Dosent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dosent (av latin docere, undervise, fra tysk Dozent over dansk docent) er en tittel på en innehaver av et dosentur, som er en forsknings- og undervisningsstilling ved universiteter og høyskoler. Dosent kan også være en tittel som er knyttet til vedkommendes vitenskapelige kompetanse. I Skandinavia har tittelen dosent tradisjonelt vært brukt om en stilling eller tittel under professor, men over dagens førsteamanuensisstilling, tilsvarende professor extraordinarius på kontinentet og Reader i Storbritannia, også betegnet «professor uten lærestol». I Norge gikk tittelen dosent ut av bruk i 1985, da alle dosenter fikk professortittel. Etter 2006 har tittelen dosent vært brukt i Norge om den tidligere undervisningsdosent-stillingen, innført i 2003, som ikke er sammenlignbar med den tradisjonelle bruken av tittelen.

Danmark[rediger | rediger kilde]

Dosent (dansk: docent) er en stilling plassert mellom universitetslektor (førsteamanuensis) og professor. Dosentstillingen tildeles som regel lektorer som har hatt en vesentlig vitenskapelig produksjon på internasjonalt nivå og som gjerne har ytt en særlig innsats innen sin institusjons undervisning.

Norge[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell bruk av dosenttittelen i Norge (frem til 1985)[rediger | rediger kilde]

Tidligere var det som regel bare en professor ved hvert institutt ved norske universiteter. Vitenskapelig ansatte med tilsvarende kompetanse hadde tittelen dosent. Det var likevel et noe større krav til faglig bredde for professorer, mens dosenter kunne ha en noe smalere faglig innretning. Det ble i regelen forventet en noe større vitenskapelig produksjon fra professorer, men personer i dosentstilling kunne likevel i mange tilfeller være bedre kvalifisert enn innehaveren av professoratet. Den eneste muligheten til å bli professor var å søke på ledige professorater, som det var få av, og det kunne gå lang tid mellom hver gang de ble ledige.

Tittelen dosent bortfalt ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene i Norge i 1985, da alle dosenter fikk professortittel.

Den tradisjonelle ordningen i Norge tilsvarte ordningen i Danmark.

Den norske dosenttittelen kunne oversettes til engelsk både som Professor og Reader, evt. brukte man den direkte engelske oversettelsen Docent, men dette ordet kan bety mange ting på engelsk.

Nåværende bruk[rediger | rediger kilde]

Høgskoledosent[rediger | rediger kilde]

Dosenttittelen eksisterte ved regionale høyskoler i formen høgskoledosent, som primært var en høyere undervisningsstilling. I motsetning til dosenttittelen ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene ble denne tittelen ikke avskaffet i 1985. Da professor-tittelen ble innført ved høyskolene ble høgskoledosenter innplassert under professorer i hierarkiet. Høgskoledosenter fikk på 1990-tallet mulighet til å søke om personlig opprykk til professor etter kompetanse. Det finnes fortsatt noen få personer med tittelen høgskoledosent.

Undervisningsdosent/dosent – opprykksstilling fra førstelektor[rediger | rediger kilde]

Stillingen undervisningsdosent ble vedtatt innført som stillingstittel i 2003. I 2006 ble tittelen bestemt endret til bare dosent og det ble vedtatt innført en opprykksordning fra førstelektor.[1]

Opprykket til undervisningsdosent/(ny type) dosent bygger i større grad på undervisningsmessige kvalifikasjoner, og er et alternativ til opprykk til professor, som tradisjonelt bygger utelukkende på vitenskapelige kvalifikasjoner.[2] Tilsvarende bygger opprykk til førstelektor i stor grad på undervisningsmessige kvalifikasjoner, mens opprykk til førsteamanuensis bygger på doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Titlene førstelektor og undervisningsdosent/(ny type) dosent er mest brukt ved høyskolene og de nye universitetene, men kan i prinsippet brukes ved alle lærestedene. Ved de etablerte universitetene, som Universitetet i Oslo, er likevel hovedregelen at undervisningen skal være forskningsbasert, slik at faste stillinger normalt ikke vil lyses ut som dosentstillinger. Det kan likevel tenkes at fast ansatte på universitetslektor- og førstelektornivå vil kunne kvalifisere seg for opprykk til dosent.

(Undervisnings)dosentstillingen fra 2003 er ikke en videreføring av den tradisjonelle universitetsstillingen som dosent som ble avskaffet i 1985, men har mer til felles med høgskoledosentstillingen.

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige er dosent (svensk: docent) en akademisk tittel som kan tildeles etter 4 års heltidsforskning etter doktorgrad. Å være dosent er ikke et «yrke», men en vitenskapelig kompetansemarkering som gir rett til å undervise og veilede på alle nivåer på universiteter og høyskoler, og å være opponent og komitémedlem i doktorgradskomitéer. En dosent kunne i Sverige tidligere være ansatt med stillingstittelen dosent, eller være «antatt som ulønnet dosent», og tilsvarer da den tyske Privatdozent-ordningen. Dosenter er i dag som regel ansatt ved institusjonen hvor de er dosenter (evt. er de emeriterte), men ikke som dosenter, men vanligvis som universitetslektor eller høyskolelektor (førsteamanuensis). Dosenttittelen beholder man på livstid, med unntak av de som utnevnes til professorer, som ikke lenger anvender tittelen.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

I Tyskland brukes dosent (tysk: Dozent) som en generisk betegnelse på enhver som underviser innen høyere utdannelse, dvs. om alt fra professorer til innleide timelærere. Ordet inngår også i stillingen privatdosent (Privatdozent), som er en person som har fullført habilitasjon og som har rett til å undervise ved et universitet, men uten å være fast ansatt som professor.

Sveits[rediger | rediger kilde]

I Sveits er dosent (tysk: Dozent) den vanligste stillingsbetegnelsen på faste vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler. Tittelen professor brukes som ærestittel og tildeles særlig fortjente forskere. Det skilles mellom hauptamtliche Dozenten, dvs. dosenter i fulltidsstilling, og nebenamtliche Dozenten, dosenter i deltidsstilling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/Regler-for-opprykk-fra-forstelektor-til-dosent/
  2. ^ «Krav til kompetanse for professoropprykk – veiledende retningslinjer for nasjonale bedømmelseskomiteer i samfunnsvitenskap
». Universitets- og høgskolerådet. 2002. Arkivert fra originalen 2011-09-19
. Besøkt 2011-09-19
 .