Ole Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Paus er også navnet på andre medlemmer av slekten Paus
Ole Paus
Ole Christian Paus
Ole Paus
Født 9. februar 1947 (66 år)
Oslo
Yrke Forfatter, musiker, skuespiller
Nasjonalitet Norsk
Sjanger Visesang
Instrument Sang, gitar

Ole Christian Paus (født 9. februar 1947 i Oslo) er en norsk visesanger, musiker, forfatter og skuespiller. Han var en av de sentrale skikkelsene under Visebølgen i Norge. Ole Paus er en allsidig kunstner; på 1970- og 1980-tallet ble han lagt merke til med sine ofte satiriske og samfunnsrefsende tekster, med ironiske skillingsviser i en serie plater han kalte Paus-posten og sanger som «I en sofa fra IKEA». Senere har han markert seg med en mykere og mer poetisk stil, blant annet med sanger som «Innerst i sjelen», som tolker av salmer i samarbeid med Kirkelig Kulturverksted og med barneoperaen Heksene som han skrev sammen med sin sønn Marcus Paus.

Ole Paus debuterte som visekunstner i 1970 og som forfatter året etter, etter å ha blitt oppdaget av henholdsvis Alf Cranner og Alf Prøysen. Han vant Spellemannprisen 1976 i klassen visesang for albumet I anstendighetens navn, fikk juryens hederspris under Spellemannprisen 1998 og fikk Gammleng-prisen i klassen vise i 1995. Paus har ofte samarbeidet med Ketil Bjørnstad, og bidro på platen Leve Patagonia i 1978.

Paus har hatt roller på film, og har også vært programleder for flere TV-programmer, både på TV3 og TV 2. Gjennom plateselskapet Zarepta utgav han også flere sentrale verk innen norsk jazz, blant annet Radka Toneffs to første album. Han har blitt omtalt som Norges «nasjonaltrubadur»[1] og sangen «Mitt lille land» som «den nye nasjonalhymnen».[2]

Innhold

Bakgrunn [rediger]

Slektsvåpenet for slekten Paus

Ole Paus tilhører «Skiens-grenen» av slekten Paus og er sønn av generalmajor Ole (Otto) Paus (1910–2003) og Else Corneliussen (1916–1951). Han er en av en lang rekke slektsmedlemmer med navnet Ole Paus, som også var navnet på stålgrossistfirmaet Ole Paus, som ble startet av hans oldefar i 1872. Hans bestefar var norsk generalkonsul i Wien og representant for Norsk Hydro i Østerrike-Ungarn, senere fabrikkeier i Ålesund Thorleif Paus (1881–1976), gift første gang med østerrikeren Ella Stein (1883–1971) og andre gang med grevinne Ella Moltke født Glückstadt (f. 1899).

Thorleif Paus var sønn av grosserer, fabrikkeier og bankdirektør Ole Paus og Birgitte Halvordine Schou (1848–1923), som var niese av industrimannen Christian Julius Schou og kusine til Halvor Schou. Ole Paus (1846) var sønn av kjøpmann, skipsreder og bankdirektør Christopher Blom Paus og Erasmine Ernst (fra Danmark). Christopher Blom Paus var sønn av skipsreder og proprietær Ole Paus og Johanne Plesner (gift med Henrich Ibsen i første ekteskap). Det er denne delen av Paus-familien som var i nær familie med Henrik Ibsen.[3]

Ole Paus' ste-onkel er grev Erik Moltke (af Nør). Ole Otto Paus var bl.a. fetter av Per Christian Cornelius Paus, som overtok firmaet Ole Paus, og av Lucie Paus gift med Axel Løvenskiold. Thorleif Paus var bl.a. fetter av godseier Herman Paus, Herresta (gift med et barnebarn av Leo Tolstoj), tremenning av godseier, pavelig kammerherre og greve Christopher Tostrup Paus, også Herresta, og svoger til Otto von Munthe af Morgenstierne.

