Sava

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sava

Kart over Sava

Land Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia
Lengde 990 (inkludert Sava Dolinkakm
Nedbørfelt 95 719 km²
Middelvannføring 1 722 /s
Start Planica i Slovenia (som Sava Dolinka)
Munning Samløp med Donau ved Beograd
Sideelver
  – Høyre

Sora, Ljubljanica, Krka, Kupa, Una, Vrbas, Ukrina, Bosna, Tolisa, Tinja, Drina, Kolubara
  – Venstre Savinja, Sotla, Lonja-Trebež, Veliki Strug, Orljava, Bosut, Jarcina

Sava (serbisk: Сава – Sava, tysk: Save eller Sau, ungarsk: Száva) er en elv i Sørøst-Europa, og en av de store sideelvene til Donau fra høyre. Den er 945 km lang med et nedslagsfelt på 95 719 km². Den renner gjennom fire land: Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina (utgjør den nordlige grensen) og Serbia.

Lengde[rediger | rediger kilde]

Sava har sitt utspring fra to elver, Sava Dolinka (venstre) og Sava Bohinjka (høyre), som renner sammen mellom de slovenske landsbyene Lesce og Radovljica. Herfra og til den munner ut i Donau ved Beograd i Serbia er den 945 km lang (hvorav 206 km er i Serbia). Med Sava Dolinka fra de nordvestlige alpeområdene i Slovenia er den 990 km.

Via Donau renner vannet fra Sava ut i Svartehavet, og den er den lengste sideelven til Donau fra høyre, og den nest lengste totalt, etter Tisa. Sava var en gang den lengste elven som rant innenfor Jugoslavia, men etter oppdelingen av landet i 1991 renner den nå gjennom fire land.

Utspring[rediger | rediger kilde]

Savicafossen, kilden til Savica

Den 45 km lange Sava Dolinka har sitt utspring som bekken Nadiža i Planica-dalen nedenfor Zadnja Ponca i De juliske Alpene, i en høyde på 1 222 meter nær grensen til Italia. Bekken forsvinner under jorden, og etter 5 km dukker den opp igjen i en høyde på 842 meter i Zelenci, nær Kranjska Gora. En av sideelvene her er Radovna, som renner gjennom et vakkert juv kalt Blejski Vintgar. Sava Dolinka renner videre gjennom byene Kranjska Gora, Gozd Martuljek, Jesenice, nær Bled og Lesce. Den første av en rekke vannkraftverk på elven, Moste (22,5 MW) ligger nær Žirovnica.

Den kortere, 31 km lange, Sava Bohinjka har sitt utspring ved Komarča-ryggen i en høyde på 805 meter fra undergrunnskilder fra Triglavdalen. Frem til Bohinjsjøen blir elven kalt Savica («lille Sava»), og har et 60 meter høyt fossefall («Slap Savice») ved kilden sin. Den renner så gjennom Ukanc-juvet, der man har bygget et vannkraftverk, Savica (3 MW). Videre renner den inn i Bohinjsjøen og danner små delta. Etter dette renner den videre som Sava Bohinjka og gjennom Bohinjska Bistrica, Bohinjska Bela og nær Bledsjøen, før den renner sammen med Sava Dolinka nær Radovljica.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sava munner ut i Donau i Beograd

Sava har et nedbørfelt på 95 719 km², inkludert 115 km² i nordlige områder av Albania. Middelvannføringen ved Zagreb i Kroatia er 255 m³/s, mens den ved Beograd har samlet opp 1 722 m³/s. Den blir også svært dyp, opp til 28-30 m nær landsbyene Hrtkovci og Bosut i Serbia. I Serbia blir det dannet flere store elveøyer (adas), inkludert Podgorička ada nær Provo og den 2,7 km² store Ada Ciganlija i Beograd, det mest populære feriestedet i Beograd. Øya er forbundet til høyre side av elven med tre veifyllinger som skaper en kunstig innsjø kalt Savasjøen med et areal på 0,8 km². Et annet navn på denne sjøen Beogradsjøen og den blir besøkt av opp til 350 000 personer hver sommer.

