Hopp til innhold

Volkswagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VW
Org.formAksjeselskap i Tyskland
BransjeKjøretøyindustri
Etablert28. mai 1937
MorselskapVolkswagen Group
HovedkontorWolfsburg
LandTyskland
Produkt(er)
Grunnlegger(e)Tysk Arbeidsfront
NøkkelpersonerFerdinand Porsche
Adm.dir.Thomas Schäfer (1. juli 2022)
Salgsinntekter22 124 000 000 euro (2022)[1]
Omsetning279 232 000 000 euro (2022)[1]
Resultat15 836 000 000 euro (2022)[1]
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Volkswagen (forkortet VW, på norsk i blant oversatt til «Folkevogn») er et tysk bilmerke eiet av Volkswagen AG, internasjonalt kjent som Volkswagen Group, og som produserer og markedsfører en rekke bilmodeller under merket, herunder Volkswagen Golf og Volkswagen Passat.

Gruppens totale billproduksjon i 2007 var på 6,2 millioner, herav var 3,6 millioner VW-merker. De resterende var av merkene Audi, SEAT, Lamborghini og Škoda, samt lastebiler. Omsetningen i 2007 var på 108 807 millioner euro, som tilsvarer 878 milliarder norske kroner. Konsernet har totalt 171 bilmodeller og det blir produsert 24 400 biler hver arbeidsdag.

Porsche, som hadde 12 000 ansatte, eide i 2009 30 % av aksjene i Volkswagen, som da hadde 330 000 ansatte. I juli 2009 ble det besluttet å slå sammen de to selskapene.[2]

I september 2015 ble det kjent at Volkswagen overfor amerikanske miljøvernmyndigheter innrømmet å ha installert en spesiell programvare i en del av sine biler med motortype type EA 189 for å få dem til å fremstå som mer miljøvennlige enn de i realiteten er. De berørte modellene er Jetta, Beetle, Golf og Audi A3 2009 til 2015 og Passat 2014 og 2015, alle med 2,0 liters dieselmotor.[3] Dette førte til at selskapets toppsjef, Martin Winterkorn, i en videomelding gikk ut og ba om unnskyldning. Som en følge av avsløringen av omfattende juks som kan angå 11 millioner biler verden over, falt Volkswagens børsverdi med mer en 35 %.[4]

Volkswagens logoer gjennom årene. De tidligste er varianter av symbolene for Kraft durch Freude og Deutsche Arbeitsfront, fritids- og arbeidsorganisasjoner i det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig i Europa.
Den kjente folkevognen (gjerne kalt boble). Dette er modellen Volkswagen 1300

Selskapet ble grunnlagt 30. mai 1937 i Tyskland for å produsere Folkevognen. Den nazistiske regjeringens ønske var at alle skulle ha råd til å kjøpe seg en bil, og ettersom Tysklands daværende folkevogn og største bilprodusent, Opel, nettopp hadde blitt kjøpt opp av amerikanske General Motors, ble det nok fra Adolf Hitlers side maktpåliggende å erstatte Opels suverene posisjon som bestselger. Hitler gav oppdraget til den østerrikske konstruktøren Ferdinand Porsche. Prototyper av bilen ble kalt KdF-Wagen (Kraft durch Freude = Styrke gjennom glede), og var tilgjengelige fra 1936. De første ble produsert i Stuttgart. Bilen hadde allerede sin karakteristiske runde form og VW-motoren. Da den tyske bilindustrien var ute av stand til å imøtekomme Hitlers krav om å bygge en folkevogn til en salgspris på 1 000 Reichsmark eller mindre, bygget Porsche en ny Volkswagen-fabrikk i Fallersleben til en meget høy kostnad, som ble dekket ved at man forsynte seg av Tysk arbeidsfront (Deutsche Arbeitsfront) sine oppsamlede midler, og kontingenter innbetalt av DAFs medlemmer. Folkevognen ble solgt til tyske arbeidere på avbetaling, men starten på andre verdenskrig betød at ingen av de 340 000 arbeiderne som betalte avdrag på et bilkjøp, mottok noen bil. Hele prosjektet bedømmes i dag som økonomisk feilslått, og var mulig bare takket være de nazistiske styresmaktenes korrupsjon.[5]

Erwin Komenda, som hadde vært Porsches sjefdesigner, utviklet folkevognens (også kalt «Boble») berømte form.

Den nye fabrikken i Wolfsburg hadde bare produsert noen få biler da krigen brøt ut. Derfor var de første masseproduserte bilene militære kjøretøyer, som den jeep-lignende Kübelwagen og den amfibiske Schwimmwagen.

Etter annen verdenskrig utviklet Volkswagen seg til en av verdens største bilprodusenter.

