Asle Toje
| Asle Toje | |||
|---|---|---|---|
![]() |
|||
| Født | 16. januar 1974 (39 år) | ||
| Institusjoner | Det Norske Nobelinstitutt | ||
| Område | Internasjonal politikk | ||
| Kjent for | «Transatlantic bargain» | ||
| Influert av | Kenneth Waltz | ||
|
|
|||
Asle Toje (født 16. februar 1974) er en norsk utenrikspolitisk forsker og kommentator. Toje er fra 2011 forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt. Han har markert seg i den norske samfunnsdebatten, blant annet som fast spaltist i Klassekampen og =Oslo.
Bakgrunn og akademisk karrière [rediger]
Han har familierøtter fra Utsira, og vokste opp på Byremo og i Drøbak. Toje tok sin utdannelse ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø før han tok doktorgrad i internasjonal politikk ved Pembroke College ved University of Cambridge i 2006. Han studerte under Kenneth Waltz da han oppholdt seg som Fulbright-stipendiat ved Columbia University 2004–2005, og var forskningsmedarbeider ved Institutt for forsvarsstudier 2007–2008. I 2008 ble Toje utvalgt som gjesteforsker ved European Union Institute for Security Studies (EUISS) i 2008. Han har vært medlem av Det europeiske vitenskapsakademiets utvalg for unge forskere.[1] I 2010 ble han oppnevnt i statsråd som medlem av Inkluderingsutvalget, hvor han var leder for dialogarbeidet.
Toje er en uttalt tilhenger av en begrenset stat, en fri markedsøkonomi og sosialkonservatisme. I 2009 hevdet han at Norge gikk inn i en kulturkamp, et begrep hentet fra Otto von Bismarcks forsøk på å redusere Den katolske kirkes innflytelse i 1870-årene. Han hevdet også at kulturradikalismen var i ferd med å lide nederlag i norsk offentlighet.[2] Toje har gjort seg til talsmann for et sterkt forsvar og sterke alliansebånd i samme utenrikspolitiske tradisjon som Radosław Sikorski og Anders Fogh Rasmussen. Etter eget utsagn tilhører Toje den nyklassiske realismen innen internasjonal politisk teori.[3]
Som akademiker er Toje mest kjent for å ha videreutviklet «transatlantic bargain»-tesen, hvor han argumenterer for at USAs nærvær gjennom NATO og europeisk integrasjon i form av EU utgjør et integrert kompleks.[4] I 2010 utgav han boken The European Union as a Small Power: After the Post-Cold War, som høstet varme anbefalinger fra blant andre Robert Kagan, som skrev: «The great strength of Asle Toje's absorbing, detailed and much-needed study is to show what role the European Union might be expected to play under multipolarity.»
The Economist valgte boken som en av sine «Recommended Reading for the Beach»,[5] og Philip Stephens i The Financial Times skrev: «In a striking analysis of foreign and security policy during the opening decade of the century, Asle Toje, a scholar at Norway’s Nobel Institute, concludes that Europe has been showing all the characteristics of a small power – or rather of a series of small powers as the limited influence of the Union co-exists with the constrained power of France, Britain and Germany.»[6]
I tillegg til akademiske artikler om sikkerhetspolitikk og bistandspolitikk i fagtidsskrifter, har Toje bidratt med artikler i blant annet Financial Times, Axess, Berlingske Tidende, Die Zeit og The Daily Telegraph. Asle Toje har i Dagens Næringsliv blitt kalt «en av landets mest lovende unge statsvitere».[7] Avisen Vårt Land har kalt ham «Mytekvesteren».[8]
I juni 2010 hevdet politisk kommentator Elin Ørjasæter at Toje ved flere anledninger var blitt diskriminert i jobbsøknadprosesser ved de statlige forskningsinstituttene, hvorav NUPI ble nevnt ved navn.[9] Dette skal ha vært fordi Toje hadde påtatt seg et ulønnet verv som rådgiver for Fremskrittspartiets internasjonale utvalg i 2008.[9] Han avslo å kommentere Ørjasæters påstander.
Referanser [rediger]
- ^ Humanities Spring 2009 (engelsk). European Science Foundation (2009). Besøkt 14. november 2012.
- ^ (4. juli 2009). Virkelighetsmakeri (norsk). Dagbladet. Besøkt 14. november 2012.
- ^ (8. februar 2012). En verdensorden knaker i sammenføyningene (norsk). Minerva. Besøkt 14. november 2012.
- ^ (2008). America, The EU And Strategic Culture: Renegotiating the Transatlantic Bargain. Routledge, London (engelsk). ISBN 0-415-44872-7.
- ^ Reading for the beach (engelsk). The Economist (16. august 2010). Besøkt 14. november 2012.
- ^ (9. september 2010). Europe heads for Japanese irrelevance (engelsk). The Financial Times. Besøkt 14. november 2012.
- ^ Winge, Åge (26. juli 2008): «Frps verdensmann» (norsk) – Dagens Næringsliv, s. 38.
- ^ Arntsen, Erlend Ofte (4. august 2008): «Mytekvesteren» (norsk) – Vårt Land, s. 26–27.
- ^ a b (29. juni 2010). Forskning: Frp-ere uønsket (norsk). E24.no. Besøkt 14. november 2012.
Litteratur [rediger]
- (2012). Rødt, hvitt & blått : om demokratiet i Europa. Dreyers forlag, Oslo (norsk). ISBN 82-8265-043-9.
- (2010). The European Union as a Small Power: After the post-Cold War. Palgrave Macmillan, London (engelsk). ISBN 0-230-24396-7.
- (2008). America, The EU And Strategic Culture: Renegotiating the Transatlantic Bargain. Routledge, London (engelsk). ISBN 0-415-44872-7.
- (2008). The EU, NATO and European Defence – A slow train coming. European Union Institute for Security Studies (engelsk) [Occasional Paper, nr. 74].
- Toje, Asle (2008): «Conceptualising Europe’s Strategic Actorness, the EU as a Small Power» (engelsk) – Journal of European Integration, nr. 2, s. 199–215.
- Toje, Asle (2008): «The Consensus‐Expectations Gap – explaining Europe’s ineffective Foreign Policy» (engelsk) – Security Dialogue, nr. 1, s. 121–141.
- Toje, Asle (2005): «The 2003 European Union Security Strategy – a Critical Appraisal» (engelsk) – European Foreign Affairs Review, nr. 1, s. 117–134.
- Toje, Asle (2003): «The First Casualty in the War Against Terror, the Decline of NATO and Europe’s Reluctant Coming of Age» (engelsk) – European Security, nr. 2, s. 78–92.
- Toje, Asle (2002): «Ethics in Foreign Policy: Bridging the Gap between Theory and Practice» (engelsk) – Cambridge Review of International Affairs, nr. 1, s. 6–9.
Eksterne lenker [rediger]
| Wikiquote: Asle Toje – sitater |
| Commons: Kategori:Asle Toje – bilder, video eller lyd |