Elven har stort potensial for strømproduksjon i den øvre delen, opp mot 3,2 (inkludert sideelvene 4,7) milliarder kWh, som ikke har blitt utnyttet før de siste årene. Utenom de to allerede nevnte vannkraftverkene ligger det et tredje, Medvode (17,8 MW) nær Ljubljana. Det er også flere vannkraftverk under konstruksjon, og Boštanj-kraftverket er allerede ferdig.

Elveleiet er stort sett ikke regulert, og dette skaper til tider flom, som kan ramme så mye som 5 000 km² av svært frodig jord (Posavina, Savadalen). I 1981 og april 2006 rant Sava over og skapte flom i lavere delar av Beograd. I 1977 og 1980 ble det signert en statlig avtale om regulering av elven for å hindre flom ved å bygge nye vannkraftverk, og det er også gjort avtaler om å gjøre elven fremkommelig opp til Zagreb og om økologisk vern av elven. Tidssfristen ble satt til år 2000, men det var ikke gjort så mye siden Jugoslavia brøt sammen i 1991.

Øst for Ljubljana renner Sava gjennom et 90 km langt juv og etter dette ut på Krškosletten (Krško polje). Da Den pannoniske sjøen trakk seg tilbake vokste Sava seg lenger og lenger, og gravde ut Savagrøften (Savski rov). Sammen med de lavere delene av de bosniske sideelvene dannet den et svært flodområde. Sava er hele 680 meter bred ved Šabac (og 280 meter ved munningen) og etter dette begynner den å bukte seg, og flere ganger i historien har den endret løp. Gamle elveløp har blitt til myrområder og små tjern kalt mrtvaja (dødt vann) og starača (gammelt vann) på serbisk. Den mest kjente av disse er et av de større tjernene i Serbia, og et av de største fuglereservatene i Europa, Obedska bara.

Solnedgang over Zagreb og Sava

Sava går gjennom tre europeiske hovedsteder: Ljubljana i Slovenia, Zagreb i Kroatia og Beograd i Serbia. Selv om Ljubljana ble bygget rundt Savas sideelv Ljubljanica, ble byen større og inkluderte etter hvert landsbyer ved Sava, så Sava renner no gjennom utkanten av Ljubljana (på samme måte som Sarajevo vokste rundt elven Miljacka og etter hvert urbaniserte områder lenger vest ved elven Bosna). I både Zagreb og Beograd deler Sava gamle og nye deler av byen (Zagreb-Novi Zagreb, Beograd-Novi Beograd).

Skipsfart og trafikk[rediger | rediger kilde]

593 km av Sava er fremkommelig, fra munningen ved Donau til munningen av Kupa ved Sisak. Mindre fartøyer kan seile helt opp til Zagreb, men planer om å mudre opp elveleiet slik at også større fartøy kan komme hit er skrinlagte.

I Savadalen ligger også jernbanen og motorveien mellom Beograd og Zagreb, og olje- og gassrørledninger fra Kroatia til Serbia. På grunn av denne tunge trafikken og den tette bosetningen langs elven, er den svært forurenset, og det er gjort lite for å bedre forholdene.

Tradisjon[rediger | rediger kilde]

«Krst pri Savici» (Dåpen til Savica) er et heltedikt skrevet av den slovenske poeten France Prešeren.

Navnet Sava ble svært vanlig blant slaverne, særlig som fornavn for både kvinner og menn. Navnet på elven er riktignok ikke slavisk, det kommer fra latin, og Romerne kalte den Savus.

Politikk[rediger | rediger kilde]

I følge enkelte representerer Sava den nordvestlige grensen til Balkan, men i forbindelse med at det politiske klimaet har endret seg, har også denne grensen endret seg. Under Jugoslavia ble hele Sava (og til og med Triesteområdet i Italia) regnet som en del av Balkan. Etter oppdelingen av Jugoslavia, har derimot Slovenia og Kroatia prøvd å kvitte seg med stemplet som en balkanstat, slik at grensen ble satt langs Sava og Kupa og til Adriaterhavet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sava River – bilder, video eller lyd
  • Mala Prosvetina Enciklopedija, 3. utg. (1985), bind I (for Balkan peninsula) & III (for Sava river); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2
  • Marković, Jovan Đ. (1990): Enciklopedijski geografski leksikon Jugoslavije; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6