Slovakias geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slovakias geografi
Europe location SVK.png
48°40′N 19°30′Ø
Grenser Østerrike 91 km
Tsjekkia 215 km
Ungarn 677 km
Polen 444 km
Ukraina 97 km
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

48 845 km²
48 800 km²
45 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Gerlachovský štít 2 655 m
Elva Bodrog 94 m
Landegrenser 1 524 km
Kystlinje 0 km
Klima Temperert: kjølige somre; kalde, fuktige vintre
Naturressurser brunkull; noe jernmalm, kobber og mangan; salt; dyrkbar mark
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

29%
3%
17%
41%
10% (2005 est)
Irrigert land 1,830 km² (2003 est)
Slovakia-map-norsk.png

Slovakia er et land i Sentral-Europa med fjellrike regioner i nord og flatt lavlandsterreng i sør. Landet grenser mot Polen i nord, Ukraina i øst, Ungarn i sør og Østerrike og Tsjekkia i vest, og den totale lengden på landegrensen er på 1 524 km. Det dekker et område på totalt 48 845 km² fra fjellet Beskydok i nord til landsbyen Patince i sør, fra fjellet Kremenec i øst til Moravaelven i vest. Rundt en tredjedel av dette er dyrket mark, mens skog dekker over 40 prosent av arealet.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Topografien i Slovakia

Det slovakiske landskapet defineres av to geografiske regioner, Karpatene og Den pannoniske slette. Rundt to tredjedeler av landet er i Karpatene, nærmere bestemt Vest-Karpatene. Området begynner ved Lillekarpatene i vest og fortsetter med fjellkjeden Fatra-Tatra.

En tredjedel av landet strekker seg inn på Den pannoniske slette, som er delt inn i tre deler i Slovakia. Lavlandet rundt Morava er en del av Wienbekkenet, lavlandet rundt Donau i sør er en del av Den lille ungarske slette, lavlandet i øst en del av Den ungarske slette

Elver og innsjøer[rediger | rediger kilde]

Váh er Slovakias lengste elv

Det meste av landet ligger i nedbørfeltet til Donau. Kun områdene rundt Poprad og Dunajec i nord drenerer til Wisła og Østersjøen. Grensen mellom nedbørfeltene til Donau og Wisła er en del av det europeiske vannskillet.

Donau er også den største elven i landet med en middelvannføring på 2 025 m³ i sekundet nær Bratislava. Den utgjør en del av landets grense mot Ungarn. Donaus viktigste sideelver i Slovakia er Váh, Slovakias lengste elv, Hron og Ipeľ. En annen viktig elv er Tisza som utgjør 5 km av grensen mot Ungarn i sørvest.

Veľké Hincovo pleso i Tatrafjellene

Den største naturlige innsjøen er Veľké Hincovo pleso i Tatrafjellene med et areal på 0,2 km². Det er også flere menneskeskapte sjøer, den største av disse er Oravareservoaret på 35 km².

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Slovakia er delt to i av den samme fjellrekken som deler landet. Lavlandet med Donaudalen i sørvest er det varmeste området av landet. Her kan også fuktig luft strømme nordover fra Middelhavet slik at flere dager i juli og august kan ha høy luftfuktighet. Resten av Slovakia har nesten like varme forhold om dagen, men nettene er som regel kjøligere, særlig i høyereliggende områder. Sommeren er den våteste tiden på året, men i det store og hele er Slovakia et tørt land til å være i Europa. Tordenbygene blir færre i september og oktober. Sent på høsten kan derimot nedbøren ta seg opp igjen og gi nokså grått og trist vær før vinteren kommer. Bratislava har en normal årsnedbør på 649 mm, som er representativt for store deler av landet.

Kalde luftmasser kan ofte legge seg til i dalene mellom fjellene i Karpatene, og byer som Prešov og Košice kan få tåke i flere dager på rad. I Bratislava har en derimot mer standard vinterforhold med et par svært kalde dager, men også noen milde innimellom. Høyere terreng, som Tatrafjellene, er generelt kaldere enn Donaudalen og kan få en god del snø. De høyeste toppene kan få snø allerede fra september. I det store og hele er det derimot oftere mindre skyer i fjellområdene enn lavlandet i øst.

Commons Commons finner du et atlas for Slovakia