Isar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Isar

Kart over Isar
Kart over Isar og nedslagsfeltet

Land Tyskland, Østerrike
Lengde 295 km
Nedbørfelt 8 370 km²
Middelvannføring 175 /s
Start Karwendel
  – Høyde 1 160 moh.
  – Koord. 47°22′32″N 12°58′30″Ø
Munning Donau ved Deggendorf
  – Høyde 310 moh.
  – Koord. 48°48′13″N 12°58′30″Ø
Sideelver Amper, Loisach

Isar, nord for München

Isar er en elv i Bayern i Tyskland. Den er en sideelv til Donau og er 295 kilometer lang.

Kilden ligger ved den bayersk-østerrikske grensen i nærheten av landsbyen Mittenwald i alpene. Derfra renner elven nordover, gjennom den bayerske hovedstaden München og nordøstover til Deggendorf, hvor den møter Donau.

Byer ved elven inkluderer: Bad Tölz, Wolfratshausen, München, Freising, Moosburg, Landshut, Dingolfing, Landau og Plattling.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

De vanligste tolkningene av navnet Isar er at det er en konstruksjon av de keltiske orda ys ('rask, fossende') og ura ('vann, elv'). I følge en annen tolking kan ys forstås både som 'høy' og 'lav', en tolkning som viser til de store endringene i vannnivået i elven. I antikke bosetningsområder for kelterne kan en finne flere andre elver med liknende navn:

Det er mulig at det antikke navnet på den lavere delen av elva Donau, Ister, har samme kilde.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Isar nær Garmisch.

Isar tar i mot en god del av vannet fra Alpene, og deler av Karwendelfjellene nordøstover mot Donau og renner til slutt ut i Svartehavet via Donau. Nedslagsfeltet er om lag 9 000 kvadratkilometer. Om vinteren faller det meste av nedbøren i Alpene som snø. Dette fører til økt vannføring i elven under snøsmeltingen om våren. Elven har en middelvannføring på 175 kubikkmeter per sekund. Dette er omtrent på samme nivå som andre forholdsvis store elver i Tyskland, som Mosel, Lech eller Main.

Bortsett fra de større sideelvene Amper og Loisach, renner mange mindre elver ut i Isar, som Leutasch, Jachen, Dürrach, Dorfen, Sempt og Pfettach.

Det offisielle utspringet til Isar ligg i Hinteraudalen øst for landsbyen Scharnitz i Karwendelfjellene i Tyrol i Østerrike, med ei høyde på 1 160 m. Isar starter fra elven Lavatsch, som har sin kilde lenger sørøstover, og den bli kalt toppen av Isar. Videre får Isar vann fra Brikkarbach, som har sin kilde ved foten av det høyeste fjellet i Karwendel, Birkkarspitze og Moserkarbach. Mellom Mittenwald og Krün ligger det en demning på Isar. Vannet herfra går inn i innsjøen Walchensee, der en produserer elektrisitet. For å lage mer strøm, og hindre flom, vart det bygd et større reservoar kalt Sylvensteinsee mellom 1954 og 1959. Denne ligg 12 km sør for Lenggries, og har hindret alvorlige flommer i München, blant annet i 1979, 1999 og 2005. 2005 var første året en måtte sleppe ut vann fra innsjøen fordi toppkapasiteten var nådd, men en klarte akkurat å unngå flom i München. Etter at elven forlater de bayerske Alpene ved Bad Tölz renner Isar gjennom glasialt morenelandskap og så gjennom München-sletten. Den fortsetter deretter fra Freising mot Donaudalen. Ved munningen ved Donau er elven 312 meter over havet, og har rent ned 848 høydemeter fra utspringet til munningen.

Byer[rediger | rediger kilde]

Isar renner gjennom følgende byer:

Historie[rediger | rediger kilde]

Isar i München nær Deutsche Museum

Isar var sannsynligvis en transportåre selv i førhistorisk tid for frakt av varer fra Alpene, eller til og med Italia, mot Donau på flåter. Romerne bygde en handelsvei kalt Via Raetia fra Inndalen over Seefelderpasset og til den nordlige foten av Alpene. Byen Mittenwald ble dermed en viktig handelsby i Werdenfelser Land.

