Sigurd Evensmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sigurd Evensmo
Sigurd Evensmo
Sigurd Evensmo på fangebilde tatt i tysk fangenskap 17. mars 1942.
Født 14. februar 1912
Hamar
Død 17. oktober 1978 (66 år)
Ektefelle Randi Schreiner
Yrke Journalist, forfatter
Parti AP, SF
Nasjonalitet Norsk

Sigurd Mikal Evensmo (født 14. februar 1912Hamar, død 17. oktober 1978 i Oslo) var en norsk forfatter, journalist og redaktør.

I ungdomsåra var han aktiv for Clarté og i kontakt med Mot Dag, men han meldte seg inn i AUF og arbeidet aktivt der. Han begynte som journalistlærling i Hamar Arbeiderblad og fortsatte siden som journalist i flere ulike arbeideraviser, blant annet Tiden i Arendal, Fremtiden i Drammen og på Arbeidernes pressekontor, nå Avisenes Nyhetsbyrå i Oslo, og i 1939 begynte han i Arbeiderbladet.

Under krigen var Evensmo aktivt med i motstandsarbeidet, han skrev i den illegale avisen Bulletinen, noe som førte til at han måtte gå i dekning og forsøke å flykte fra fra Norge i 1942. Evenmos forsøk på flukt skulle foregå fra Ålesund MK «Viggo», men ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden.

Fra 1953 var han sentral i redaksjonen i avisen Orientering. I periodene 1953–1959 og 1961–1963 sto han som redaktør.

Han var filmkronikør i NRK fra 1948 til 1962.

Før krigen hadde han fått gitt ut et skuespill, Konflikt i 1934. Den første romanen hans kom ut i 1945, Englandsfarere. Handlingen i boka hadde bakgrunn i Evensmos egne erfaringer fra krigen. Romantrilogien Grenseland (1947), Flaggermusene (1949) og Hjemover (1951) er et hovedverk i den norske etterkrigslitteraturen, og er en sosial og psykologisk skildring av brytningene mellom lands- og bymiljø og av en ung, intellektuell arbeidergutts utvikling i mellomkrigstida. Evensmo fikk Kritikerprisen for bøkene, og på slutten av 1970-tallet var trilogien grunnlaget for fjernsynsserien Grenseland som ble lagd av NRK. Romanene Gåten fra år null, Femten døgn med Gordona og Miraklet på Blindern kan alle katalogiseres som science fiction, og Evensmo var blant de første som skrev i denne sjangeren i Norge. Han skrev også manus til flere filmer, blant annet Line, basert på Axel Jensens roman, og Bare et liv – historien om Fridtjof Nansen.


Verk[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1945 Englandsfarere, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1946 Oppbrudd etter midnatt, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1947 Grenseland, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1949 Flaggermusene, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1951 Hjemover, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1954 Glassveggen, novellesamling (Gyldendal, Oslo)
  • 1955 Trollspeilet: streiftokt i film (Gyldendal, Oslo)
  • 1956 Østenfor vest og vestenfor øst: Jugoslavia under Tito (Gyldendal, Oslo)
  • 1956 Gåten fra år null, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1962 Femten døgn med Gordona, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1964 Feider og finter, kåseri og epistlar (Gyldendal, Oslo)
  • 1966 Miraklet på Blindern, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1967 Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år (Gyldendal, Oslo)
  • 1968 Norske forfattere i krig og fred: Den Norske forfatterforening 1940-1968: utgitt til 75-års jubileet 15. november 1968, skrevet sammen med Alex Brinchmann (Gyldendal, Oslo)
  • 1969 Vold i filmene: ett års kinoprogrammer i Norge og noen perspektiver (Gyldendal, Oslo)
  • 1970 Observasjoner, essaysamling (Gyldendal, Oslo)
  • 1971 Den nakne sannheten: sex i filmene (Gyldendal, Oslo)
  • 1974 Gyldendal og gyldendøler (Gyldendal, Oslo)
  • 1976 Inn i din tid (Gyldendal, Oslo)
  • 1978 Ut i kulda (Gyldendal, Oslo)

Dramatikk[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Biografier[rediger | rediger kilde]

  • Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll: Sigurd Evensmo – Alene blant de mange (2009) Cappelen Damm.
  • Helge Eriksen: Sigurd Evensmo – sosialist og individualist. En undersøkelse av utviklingslinjer i Sigurd Evensmos forfatterskap sett på bakgrunn av historiske og biografiske forutsetninger. (Hovedoppgave ved UiO, 1974) (Forfatteren bruker i dag navnet Helge Eriksen Bugge)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Torborg Nedreaas 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Ragnvald Skrede 
Forrige mottaker:
 Pål Sundvor 
Vinner av Gyldendals legat
delt med Finn Carling

Neste mottaker:
 Jan Jakob Tønseth