Knut Løfsnes
| Knut Løfsnes | |||
|---|---|---|---|
| Født | Knut Ingolf Løfsnes 22. des. 1918[1]  | ||
| Død | 5. jan. 1996[1] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, jurist, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Trondheim katedralskole | ||
| Barn | Erik Løfsnes | ||
| Parti | Sosialistisk Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Knut Ingolf Løfsnes (født 22. desember 1918 i Namsos, død 5. januar 1996 i Bærum) var en norsk motstandsmann, politiker og første formann i Sosialistisk Folkeparti (SF). Han var med i motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig. Fra 1942 til 1945 var han ved Den norske legasjon i Stockholm og ledet dessuten etterretningsorganisasjonen XUs arbeid i Trøndelag og i Midt-Norge.
Løfsnes tilhørte kretsen rundt den venstreorienterte ukeavisen Orientering og var en av grunnleggerne av Sosialistisk Folkeparti (SF) i 1961. Han var SFs første formann fra 1961 til 1969. Av utdannelse var han jurist og var ansatt i Statens velferdskontor for handelsflåten 1951–1964. Løfsnes meldte seg ut av SF i 1970 sammen med bl.a. en annen av SFs stiftere, forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. I årene som fulgte praktiserte han som advokat til han gikk av med pensjon i 1985.
Hans internasjonale engasjement, særlig i forhold til de kommunistiske østblokk-landene under den kalde krigen, førte til at han ble overvåket i Norge i mange år. Denne overvåkningen ble bekreftet av Lund-kommisjonen etter hans død. Hans enke og fire barn fikk erstatning fra staten på grunn av dette.
Forskeren Sven G. Holtsmark har gått inn på Løfsnes' forbindelse med Øst-Tyskland (DDR) og mener han var en av DDRs viktigste kontakter i Norge og at østtysk arkivmateriale bekrefter POTs oppfatning av Løfsnes som en støttespiller for DDR i det norske politiske miljø.[2]
Knut Løfsnes er far til Inger Lise Løfsnes, Marit Løfsnes, Erik Løfsnes og Knut Løfsnes.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Arbeid for økonomisk tilbakeliggende land (sm.m. fl.), 1952
- Fornyelse i norsk politikk. Arbeidsprogram, stiftelseserklæring, prisipperklæring. Finn Gustavsen og Knut Løfsnes om SFs oppgaver, 1963
- Motstandsmann og politiker. Fra XU til SF og Kings Bay (sm.m. B. Bjørnsen), 1991
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Knut Ingolf Løfsnes, Norsk biografisk leksikon ID Knut_Løfsnes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sven G. Holtsmark, Avmaktens diplomati-DDR i Norge 1949–1973, HIFO 1999, side 304
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Artikkel om Knut Løfsnes i Norsk biografisk leksikon
- Artikkel om Knut Løfsnes i Store norske leksikon
- SV - Fra Kings Bay til Kongens bord av Frank Rossavik (2011)