FNs klimapanel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Nobels fredspris
2007

FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988. FNs klimapanel blir tildelt Nobels Fredspris for 2007. I komiteens begrunnelse heter det: «I flere rapporter har panelet advart mot skadevirkningene, men de har også foreslått hva som kan gjøres for å begrense dem.»

Innhold

[rediger] Formål

IPCCs oppgave er å objektivt og åpent å vurdere den beste naturvitenskaplige, tekniske og samfunnsøkonomiske informasjon om klimaendringer som er tilgjengelig i verden. IPCCs vurderinger er basert på arbeid utført av forskere og eksperter fra alle verdensdeler. IPCC gjennomfører ingen forskning selv. Vurderingene gjelder observasjoner av klima, årsakene til og potensielle effekter av klimaendringer, samt muligheter til å begrense disse effektene.

[rediger] Organisering og arbeidsform

Bare land som er medlemmer av enten WMO eller UNEP kan være medlemmer av FNs klimapanel. IPCC har disse hovedgruppene:

[rediger] IPPC Panel

Panelet møtes i plenumsmøter om lag en gang i året. De kontrollerer organisasjonens struktur og prosedyrer. Det er satt sammen av vitenskapsmenn med passende kompetanse utpekt av regjeringene og av organisasjoner, men bare representanter for regjeringene kan delta. Organisasjonsrepresentanter kan være observatører, men man må være invitert for å kunne delta. På møtet i 2003 deltok 350 personer.

Panelet engasjerer flere hundre forskere og vitenskapsmenn som setter sammen tilgjengelig informasjon om klimaendringer og global oppvarming til rapporter.

[rediger] Byrå

Byrået består av ledere og nestledere i organisasjonen og har 30 medlemmer.

[rediger] Ledere

IPPCs ledere har siden starten vært:

[rediger] Sekretariat

IPCCs sekretariat holder til hos Verdens meteorologiorganisasjon i Geneve i Sveits.

[rediger] Arbeidsgrupper

Arbeidsgruppene har to ledere, en fra utviklede land og en fra utviklingsland. I tillegg har hver gruppe en enhet for teknisk støtte. IPCC har tre arbeidsgrupper og en Task Force:

  • Arbeidsgruppe 1 vurderer vitenskapelige forhold ved klimasystemene og klimaendringene. Sekretariatet er hos NOAA i USA.
  • Arbeidsgruppe 2 vurderer sårbarheten til sosialøkonomiske og naturlige systemer for klimaendringer, negative og positive konsekvenser av klimaendringer og muligheter for tilpasning til dem. Sekretariatet er hos Met Office i Storbritannia.
  • Arbeidsgruppe 3 vurderer muligheter for å begrense klimagassutslipp og andre forhandling knyttet til klimaendringer. Sekretariatet er hos National Environmental Assessment Agency i Nederland.
  • Task Force on National Greenhouse Gas Inventories koordinerer nasjonale målinger, kalkulasjoner og kontroll av klimagassutslipp. Sekretariatet er hos IGES i Japan.

[rediger] Rapporter

IPCCs rapporter utgjør det viktigste vitenskapelige grunnlaget for politiske beslutninger i klimakonvensjonen. Klimapanelet la fram sin første hovedrapport, First Assessment Report (FAR), i 1990, med en klar advarsel om følgene av menneskeskapt global oppvarming. IPCCs andre hovedrapport (SAR) kom i 1995 og utgjorde en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for Kyotoprotokollen fra 1997. I tredje hovedrapport (TAR) fra 2001 er konklusjonen at temperaturen kan stige med mellom 1,4 og 5,8°C innen 2100. Den fjerde rapporten (AR4) kom i 2007.

[rediger] Fjerde hovedrapport

IPCCs fjerde hovedrapport ble publisert i 2007. Rapporten fra IPCCs arbeidsgruppe 1 ble lagt frem 2. februar 2007 og er oversatt til norsk[1]. Konklusjonene bekrefter i hovedsak tidligere rapporter. Hovedpunktene er:

  • At det skjer en oppvarming av klimasystemet er hevet over tvil.
  • Hoveddelen av den observerte økningen i verdens gjennomsnittstemperatur siden midten av 19-hundretallet skyldes svært sannsynlig den observerte økning av menneskeskapte drivhusgasser.
  • Høyere temperaturer og stigning i havnivå vil fortsette i århundrer, uavhengig av hvor mye menneskene reduserer sine utslipp.
  • Sannsynligheten for at denne oppvarmingen skyldes naturlige klimaprosesser alene er mindre enn 5%.
  • Verdens temperatur vil stige med et sted mellom 1,1 og 2,9°C for det mest optimistiske utviklingsløp, og mellom 2,4 og 6,4°C for det mest pessimistiske utviklingsløp for dette århundret og at:
    • Havnivået vil sannsynligvis stige mellom 18 og 59cm.
    • Det er mer enn 90% sannsynlig med en økning i hyppigheten av hetebølger og kraftige regnfall.
    • Det er mer enn 66% sannsynlig med en økning i hyppigheten og intensiteten av alvorlig tørke, tropiske sykloner og stormflo.
  • Både tidligere og fremtidige menneskelige utslipp av drivhusgasser vil fortsette å bidra til oppvarming og stigning i havnivå i mer enn ett tusenår.
  • Globale atmosfæriske konsentrasjoner av karbondioksid, metan og nitrogenoksidhar økt markant som et resultat av menneskelig aktivitet siden 1750 og er nå langt over før-industrielle verdier over de siste 650 000 år.

Rapportene fra arbeidsgruppe 2 og 3 er planlagt ferdigstilt henholdsvis i tidlig april og tidlig mai 2007. Den fjerde sammenstillingsrapporten er planlagt å være ferdig i siste kvartal 2007.

[rediger] Kilder

[rediger] Eksterne lenker

Nobels fredsprisvinnere (2001- )

Kofi Annan / De forente nasjoner (2001) • Jimmy Carter (2002) • Shirin Ebadi (2003) • Wangari Maathai (2004) • Det internasjonale atomenergibyrået / Mohamed ElBaradei (2005) • Grameen Bank / Muhammad Yunus (2006) • FNs klimapanel / Al Gore (2007)

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/FNs_klimapanel»
Personlige verktøy