Den båndkeramiske kulturen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den båndkeramiske kulturen var en mellomeuropeisk kultur fra yngre steinalder, best kjent fra Tsjekkia, Slovakia, sørlige og vestlige Tyskland samt Nederland. Kulturgruppa forekom også i Ungarn, Østerrike, Polen og Frankrike. Den største næringsveien var skjøting av budskap, men det forekom også jordbruk.
Den båndkeramiske kulturen oppsto rundt 5500 f.Kr. i dagens Ungarn, og innebar en spredning av jordbrukskulturen mot nordvest. Bebyggelsen ble knyttet til Sentral-Europas fruktbare løsjordsområder. Kulturimpulsen nådde Belgia omkring 5200 f.Kr.
[rediger] Materiell kultur
Den mest typiske hustypen var et langhus med fast bredde, rundt seks meter. Husets lengde kunne være opp til 40 meter. I blant annet i Nederland og Tyskland har det vært gjort undersøkelser av steinalderbosetninger med opp til 50 til 100 hus. Riktignok var kun en mindre del av huset vært i bruk samtidig. Ettersom åkrene ikke ble gjødslet måtte beboerne etter noen år oppgi åkrene da de ble utarmet, og da samtidig også husene, men noen år senere (når jorda hadde kommet seg igjen) vendte de tilbake til den forlatte jorda og husene.
Et viktig redskap i den båndkeramiske kulturen var skaftehulløksen.
Keramikken kan deles inn i en eldre og en yngre gruppe. Den eldre linjebåndkeramikken har i begynnelsen innrisset ornament og dekorasjon, men den yngdre stikkbåndkeramikken har rettlinjet innstukkete bånd. Den vanligste formen, både i den eldre og den yngre gruppen, er halvkuleformet skål.
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Linear Pottery culture – bilder, video eller lyd |

