Berthold Grünfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Berthold Grünfeld
Berthold Grünfeld
Berthold Grünfeld i 1973
Født 22. januar 1932
Tsjekkoslovakia Bratislava i Tsjekkoslovakia
Død 20. august 2007 (75 år)
Norge Oslo
Ektefelle Gunhild
Yrke psykiater og sexolog

Berthold Grünfeld (født 22. januar 1932 i Bratislava i daværende Tsjekkoslovakia – nå Slovakia, død 20. august 2007 i Oslo) var en norsk lege, spesialist i psykiatri og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Han var mye brukt som sakkyndig i straffesaker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fra Bratislava til Oslo[rediger | rediger kilde]

Berthold Grünfeld var sønn av jødinnen Frederika Grünfeld. Fra han var nyfødt bodde han hos katolske fosterforeldre.

Moren ble utvist til Ungarn etter en krangel med kvinnen som leide ut rommet hennes. Berthold møtte Frederika én gang som han selv kunne huske, i 1939, da han var syv år, og hun uventet dukket opp i Bratislava. Samme år ble han sendt med Nansenpass til Norge via Berlin med tog sammen med 34 andre jødiske barn, og ledsaget av representanter for Nansenhjelpen og Kvinneligaen for fred og frihet.

Grünfeld fikk bo hos en jødisk familie i Trondheim, men etter at tyskerne i 1940 okkuperte Norge ble han overført til det jødiske barnehjemmet i Oslo. Der ble han boende inntil oktober 1942, da det ble satt i gang med arrestasjoner av jødene. Det lyktes å få Berthold og de andre barna på barnehjemmet over til Sverige hvor de ble boende fram til frigjøringen i 1945. Deretter kom han igjen til det jødiske barnehjemmet i Oslo. Denne hendelsen var utgangspunktet for den norske filmen I slik en natt fra 1958.

Det jødiske samfunnet bestemte seg for å påta seg kostnadene med hans utdanning.

Lege, sexolog, sosialmedisiner, rettspsykiater[rediger | rediger kilde]

Berthold Grünfeld ble utdannet lege i 1960, dr.med. i 1973, og har siden hatt betydningsfulle stillinger ved universitetet, bl.a. professor i sosialmedisin fra 1993. Han var spesialist i psykiatri og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Han har vært spesiallege i samlivsproblemer og sexologi ved Oslo Helseråd.

Fra 1992 til 2003 virket han fast som rettspsykiater, men også etter dette ble Grünfelds ekspertise innhentet.

Grünfeld var gjennom flere år medlem av Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere.

Selvbestemt abort, eutanasi[rediger | rediger kilde]

Grünfelds doktoravhandling handlet om kvinner og abort i Norge, og ble utgitt i januar 1973 (Legal abort i Norge: Legalt svangerskapsavbrudd i Norge i tidsrommet 1965-1971). Den fikk stor betydning for gjennombruddet av den nye norske lovgivningen om selvbestemt abort som så dagens lys da «Abortloven» av 1975 ble endret i 1978.

Han var også styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død som arbeider for aktiv dødshjelp.

Annet samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]

Grünfeld hadde et omfattende vitenskapelig forfatterskap og har hatt egne spalter i flere aviser. Han engasjerte seg blant annet i debatten om fremmedfrykt, og vakte oppsikt da han fremla en genetisk hypotese om fremmedfrykt.[1] Han drøftet også antisemittismen i samtiden, og fryktet at forståelig motstand mot israelsk politikk overfor palestinerne og en sammenknytning av president Bush' midtøstenpolitikk og Israel nørte opp om europeisk antisemittisme.[2] Han anførte også europeeres dårlige samvittighet for holocaust som paradoksalt bidragende til antisemittisme.[3]

Privat[rediger | rediger kilde]

Berthold Grünfeld møtte sin kone Gunhild i juristforeningen i 1960. De fikk tre barn. Datteren Nina Grünfeld laget i 2005 en film om farens opphav, der det kom frem at Grünfelds mor en tid hadde arbeidet som prostituert og at hun ble deportert til dødsleiren Sobibor under nazistenes jødeforfølgelser den 20. april 1942[4] i den tyskokkuperte del av Polen.

Utgivelser, bearbeidelser[rediger | rediger kilde]

  • Michael Carrera: Alt om SEX, Norsk utgave bearbeidet av Berthold Grünfeld, Oslo, 1982

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Film om Grünfeld[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ vg.no: «Som darwinist ser jeg på fremmedfrykten som DNA-styrt. Det er en del av vår genetiske utrustning»
  2. ^ Kjendis.no: «Israel kan bli blandet opp i dette pågående prosjektet til president Bush. At han som ved et trylleslag skal skape stabilitet i Midtøsten, og at israelere og palestinere skal falle hverandre om halsen. Jeg er redd konsekvensen kan bli en oppblomstring av antisemittisme i Europa. Først Israel-hat, så jødehat.»
  3. ^ uio.no: «Voksende antisemittisme i Europa kan bunne i en overmett skyldfølelse blant europeerne overfor jødene på grunn av Holocaust. Beskyldninger mot Israel om at staten nå gjennomfører et nytt Holocaust mot palestinerne, bidrar kanskje til å dempe denne kollektive skyldfølelsen, men avslører en fantastisk mangel på perspektiv.»
  4. ^ http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/27/441564.html
  5. ^ Omtale i Aftenposten
  6. ^ Omtale på TV2 nett