På morssiden var Ole Paus' besteforeldre soussjef i Tiedemanns Tobaksfabrik og medlem av Industriforbundets hovedstyre Ragnar Corneliussen (1887–1938) og Monna Morgenstierne Roll (1891–1976), datter av høyesterettsadvokat Emil Olaf Roll og bl.a. oldebarn av Norges første regjeringsadvokat, Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre. Ole Paus er oldebarn av skolemannen Andreas Martin Corneliussen (som en tid var medeier av Nissens Pikeskole på Frogner) og gjennom ham etterkommer etter Peter Pavels Aabel. Han er grandnevø av forsvarssjef Elias Corneliussen.

Ole Paus er også etterkommer etter Jacob Aall (død 1826), eier av Borgestad gård, av stiftsoverrettsjustitiarius, lagtingspresident, direktør i Norges Bank og ordfører i Trondhjem Jacob Roll (1783–1870), av Christian Lintrup, en av Norges første leger, og av Jacob von der Lippe Parelius. Ole Paus er også i slekt med bl.a. Oda Krohg og Bokken Lasson (tremenninger til hans mormor Monna Morgenstierne Roll).

Faren vokste opp i Østerrike og flyttet til Norge som nittenåring, hvor han utdannet seg til offiser. Oles foreldre giftet seg i London i 1944, men hans mor døde da han var fire år gammel i 1951. Han har to brødre, siviløkonomen Hans Peter Cornelius Paus (f. 1945 i London) og kaptein Thorleif Fredrik Mikael Paus (f. 1957), som på 1980-tallet bl.a. var adjutant for forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen og senere har jobbet sammen med broren med revyoppsetninger, som programleder på TV og som direktør i Accenture. Motstandsmannen Kai Holst, som døde under mystiske omstendigheter i Stockholm i juni 1945, er Ole Paus' onkel.

Ole Paus har vært samboer med Henny Moan og gift med Anne Karine Strøm, Randi Heide og er nå gift med professor i medisinsk genetikk Benedicte Paus. Komponisten Marcus Paus (født 1979) er sønn av Ole Paus og Anne Karine Strøm. Han har også en sønn med Henny Moan. Han har også to adoptivdøtre med Randi Heide (Katharina Heide Paus og Madeleine Heide Paus) og to døtre med Benedicte Paus.[4]

Ole Paus vokste opp i Oslo og Trondheim. Faren var norsk militærattaché i Stockholm i noen år, men barna bodde da med sin tante og bestemor.

Ole Paus gikk på Oslo Katedralskole, og engasjerte seg som gymnasiast sterkt for riksmålssaken som formann for Katedralskolens riksmålsforening. I 1963 omtalte Aftenposten en riksmålsdemonstrasjon på Stortorvet der Paus deltok sammen med Liv Ullmann. Ole Paus uttalte i denne sammenhengen: «Jo flere nyanser et sprog har, desto rikere blir det.»[5]

Etter examen artium studerte Ole Paus filologi ved universietet.

Kunstnerisk virke [rediger]

Visekunstneren Alf Cranner var en av de første som fikk høre den unge Paus' viser, og ringte straks til sitt eget plateselskap og forlangte at de skulle gi Paus platekontrakt. 23 år gammel debuterte han med platen Der ute – der inne. Det har blitt sagt at Der ute – der inne satte standarden for norsk visekunst på 1970-tallet. Alf Cranner skrev en artikkel der han ikke la skjul på sin store begeistring for den unge visesangeren.

Ole Paus har fortalt at familien ikke ønsket at han skulle drive med musikk: «Det var en skamfølelse knyttet til musikkutøvelsen. Visesangere eksisterte ikke på den tiden. Jeg studerte og lot som jeg gjorde alt annet, men Alf sa at visene hadde verdi i seg selv. Det hadde ikke jeg tenkt på.»[6]

Albumet Garman (1972), som han spilte inn sammen med flere musikere fra Pussycats står som et tidlig høydepunkt i Paus' produksjon. Han viser her en tydelig inspirasjon fra Bob Dylan.

Alf Prøysen introduserte Paus for forlaget Tiden, og i likhet med Alf Cranner sparte ikke Prøysen på superlativene. I 1971 utkom Paus' første bok, diktsamlingen Tekster fra en trapp.

