Drobeta Turnu Severin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Drobeta Turnu Severin
Drobeta Turnu Severin
Teatret i Drobeta Turnu Severin

Våpen

Land Romania Romania
Fylke Mehedinţi
Tidssone Østeuropeisk tid
Areal 68,24 km²
Befolkning 107 882 (2007)
Bef.tetthet 1 580,92 innb./km²
Høyde 50 moh
Nettside Nettside

Drobeta-Turnu Severin [uttale: dro'be.ta 'tur.nu se.ve'rin] (latin: Drobetae; ungarsk: Szörényvár; bulgarsk: Северин; serbisk: Дробета-Турн Северин) er en by ved Donaus venstre bredd, nedenfor Jernporten, i judet (fylket) Mehedinţi, Romania.

Klima[rediger | rediger kilde]

Regionens middelhavsklima gir Severin varme somrer og milde vintre. I byen trives derfor magnolia, kaukasiske nøttetrær, tempeltrær, fiken, mandeltrær og kastanje.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byens navn[rediger | rediger kilde]

Byens navn fremkommer første gang i år 22 etter Kristus. Romerne kalte byen Drobetae men senere ble det endret til Turnu Severin. En forklaring er at byen ble oppkalt etter den romerske keiseren Septimius Severus. Andre tolker Turnu Severin som en rumensk-slavisk forvanskning av ”nordlig tårn.” I 1972 ble Drobeta igjen tilføyd, for å minne om de romerske røttene.

Romerne[rediger | rediger kilde]

Ruiner av Trajanbroen

Det tårnet som enkelte mener er bakgrunnen for byens navn, ble bygget på en høyde omgitt av en vollgrav. Tårnet skulle være til minne om den romerske keiseren Septimius Severus' seiere over gallerne og markomannerne. Nær byen er ruinene av Trajanbroen over Donau, som på dette stedet er ca. 1 200 meter bred. Broen ble oppført i perioden ca. 103 til 105 etter Kristus. To av pilarene er i dag synlige ved lavvann.

Drobeta ble strategisk viktig som et krysningspunkt over Donau. Den ble regionens første urbane senter og det tredje senteret i Dacia. Under keiser Hadrian (117138) fikk stedet bystatus i 121 og den hadde et innbyggertall på ca. 14 000. Under Septimius Severus ble byen koloni i 193, noe som ga innbyggerne status som romerske borgere. Den romerske kolonien Drobeta hadde templer, en basilika, et teater, et forum, en havn og håndverkerlaug. Midt i det tredje århundret dekket byen ca. 6 kvadratkilometer og hadde et innbyggertall på nærmere 40 000.

Etter romernes retrett fra Dacia i det fjerde århundret, beholdt romerne den som et brohode inntil det sjette århundret. Byen ble ødelagt av hunnerne i det femte århundret, og gjenoppbygget av Justinian I (537565).

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Den ungarske festningen i Turnu Severin deltok i flere slag mellom det ungarske kongedømmet og valakiske voivodskaper. Disse ungarsk-valakiske krigene endte med slaget ved Posada i 1330 og byen falt deretter på rumenske hender. Rumenerne måtte deretter forsvare seg mot det osmanske riket som truet dette området av Donau. For dette formålet ble flere festninger langs elven opprustet, fra Jernporten til Calafat.

Da ungarerne angrep Oltenia og erobret Severin festning, opprettet Andreas II av Ungarn Severin Banat. Den første ban av Severin, Luca, er nevnt i 1233. På dette tidspunktet ble en ny festning oppført på ruinene av Drobeta. Festningen ble kalt Severin (Severinopolis). Den var utgangspunktet for Severin Banat, (latin: Terra Zeurino, rumensk: Tara Sverinului, Severin fylke). I 1247 tok de ungarske Johannesridderne (Cavalerii Ioaniţi) Severin som bosted og bygget Castrul Zeurini, nevnt i skriftet Diploma Cavalerilor Ioaniti i 1247. Innenfor festningens murer ble det reist en gotisk kirke. Kirken var trolig hovedkvarteret for det katolske bispesetet i Severin inntil 1502. Ridderne trakk seg tilbake i 1259. Mot slutten av det trettende århundret utkjempet kong Istvan av Ungarn fem kriger mot de bulgarske tsarene for å forsvare Severin festning.

Rumenske voivoder forsøkte også å erobre festningen en rekke ganger og noen av dem lykkes. Litovoi og Basarab I døde på festningen. Mircea den eldre opprettet Severin Banat og inngikk i 1406 en traktat med Sigismund av Ungarn der han fikk retten til Severin. Etter Mirceas død befridde Sigismund festningen som da var okkupert av tyrkerne. Deretter ble festningen returnert til Johann Huniady. Etter 1330 falt festningen i hendene på vallakiske voivoder.

Etter Konstantinopels fall i 1453, ble festningen langs Donau angrepet og forvaltningen ble flyttet til Strehaia. Etter et ødeleggende angrep i 1524 anført av Soliman var det bare ett tårn tilbake av den store festningen. Utgravinger fra 1936 avdekket noe av hvordan festningen så ut.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Etter frigjøringen fra tyrkerne som en konsekvens av Adrianopeltraktaten i 1829, ble det bestemt å gjenoppbygge byen. Et stort program ble satt i gang i 1836 og dette ble fulgt opp i 1858 ved byggingen av havnen. I 1900 var det bygget riksvei, jernbane, Carol- og Elisabetaboulevardene, jernbaneverkstedenr, skipsverft (landets største i 1914), rådhus, tre kirker og to sykehus. I 1883 ble Traian gymnas etablert. I 1841 var Severin hovedstad i fylket og i 1851 fikk den bystatus.

Vannslottet (Castelul det Apa) ble bygget i 1914. I mellomkrigstiden var Turnu Severin blant de 18 største bysentra i Romania, med gymnas (Traian Lyceum), kulturpalass med bibliotek, museum, teater, kino, korforening og universitet. Disse institusjonene fortsatte under kommunistregimet. Blant de mest bemerkelsesverdige bygningen fra denne perioden er hotel Parc, rådhuset, ungdomshuset, forretningsgården Decebal, Handelsbygningen og fonten foran kulturhuset.

I 1969 ble Turnu Severin igjen hovedstad i fylket og i 1972 ble den omdøpt til Drobeta Turnu Severin.