Tulcea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tulcea
Tulcea
Tulcea havn.

Våpen

Land Romania Romania
Tidssone Østeuropeisk tid
Befolkning 92 379 (2007)
Bef.tetthet 803 innb./km²
Høyde 30 moh
Nettside Nettside

Tulcea [ˈtult͜ʃe̯a] (på bulgarsk, russisk, og ukrainsk Тулча, Toulcha; på tyrkisk: Hora-Tepé eller Tolçu) er en by i Dobrudsja, Romania. Byen er hovedstad i Tulcea fylke.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Tulcea ligger ved Donaus (Sulinaarmen) høyre bredd 39 sjømil[1] fra elvens "nullpunkt" i Sulina. Byen er inngangsporten til Donaudeltaet, men regnes ikke selv for å tilhøre selve deltaet. Til Tulcea hører også landsbyen Tudor Vladimirescu på Sulinaarmens venstre bredd.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt i det 8. århundret før Kristus. Herodot av Halikarnassos kaller for Castrum Aegyssus; også Diodorus Siculus nevner byen. Ovid tilskriver i sitt verk Epistulae ex Ponto (brev fra Svartehavet) byens daværende navn dens dakiske grunnlegger Carpyus Aegyssus.

Tulcea har alltid vær en viktig havneby. Etter romernes erobring av byen var den hjemmehavn for den romerske norøstflåten. Romerne rekonstruerte byen, noe de gjenværende ruinene av forsvarsmurene og tårnene vitner om. Senere sto byen under vekslende herredømme. Byen tilhørte således det bysantinske riket i det 5. og 6. århundret, Bulgaria fra 6. til 10. og 12. til 14. århundret og Republikken Genova fra det 10. til 13. århundret. Undertiden tilhørte byen lokale kongeriker som det bulgarske despotiet Dobrudsja og Valakia under Mircea cel Bătrân.

I 1416 ble byen erobret av det osmanske riket og omdøpt til Hora-Tepé eller Tolçu. I det 17. århundret nevnes Tulcea av den osmanske reisende Evliya Çelebi som et bosetting med 600 hus, bebodd av valakere.

I 1807 bygde bulgarerne i Tulcea det første private sykehus på balkanhalvøya.

Den russiske armeen erobret Tulcea 11. eller 23. mars 1854 under Krimkrigen. Troppene måtte imidlertid forlate byen i juni 1854 for å delta i kamphandlingene på Krim.

Byen ble et sanjak-senter (administrasjonssenter i det osmanske riket) i Silistre Eyaleti i 1860 og tilsvarende i Tuna Valayeti i 1864.

1860 fikk Tulcea bystatus og ble fylkeshovedstad. Inntil 1878 var byen bispesete for det bulgarske eksarkat.

Etter Berlinerkongressen 1878 ble Tulcea sammen med norddobrudsja lagt til Romania. Under den første verdenskrigen var Tulcea okkupert av Bulgaria fra 1916 til 1918. Til 1940 var byens befolkning overveiende bulgarsk. Bulgarerne forlot imidlertid da byen som en følge av Craiovatraktaten under den andre verdenskrigen.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Ifølge folketellingen i 2002, har Tulcea en befolkning på 91 875 innbyggere, hvorav 91,3 % er rumenere. Forøvrig utgjør lippovanerne 2,78 % og tyrkerne 1,4 % av befolkningen. De fleste av de innfødte bulgarerne flyttet ut i samsvar med Craiovatraktaten fra 1941.

Etnisitet Tulceas befolkning 2002
Samtlige 91 875
Rumenere 83 919 (91.34%)
Lippovanere 2 560 (2.78%)
Tyrkere 1 274 (1.39%)
Sigøynere 1 260 (1.37%)
Arumenere 813 (0.885%)
Ukrainere 615 (0.669%)
Russere 569 (0.619%)
Grekere 412 (0.448%)
Andre 453 (0.493%)

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haselhorst, Dittmann: Die Donau von Kelheim zum Schwarzen Meer. ISBN 978-3-89225-586-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Aegissus i Pauly-Wissowa – originaltekst