Boblens tekniske utforming

[rediger | rediger kilde]

Boble fikk svært god fremkommelighet på snø takket være hekkmotor og bakhjulstrekk. Forhjulene bar relativt liten vekt og presset snøen moderat godt sammen. Når bakhjulet kom i samme sporet trykket det ned snøen litt ekstra og fikk godt grep og slapp å «skyve» løssnø foran seg. Hjulene var store (380 mm (15 ")). Med kjetting på bakhjulene var det mulig å passere relativt dyp snø. Bilen skled på snøen med forhjulene høyt og bakhjulene ned på fast grunn.

Både fram- og bakhjul hadde fjæring med tverrgående torsjonsarmer koblet til bakovervendte opphengsarmer, to foran og en bred arm bak. Gearkasse og differensial lå foran boksermotoren. Drivleddet på siden av differensialen var koblet til en stiv drivaksel som var festet i midten av bakhjulet, slik at på en oppjekket boble pekte bakhjulene nedover og innover, mens på en tungt lastet boble sto bakhjulene utover og nedover. Eksosanlegget ledet eksos fra manifolder på hver side av den luftkjølte boksermotoren til en felles eksospotte bak motoren med to utløpsrør. Gjennom eksospotta gikk et rør med luft som ble varmet opp og ble ledet inn i bilen med størst hull under begge bakseter. Noe av denne luften fortsatte gjennom de nedre kanalene under dørene til utløp ved sjåførenes og framsetepassasjerenes føtter. Derfra gikk kanaler opp mot frontruta for defrostereffekt. Det var ikke særlig åpning til å slippe ventilasjonsluft ut av bilen, og om vinteren var det nødvendig å sette opp et lite ventilasjonsvindu i døra for å få varmluft inn i bilen. Reservehjulet var midtplassert helt foran i bilen i bagasjerommet, rett foran bensintanken. Siden motoren var bak, var det største bagasjerommet foran, like over bena til sjåfør og framsetepassasjer. Flere vitsetegninger fra den tiden påpekte mangel på motor under panseret foran, eller en ekstra motor bak. Det var et bagasjerom i kupeen bak bakseteryggen, under bakvinduet. For småbarn var dette et populært sted å sitte på turen. Bilen hadde 6 volts anlegg til sent på 1960-tallet da 12 volts anlegg overtok. De siste årgangene bobler hadde McPherson hjuloppheng foran. På 50-tallet og tidlig på 60-tallet var gearstangen på forskjellige bilmerker plassert mange forskjellige steder; på rattstammen, i dashbordet eller langt framme eller lenger bak på gulvtunnelen. Bobla var tidlig ute med 4-trinns girkasse med girstang rett ned på tunnelen like ved framkanten av forsetene slik det er nesten enerådende nå.

Modellendringer

[rediger | rediger kilde]

Volkswagen har hatt spesifikke årsmodeller som har redesign eller viktige endringer fra foregående modeller. Eksempler som følger er:

I 1973 ble det bestemt at den originale tyskproduserte bobla ikke skulle være i vanlig produksjon lenger og Polo, Passat og Golf ble brakt på markedet.

I 1984 kom Mark II-varianten av Volkswagen Golf, samt ansiktsløftningen på Volkswagen Passat. De luftkjølte boxermotorene i Volkswagen Caravelle og Transporter forsvant og ble erstattet med den vannavkjølte «Wasserboxer»-motoren.

I 1991 forsvant siste rest av de boxermotordrevne Type 2 Transporter og Caravelle, og det ble også lansert nye varianter av denne serien. 1991 var også siste år den originale Golf II og søsterbilen Jetta ble produsert, da den ble fulgt opp av en ny generasjon Golf. Jetta-navnet forsvant, og sedan-varianten av Golf ble i stedet hetende Vento. 1991 er dermed viktig for Volkswagen med tanke på overgangen fra 1980-tallets kantete biler. Denne reformen begynte spesifikt i 1988, med redesignet av Passat for å skape en ny bil. I 1990 fulgte redesign av Polo, og også den ble rundere og fikk et mer moderne preg. Etter hvert fulgte samtlige modeller etter.

Andre bilmerker som eies av Volkswagen-konsernet

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c https://www.volkswagenag.com/en/news/2023/03/volkswagen-group-achieves-solid-annual-results--significant-incr.html; pressemelding; utgivelsesdato: 3. mars 2023.
  2. ^ Financial Tinmes – dybdebilag 25. juli 2009.
  3. ^ E24: Vant maktkamp i vår, nå kan VW-sjefen miste jobben – besøkt 22. september 2015.
  4. ^ VG: Juksemotoren populær i Norge – besøkt 22. september 2015.
  5. ^ Adam Tooze: The wages of destruction: The making and breaking of Nazi economy, Allen Lane, 2006

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Norske Volkswaken-klubber

[rediger | rediger kilde]