Christian Lous Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1921
Christian Lous Lange

Christian Lous Lange (født 17. september 1869 i Stavanger, død 11. desember 1938) var en norsk fredspolitiker.

Lange ble cand. mag. i 1893. I de påfølgende årene var han dels på lengre studiereiser for å lære seg språk, dels arbeidet han som lærer i Oslo. Mellom 1900 og 1910 var han sekretær ved Nobelinstituttet og Nobelkomiteen i Oslo og stiftelsens bibliotekar og forretningsfører. Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1934 og frem til han døde.

Fra 1909 var han generalsekretær ved Den interparlamentariske union, først i Bern, deretter i Brussel og til slutt i Genève. Dette embetet beholdt han helt til 1933, og det var også dette embetet som gjorde at han ble tildelt Nobels fredspris i 1921. Han er spesiell som mottaker av Nobels Fredspris idet hele hans virke i mange år dreide seg nettopp om fred, og vilkår for fredelige løsninger.

I 1919 ble han kreert til æresdoktor ved Det Kgl. Frederiks Universitet på grunnlag av sitt verk Histoire de l'internationalisme.

Han var far til utenriksminister Halvard Lange og stortingsrepresentant Carl Viggo Manthey Lange, samt etterkommer av Christian C.A. Lange, riksarkivar og av betydning for tilgang til norsk middelalderlitteratur.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Lærebok i verdenshistorie fra oldtidens slutning til vore dage (med H. Schjøth)
  • Histoire de l'internationalisme (1919) (Første del av et stort anlagt verk)
  • Lærebok i verdenshistorie (1931) (med N. Østbye)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]