothraki ble først bebodd av pelasgere og kariakere, og senere av trakere. Mot slutten av 700-tallet f.Kr. ble øya bosatt av grekere fra øya Samos, derav navnet Samothraki («Samos i Trakia»). Imidlertid benekter den greske historikeren og geografen Strabon at dette var tilfelle. Arkeologiske vitnemål antyder at den greske bosetningen skjedde på 500-tallet f.Kr.

Perserne okkuperte Samothraki i år 508 f.Kr. Øya kom senere inn under kontroll av bystaten Athen, og var et medlem av Det athenske sjøforbundet på 400-tallet f.Kr. Det ble underlagt Filip II av Makedonia, og fra da og fram til 168 f.Kr. var øya underlagt makedonsk kontroll. Med slaget ved Pydna hvor Makedonia tapte for Romerriket fikk Samothraki sin uavhengighet, noe som varte fram til keiser Vespasian la øya inn under Romerriket i år 70 e.Kr.

Apostlenes gjerninger i den kristne Bibelen har nedtegnet at apostelen Paulus på hans andre misjonsreise utenfor Palestina seilte fra Troas i Anatolia og til Samothraki hvor han tilbrakte en dag før han reiste videre til Makedonia.[2]

Etter romerske tid[rediger | rediger kilde]

Samothraki med fjellet Fengari.
Fiskebåter i havnen i Samothraki

Den hellige Theophanes døde her i 818. Østromerriket hersket over området fram til 1204 da venetiansk handelsmenn overtok, og disse ble erstattet av familien Gattilusi fra Genova i 1355. I 1457 havnet øya på muslimske hender da det osmanske riket overtok. Øya fikk et tyrkisk navn, Semadirek. Et opprør mot undertrykkelsen i den greske selvstendighetskrigen (18211831) førte til at det meste av befolkningen ble massakrert, rundt tusen mennesker.[3] Øya kom tilbake på greske hender i 1913 etter Balkankrigene. Øya ble kortvarig okkupert av Bulgaria under den andre verdenskrigen.

I dag[rediger | rediger kilde]

Den moderne havnebyen Kamariotissa ligger på nordvestkysten og tilbyr fergetilgang til og fra steder i nordlige Hellas som Alexandroupoli og Kavala. Det er ingen kommersiell flyplass på øya. Samothraki har skoler, et par latinskoler, banker, et postkontor, strender og et par byplasser (plateies).

Landsbyer[rediger | rediger kilde]

  • Alonia
  • Ano Karyotes
  • Dafnes
  • Isomata
  • Kamariotissa
  • Kasteli
  • Kato Karyotes
  • Kerasia
  • Koitada
  • Lakoma
  • Makrylies
  • Mnimata
  • Palaiopoli
  • Perasmata
  • Profitis Ilias
  • Rempoutsadika
  • Samothraki
  • Therma
  • Xiropotamos

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mourre, Michel (1996): Dictionnaire Encyclopédique d'Histoire, artikkel Samothrace, Bordas
  • Dunan, Marcel (1960): Histoire Universelle, Larousse

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Samothraki – bilder, video eller lyd