Enkelte steder bygde romerne trebroer over Isar, slik at de enklere kunne komme seg over de sterke strømmene. En av disse ble bygget på den romerske veien mellom Salzburg og Augsburg sør for dagens München. Dermed kunne en lett kontrollere trafikken langs veien og kreve avgifter. Byene München og Landshut, som oppstod i middelalderen, er direkte knyttet til brobyggingen og maktkampene og påvirkningen disse hadde på økonomien. Siden byene var i stadig vekst krevde en stadig mer tømmer og kalk, og dette førte igjen til økt kommersiell flåtedrift. På begynnelsen av 1600-tallet ble varer som middelhavsfrukt, krydder, bomull og silke fra Den venetianske marknaden i Mittenwald transportert ned Isar og Donau helt til Wien og Budapest. På 1800-tallet var den kommersielle flåtedriften på topp og om lag 8 000 flåter kom til München hvert år.

Siden middelalderen har vannmøller vært i drift på bredden av Isar. For å opprettholde en mer jevn strøm til møllene, ble det bygget små kanaler i München. Disse kanalene førte òg med seg ferskvann til innbyggerne og til flere garverier. I tillegg fylde de vollgravene rundt bymurene med vann. Hvert år skapte Isar flom i byene langs elven, og gjorde store ødeleggelser og tok livet av mange mennesker. I 1813 kollapset en bro i München under en flom, og tok livet av mer enn 100 mennesker som stod på broen og såg på flommen. Fra 1806 ble det bygget murer langs bredden av elven. Dette førte til at elven gikk raskere og gravet seg dypere ned i elveleiet. På 1920-tallet begynte man å bygge vannkraftverk, og fra 1954 til 1959 bygget man Sylvensteinspeicher for å produsere strøm og for å verne mot flommer. Dette førte mellom annet til at landsbyen Fall var lagt under vann. Når vannstanden i reservoaret er svært lav, kan man fremdeles se kirketårnet stikke ut av vannet. Bare de siste få årene har Isar delvis gått tilbake fra å være en kanal til en mer naturlig elv.

I de lavere delene av Isar, mellom Moosburg og Plattling vasket man gull i elveavleiringene på 1500- og 1600-tallet. Det gikk derimot dårlig fordi det var lite metall i elven.

Miljø[rediger | rediger kilde]

Ulveedderkopp (Arctosa cinerea) i Isardalen

Siden 1920-tallet har man brukt vannet i Isar for å produsere strøm. Dette har hatt store konsekvenser for både lokal fauna, flora og mennesker. For å gi nok vann til de 28 vannkraftverkene langs elven er nesten hele elven kanalisert og vannet er ledet om flere ganger. Like nord for Mittenwald ble all vannet i elven ledet ut i innsjøen Walchensee i 1923 for å bygge et vannkraftverk her. Siden 1990 har man latt 4 kubikkmeter per sekund strømme gjennom elven her. Byggingen av Sylvensteindemningen og de tallrike reguleringene av elven (som ble påbegynt tidlig på 1800-tallet) har endret elvens karakter. Konstruksjonen av denne demningen hindrer nå elven i å flomme over sine bredder.

For å verne den vakre Isardalen grunnla Gabriel von Seidl Isartalverein i 1902. For å oppnå dette kjøpte han 90 hektar med land fra München, og i dag er det over 330 km turstier i området.

I det siste har man prøvd å bringe Isar tilbake til sin opprinnelige form. For eksempel har man nær München gjort elveleiet bredere og bredden flatere, og man har bygget små grusøyer og nesten naturlige bukker for å sakke elvens fart. I tillegg har man gjort dikene større og bredere.

Vannkvaliteten i elven har også øket etter at man bygget renseanlegg for kloakker. Tallet på bakterier er derimot fremdeles relativt høyt. Sammen med andre byer og bosetninger langs Isar har man sett seg et mål om at bakterienivået i elven skal reduseres så meget at det skal være mulig å bade i elven. Om man klarer dette, vil München være en av få storbyer i Europa med slike muligheter. Selv om kloakkrenseanleggene fører til at bakterienivået blir sterkt nedsatt, renner det likevel mye forurenset vann ut i elven i forbindelse med kraftig nedbør.

Det er flere naturlige reservater langs Isar, mellom annet for fugler nordøst for Moosburg. Dette området er et viktig hvilested for trekkfugler. Man har funnet opp mot 260 forskjellige arter, mellom annet sjeldne arter som makrellterne og blåhals.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]