Dosent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dosent (av latin docere, undervise, fra tysk Dozent over dansk docent) er en tittel på en innehaver av et dosentur, som er en forsknings- og undervisningsstilling ved universiteter og høyskoler. Dosent kan også være en tittel som er knyttet til vedkommendes vitenskapelige kompetanse. Tittelen dosent som brukt i Skandinavia tilsvarer omtrent den britiske tittelen Reader.

Danmark[rediger | rediger kilde]

Dosent (dansk: docent) er en stilling plassert mellom universitetslektor (førsteamanuensis) og professor. Dosentstillingen tildeles som regel lektorer som har hatt en vesentlig vitenskapelig produksjon på internasjonalt nivå og som gjerne har ytt en særlig innsats innen sin institusjons undervisning.

Norge[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell bruk av dosenttittelen i Norge (frem til 1985)[rediger | rediger kilde]

Tidligere var det som regel bare en professor ved hvert institutt ved norske universiteter. Vitenskapelig ansatte med tilsvarende kompetanse hadde tittelen dosent. Det var likevel et noe større krav til faglig bredde for professorer, mens dosenter kunne ha en noe smalere faglig innretning. Det ble i regelen forventet en noe større vitenskapelig produksjon fra professorer, men personer i dosentstilling kunne likevel i mange tilfeller være bedre kvalifisert enn innehaveren av professoratet. Den eneste muligheten til å bli professor var å søke på ledige professorater, som det var få av, og det kunne gå lang tid mellom hver gang de ble ledige.

Tittelen dosent bortfalt ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene i Norge i 1985, da alle dosenter fikk professortittel.

Den tradisjonelle ordningen i Norge tilsvarte ordningen i Danmark.

Den norske dosenttittelen kunne oversettes til engelsk både som Professor og Reader, evt. brukte man den direkte engelske oversettelsen Docent, men dette ordet kan bety mange ting på engelsk.

Høgskoledosent[rediger | rediger kilde]

Dosenttittelen eksisterte ved regionale høyskoler i formen høgskoledosent, som primært var en høyere undervisningsstilling. I motsetning til dosenttittelen ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene ble denne tittelen ikke avskaffet i 1985.

Undervisningsdosent/dosent – opprykksstilling fra førstelektor[rediger | rediger kilde]

Stillingen undervisningsdosent ble vedtatt innført som stillingstittel i 2003. I 2006 ble tittelen bestemt endret til bare dosent og det ble vedtatt innført en opprykksordning fra førstelektor.[1]

Opprykket til førstelektor og ny type dosent bygger på undervisningsmessige kvalifikasjoner, og er et alternativ til opprykk til stillinger som førsteamanuensis og professor, som bygger utelukkende på vitenskapelige kvalifikasjoner. Titlene førstelektor og undervisningsdosent/(ny type) dosent er mest brukt ved høyskolene, men kan i prinsippet brukes ved alle lærestedene. Ved universitetene er likevel hovedregelen at undervisningen skal være forskningsbasert, slik at faste stillinger aldri vil lyses ut som dosentstillinger. Det kan likevel tenkes at fast ansatte på universitetslektor- og førstelektornivå vil kunne kvalifisere seg for opprykk til dosent.

Denne (undervisnings)dosentstillingen er en videreføring av høgskoledosent-stillingen, og ikke av den tradisjonelle dosentstillingen (ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene) i Norge.

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige er dosent (svensk: docent) en akademisk tittel som kan tildeles etter 4 års heltidsforskning etter doktorgrad. Å være dosent er ikke et «yrke», men en vitenskapelig kompetansemarkering som gir rett til å undervise og veilede på alle nivåer på universiteter og høyskoler, og å være opponent og komitémedlem i doktorgradskomitéer. En dosent kunne i Sverige tidligere være ansatt med stillingstittelen dosent, eller være «antatt som ulønnet dosent», og tilsvarer da den tyske Privatdozent-ordningen. Dosenter er i dag som regel ansatt ved institusjonen hvor de er dosenter (evt. er de emeriterte), men ikke som dosenter, men vanligvis som universitetslektor eller høyskolelektor (førsteamanuensis). Dosenttittelen beholder man på livstid, med unntak av de som utnevnes til professorer, som ikke lenger anvender tittelen.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

I Tyskland brukes dosent (tysk: Dozent) som en generisk betegnelse på enhver som underviser innen høyere utdannelse, dvs. om alt fra professorer til innleide timelærere. Ordet inngår også i stillingen privatdosent (Privatdozent), som er en person som har fullført habilitasjon og som har rett til å undervise ved et universitet, men uten å være fast ansatt som professor.

Sveits[rediger | rediger kilde]

I Sveits er dosent (tysk: Dozent) den vanligste stillingsbetegnelsen på faste vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler. Tittelen professor brukes som ærestittel og tildeles særlig fortjente forskere. Det skilles mellom hauptamtliche Dozenten, dvs. dosenter i fulltidsstilling, og nebenamtliche Dozenten, dosenter i deltidsstilling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/Regler-for-opprykk-fra-forstelektor-til-dosent/