Volkswagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Volkswagen (forkortet VW) er Europas største og en av verdens største bilprodusenter, basert i Wolfsburg i Tyskland. Mens VW refererer til bilmerket Volkswagen (Folkevogn), brukes forkortelsen VAG om konsernselskapet. Forkortelsene VAG og V·A·G har gjennom årene hatt forskjellige betydninger. VAG stod for Volkswagenwerk AG (Volkswagenwerk Aktiengesellschaft) frem til 4. juli 1985. Da ble foretaksnavnet endret til Volkswagen AG.

V·A·G ble brukt for å betegne VW og Audis felles salg- og markedsorganisasjon for personbiler og nyttekjøretøy, Volkswagen-Audi-Gruppe, frem til 1992 da det ble besluttet at de to merkene skulle separeres profilmessig.

Produksjonen i 2007 var på 6,2 millioner biler, herav var 3,6 millioner VW-merker. De resterende var personbilene Audi, Seat, Lamborghini og Skoda, samt lastebiler. Omsetningen i 2007 var på 108 807 millioner euro, som tilsvarer 878 milliarder norske kroner. Konsernet har totalt 171 bilmodeller og det blir produsert 24 400 biler hver arbeidsdag.

Porsche, som har 12 000 ansatte, eide i 2009 tretti prosent av aksjene i Volkswagen, som har 330 000 ansatte. I juli 2009 ble det avgjort å slå sammen de to selskapene.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble grunnlagt 30. mai 1937 i Tyskland for å produsere Folkevognen. Den nazistiske regjeringens ønske var at alle skulle ha råd til å kjøpe seg en bil, og ettersom Tysklands daværende folkevogn og største bilprodusent Opel nettopp hadde blitt kjøpt opp av amerikanske General Motors, ble det nok fra Adolf Hitlers side maktpåliggende å erstatte Opels suverene posisjon som bestselger. Hitler gav oppdraget til den østerrikske konstruktøren Ferdinand Porsche. Prototyper av bilen ble kalt KdF-Wagen (Kraft durch Freude = Styrke gjennom glede), og var tilgjengelige fra 1936. De første ble produsert i Stuttgart. Bilen hadde allerede sin karakteristiske runde form og VW-motoren. Da den tyske bilindustrien var ute av stand til å imøtekomme Hitlers krav om å bygge en folkevogn til en salgspris på 1000 Reichsmark eller mindre, bygget Porsche en ny Volkswagen-fabrikk i Fallersleben til en meget høy kostnad, som ble dekket ved at man forsynte seg av Tysk Arbeidsfront (Deutsche Arbeitsfront) oppsamlede midler, og kontingenter innbetalt av DAFs medlemmer. Folkevognen ble solgt til tyske arbeidere på avbetaling, men starten på andre verdenskrig betød at ingen av de 340 000 arbeiderne som betalte avdrag på et bilkjøp, mottok noen bil. Hele prosjektet bedømmes i dag som økonomisk feilslått, og var mulig bare takket være de nazistiske styresmaktenes korrupsjon.[2]

Erwin Komenda, som hadde vært Porsches sjefdesigner, utviklet folkevognens (også kalt «Boble») berømte form.

Den nye fabrikken i Wolfsburg hadde bare produsert noen få biler da krigen brøt ut. Derfor var de første masseproduserte bilene militære kjøretøyer, som den jeep-lignende Kübelwagen og den amfibiske Schwimmwagen.

Etter annen verdenskrig utviklet Volkswagen seg til en av verdens største bilprodusenter.

Boblas tekniske utforming[rediger | rediger kilde]

Volkswagen boble

Bobla fikk svært god fremkommelighet på snø på grunn av motoren langt bak og bakhjulstrekk. Forhjulene bar relativt liten vekt og presset snøen moderat godt sammen. Når bakhjulet kom i samme sporet trykket det ned snøen litt ekstra og fikk godt grep og slapp å "skyve" løssnø foran seg. Hjulene var store (15 tommer). Med kjetting på bakhjulene var det mulig å passere relativt dyp snø. Bilen skled på snøen med forhjulene høyt og bakhjulene ned på fast grunn.