I en serie plater med tittelen Paus-posten brukte Ole Paus skillingsvisen til å kommentere samfunnsaktuelle saker på ironiske og ofte injurierende måter.

Siden 1970-tallet har Ole Paus ofte samarbeidet med Ketil Bjørnstad, og de har utgitt flere plater sammen. I 1998 utgav de også boken Reisen til Gallia, eller Det er typisk norsk å være god. Han har senere også samarbeidet mye med Jonas Fjeld. Fra 1990-tallet har Ole Paus hatt et produktivt samarbeid med Erik Hillestad og Kirkelig Kulturverksted, noe som har resultert i flere plater hvor Paus tolker salmer. Platen Salmer på veien hjem er et samarbeid mellom Paus, Mari Boine Persen og Kari Bremnes. I Det begynner å bli et liv synger Paus seks egne sanger krysset med salmer av Hans Adolph Brorson.

Om slektningen Henrik Ibsen har Ole Paus uttalt: «Jeg fascineres over blandingen av fullstendig opprører og fullstendig borgerlig i Ibsen. Han snakker både det høyborgerlige språk og det anarkistiske språk uten aksent. Imponerende!»[7]

Ole Paus har annonsert at han legger opp som plateartist etter at et siste trippelalbum blir utgitt 7. juni 2013.

Mitt lille land [rediger]

Paus' sang «Mitt lille land» har siden begynnelsen av 1990-tallet vært brukt som profilsang for TV 2, med coverversjoner av en rekke norske musikere, bl.a. Christine Guldbrandsen, Maria Solheim og Thomas Dybdahl. Fra 2008 er sangen tatt i bruk av kanalen igjen, med nye coverversjoner av blant andre Mari Boine, Anne Grete Preus, Haddy N'jie, Kurt Nilsen, DDE, Sølvguttene og Tone Damli Aaberge.

Sangen oppnådde ny popularitet etter terrorangrepene i Norge i 2011. Særlig versjonen til Maria Mena ble brukt i flere sammenhenger.

Verk [rediger]

Bøker [rediger]

  • Tekster fra en trapp (1971)
  • Det går en narr gjennom byen med ringlende bjeller (1974)
  • Endelig alene (1984)
  • Milunia (1985)
  • Hjemmevant utenfor (1994)
  • Reisen til Gallia (1998) med Ketil Bjørnstad
  • Kjære Kongen (2002)
  • Blomstene ved Amras (2004)
  • Isengaard (2006)

Revyer [rediger]

  • Ikke gjør som mora di sier (1987)
  • For fattig og rik (1988)
  • Norge mitt Norge (1991)
  • Sammen igjen (1992)

Diskografi [rediger]

Enkeltsanger [rediger]

Operaer [rediger]

Filmografi [rediger]

TV [rediger]

Priser [rediger]

Se også [rediger]

Aner [rediger]

Referanser og fotnoter [rediger]

  1. ^ Adresseavisen 18. februar 2013 s. 16 del 2
  2. ^ Verdig tilstandsrapport fra nasjonalartistene, BT.no
  3. ^ Ole Paus' tippoldefar Christopher Blom Paus var Henrik Ibsens onkel og eier av huset på Snipetorp hvor Ibsenfamilien fikk bo etter Knud Ibsens konkurs. Knud Ibsens mor Johanne ble gift med skipsreder Ole Paus, og Knud Ibsen vokste opp i Paus-hjemmet på storgården Rising etter at hans far døde på sjøen da han var spedbarn, men ble aldri formelt adoptert av Paus. Henrik Ibsens mor Marichen Altenburg var selv datter av Hedvig Christine Paus og niese av Ole Paus. Ole Paus var dermed både grandonkel og ste-farfar til Henrik Ibsen).
  4. ^ http://www.kk.no/378092/teaterdronningen
  5. ^ Aftenposten 1963.10.11
  6. ^ «Vil runde av med stil», Telemarksavisa, 05.03.2013 s. 50
  7. ^ «Herlige, selvbevisste Ibsen», Aftenposten morgen, 31.01.2006 s. 6

Eksterne lenker [rediger]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Ole Paus – sitater
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Paus&oldid=12044950»