Asle Toje
Asle Toje (født 16. februar 1974) er norsk utenrikspolitisk forsker og kommentator. Toje er fra 2011 fungerende forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt [1]. Han har markert seg i den norske samfunnsdebatten, blant annet som fast spaltist i Klassekampen og i =Oslo. Han har vært medlem av Det europeiske vitenskapsakademiets utvalg for unge forskere [2]. Toje har familierøtter fra Utsira. Han vokste opp på Byremo og i Drøbak.
I tillegg til akademiske artikler om sikkerhetspolitikk og bistandspolitikk i fagtidsskrifter, har Toje bidratt med artikler i blant annet Financial Times, Axess, Berlingske Tidende, Die Zeit og The Daily Telegraph. Asle Toje har i Dagens Næringsliv blitt kalt «en av landets mest lovende unge statsvitere».[3] Avisa Vårt Land har kalt ham «Mytekvestaren».[4].
I 2010 ble han oppnevnt i statsråd som en av medlem av regjeringens Inkluderingsutvalg hvor han var leder for dialogarbeidet.
Toje er en uttalt tilhenger av en begrenset stat, en fri markedsøkonomi, og sosial konservatisme. Han har gjort seg til talsmann for et sterkt forsvar og sterke alliansebånd i samme utenrikspolitiske tradisjon som Radosław Sikorski og Anders Fogh Rasmussen.
Innhold |
[rediger] Kontroverser
I 2009 hevdet han at Norge gikk inn i en kulturkamp, et begrep hentet fra Bismarcks forsøk på å redusere Den katolske kirkes innflytelse i 1870-årene.[5]. Han hevdet også at kulturradikalismen var i ferd med å lide nederlag i norsk offentlighet. Debatten som fulgte var til tider opphetet[6]. Toje krediteres vanligvis som opphavsmann til Kulturkamp som merkelapp på det hardere debattklimaet i Norge mot slutten av det første 2000-tiåret.[trenger referanse]
I juni 2010 var Toje involvert i en kontrovers da politisk kommentator Elin Ørjasæter[7] hevdet at Toje ved flere anledninger var blitt diskriminert i jobbsøknadprosesser ved de statlige forskningsinstituttene hvor NUPI ble nevnt ved navn. Toje avslo å kommentere disse påstandene.
[rediger] Akademisk karriere
Asle Toje tok sin utdannelse ved universitetene i Oslo og Tromsø før han tok doktorgraden i internasjonal politikk (Dr. Phil.) ved Pembroke College ved University of Cambridge i 2006. Han studerte under Kenneth Waltz da han oppholdt seg som Fulbrightstipendiat ved Columbia University 2004–2005 og vært forskningsmedarbeider ved Insititutt for Forsvarsstudier 2007–2008. I 2008 ble Toje utvalgt som gjesteforsker ved EU-ISS i 2008.
Som akademiker er Toje mest kjent for å ha videreutviklet «transatlantic bargain»-tesen hvor han argumenterer for at USAs nærvær gjennom NATO og europeisk integrasjon i form av EU utgjør et integrert kompleks.[8]. I 2010 kom han ut med boken «the European Union as a small power - after the post Cold War» [9] som høstet varme anbefalinger fra Robert Kagan som skriver:
"The great strength of Asle Toje's absorbing, detailed and much-needed study is to show what role the European Union might be expected to play under multipolarity.".
The Economist valgte boken som en av sine «Recommended Reading for the Beach» [1], og Philip Stephens i The Financial Times skriver: «In a striking analysis of foreign and security policy during the opening decade of the century, Asle Toje, a scholar at Norway’s Nobel Institute, concludes that Europe has been showing all the characteristics of a small power – or rather of a series of small powers as the limited influence of the Union co-exists with the constrained power of France, Britain and Germany.»[2]
[rediger] Bibliografi
| For de som måtte være interessert bekjenner undertegnede seg hverken til strukturell realisme eller offensiv realisme, men til neoklassisk realisme. | ||
| – Asle Toje i Minerva (tidsskrift) [3] | ||
- The European Union as a Small Power: After the Post-Cold War (London, Palgrave/Macmillan, 2010)
- America, the EU and Strategic Culture: Renegotiating the Transatlantic Bargain (London, Routledge, 2008)
- The EU, NATO and European Defence – A slow train coming, Occasional Paper, nr. 74, European Union Institute for Security Studies, 2008, s. 1-38.
- «Conceptualising Europe’s Strategic Actorness, the EU as a Small Power», Journal of European Integration, vol. 30, nr. 2, 2008, s. 199–215.
- «The Consensus‐Expectations Gap – explaining Europe’s ineffective Foreign Policy», Security Dialogue, vol. 39, nr. 1, 2008, s. 121–141.
- «The 2003 European Union Security Strategy – a Critical Appraisal», European Foreign Affairs Review, vol. 9, nr. 1, 2005, s. 117–134.
- «The first Casualty in the War against Terror, the Decline of NATO and Europe’s reluctant coming of Age», European Security, vol. 12, nr. 2, 2003, s. 78–92.
- «Ethics in Foreign Policy: Bridging the Gap between Theory and Practice», Cambridge Review of International Affairs, vol. 15, nr. 1, 2002, s. 6–9.
[rediger] Referanser
- ^ http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/institute/staff/
- ^ «European Science Foundation» Towards a European Young Academy
- ^ Dagens Næringsliv 26. juli 2008
- ^ Vårt Land 4. august 2008
- ^ «Kulturkamp, Nå»
- ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2009/07/04/580786.html
- ^ http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3712979.ece
- ^ «Renegotiating the transaltlantic bargain» i Google Books
- ^ «The EU as a small power» på amazon
| Wikiquote: Asle Toje – sitater |
| Commons: Kategori:Asle Toje – bilder, video eller lyd |