Både fram- og bakhjul hadde fjæring med tversgående torsjonsarmer koblet til bakovervendte opphengsarmer, to foran og en bred arm bak. Gearkasse og differensial lå foran boksermotoren. Drivleddet på siden av differensialen var koblet til en stiv drivaksel som var festet i midten av bakhjulet, slik at på en oppjekket boble pekte bakhjulene nedover og innover, mens på en tungt lastet boble sto bakhjulene utover og nedover. Eksosanlegget ledet eksos fra manifolder på hver side av den luftkjølte boksermotoren til en felles eksospotte bak motoren med to utløpsrør. Gjennom eksospotta gikk et rør med luft som ble varmet opp og ble ledet inn i bilen med størst hull under begge bakseter. Noe av denne luften fortsatte gjennom de nedre kanalene under dørene til utløp ved sjåførenes og framsetepassasjerenes føtter. Derfra gikk kanaler opp mot frontruta for defrostereffekt. Det var ikke særlig åpning til å slippe ventilasjonsluft ut av bilen, så om vinteren var det nødvendig å sette opp et lite ventilasjonsvindu i døra for å få varmluft inn i bilen. Reservehjulet var midtplassert helt foran i bilen i bagasjerommet, rett foran bensintanken. Siden motoren var bak, var det største bagasjerommet foran, like over bena til sjåfør og framsetepassasjer. Flere vitsetegninger fra den tiden påpekte mangel på motor under panseret foran, eller en ekstra motor bak. Det var et bagasjerom i kupeen bak bakseteryggen, under bakvinduet. For småbarn var dette et populært sted å sitte på turen. Bilen hadde 6 volts anlegg til sent på 1960-tallet da 12 volt anlegg overtok. De siste årgangene bobler hadde McPherson hjuloppheng foran. På 50-tallet og tidlig på 60-tallet var gearstangen på forskjellige bilmerker plassert mange forskjellige steder; på rattstammen, i dashbordet eller langt framme eller lenger bak på gulvtunellen. Bobla var tidlig ute med 4-trinns girkasse med girstang rett ned på tunnelen like ved framkanten av forsetene slik det er nesten enerådende nå.

Modeller[rediger | rediger kilde]

Volkswagen Passat

Modellreformer[rediger | rediger kilde]

Volkswagen har hatt spesifikke årstall hvor det går tydelig frem at de har redesignet eller gjort viktige fremstøt på nesten alle modeller de har ført. Eksempler som følger under er:

I 1973 ble det vedtatt at den originale tyskproduserte Bobla ikke skulle være i vanlig produksjon lenger, og både Polo, Passat og Golf ble brakt på markedet.

I 1984 kom Mark II varianten av legendariske Volkswagen Golf, samt ansiktsløftningen på Volkswagen Passat. De luftkjølte boxermotorene i Volkswagen Caravelle og Transporter forsvant og ble erstattet med den vannavkjølte "Wasserboxer"-motoren.

I 1991 forsvant siste rest av de boxermotordrevne Type 2 Transporter og Caravelle, og det ble også lansert nye varianter av denne serien. 1991 var også siste år den originale Golf II og søsterbilen Volkswagen Jetta ble produsert, da den ble fulgt opp av en ny generasjon Golf. Jetta-navnet forsvant her, og sedan-varianten av Golf ble istedet hetende Vento. Året 1991 er dermed viktig for Volkswagen med tanke på overgangen fra 1980-tallets kantete biler. Denne reformen spesifikt begynte i 1988, med redesignet av Passat for å skape en ny bil. I 1990 fulgte en redesign av Polo, og også den ble rundere og fikk et mer moderne preg. Til slutt fulgte samtlige modeller etter.

Andre bilmerker som eies av Volkswagen-konsernet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Financial Tinmes – dybdebilag 25. juli 2009.
  2. ^ Adam Tooze: "The wages of destruction: The making and breaking of Nazi economy", Allen Lane, 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Volkswagen – bilder, video eller lyd

Norske klubber (for distriktslag, se hovedklubb)[rediger | rediger kilde]