Veddeløp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Romerne brukte hestene i veddeløp: hestene kappløp med små lette vogner etter seg. Tilskuerne veddet penger på hvem av hestene som kom til å vinne, og veddeløpene var store folkeforlystelser.

Senere ble det vanlig å ri hester i veddeløp. Engelskmennene likte så godt denne sporten at de utviklet en egen hesterase bare for veddeløp, engelsk fullblods. Dette er den raskeste hesterasen i verden, disse hestene kan løpe 60 km/t.

I Norge var det før i tiden vanlig å arrangere kappløp med vogn for gårdshester på store markeder. I Norge bruker vi fremdeles hester som minner om gårdshester i travløp, såkalt norsk kaldblods.

I dag arrangeres veddeløp med hest over hele verden. Man har veddeløp der man rir fullblodshester i full galopp på en veddeløpsbane. Noen ganger setter man opp hinder i banen som hestene må hoppe over.

Andre ganger lager man en løype i terrenget med mange hindre. Et slikt veddeløp kalles for terrengritt. Man kan også ha ritt over store avstander som varer i flere dager. Dette kalles for distanseritt.

I Norge, og i mange andre land, er det vanlig med travløp. Da kappløper hestene på en travbane med en liten lett vogn, en såkalt sulky, etter seg.

Se også[rediger | rediger kilde]