Pest (by)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pest (slovakisk Pešť, kroatisk Pešta, serbisk Пешта) er i dag den østlige delen av Budapest i Ungarn, og utgjør omtrent to tredjedeler av Budapests areal. Den er delt fra Buda, den andre delen av Budapest på motsatt side av elven Donau. Blant de viktigste delene er Indre by, blant annet Det ungarske parlament, Heltenes plass og Andrássy Avenue. I daglig tale på ungarsk brukes Pest ofte som synonym på hele byen Budapest.

Buda og Pest var opprinnelig to ulik byer, men ble forent i 1873. Det er en del ulike forklaringer til hvor navnet Buda kommer fra. En teori sier at hunerkongen Attila hadde en sønn ved navn Buda, og han var den som ga navn til byen. En annen teori, som er mer sannsynlig, er at det kommer fra det slaviske ordet Voda for «vann», og at det er avledet fra dette. Navnet Pest kommer fra et slavisk ordet Pjecs i betydningen «ovn, komfyr». Byen har fått dette navnet i minne av de ovner hvor folket brente murstein for husbygging.

Før sammenslåingen var Pest en uavhengig by. Referanser til den i skriftlige kilder dateres tilbake til 1148. I tidligere århundrer var oldtiden keltiske og romerske bosetninger her. Pest ble et viktig økonomisk sentrum i løpet 1000-1200-tallet. Den ble ødelagt i 1241 under mongolinvasjonen, men bygget opp igjen kort tid etter. I 1838 flommet Donau over og oversvømte byen. I 1849 ble den første broen i fritt spenn, Széchenyi lenkebro, strukket over Donau og forbant Pest med Buda. Som en konsekvens ble de to byene forent i 1873 med Óbuda for å bli Budapest.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]