Jakob Sverdrup (1919–1997)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jacob Sverdrup (født 30. november 1919, død 5. desember 1997) var sønn av professor i religionshistorie Georg Johan Sverdrup og direktør ved Nobelinstituttet fra 1. januar 1978. Han ble cand.philol. i 1946 og begynte deretter som konsulent i Utenriksdepartementet, hvor han var til 1949, da han ble knyttet til Arbeiderbladet, først som London-korrespondent, men fra 1952 som utenriksjournalist, senere utenriksredaktør.

Fra 1963 var han universitetslektor i historie ved Universitetet i Oslo, siden ble han førsteamanuensis, en stilling han hadde til han begynte som direktør ved Nobelinstituttet. Da hadde han allerede vært knyttet til instituttet som konsulent fra 1968. Jakob Sverdrup skrev også flere bøker og var aktiv som oversetter. Han var sammen med Edvard Bull og Arne Kokkvoll medredaktør for Arbeiderbevegelsens historie i Norge, som kom ut i 1985. Han skrev også 4. bind i Norsk utenrikspolitikks historie

Til hans 70-årsdag ble det laget et festskrift til ham: Historiker og veileder – festskrift til Jakob Sverdrup av Trond Bergh og Helge Ø. Pharo (red.). – Oslo  : Tiden , cop. 1989 – 319 s. – ISBN 82-10-03243-7

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • Milovan Djilas: Samtaler med Stalin / Oversatt av Jakob Sverdrup. – Oslo  : Gyldendal , 1962
  • Roger Manvell og Heinrich Fraenkel: Juli-sammensvergelsen: Attentatet mot Hitler i 1944 og mennene bak det Oversatt av Ellen og Jakob Sverdrup. – Oslo  : Aschehoug , 1965 – 187 + upaginerte sider

Kilder[rediger | rediger kilde]