Bernhard Getz
Foto: Firmaet L. Szacinski, Byhistorisk samling, Oslo Museum.
Bernhard Getz (født 21. mars 1850 i Strinda Sør-Trøndelag, død 1. november 1901 i Kristiania) var Norges første riksadvokat (1889). Bernhard Getz blir regnet som en av Norges fremste jurister og lovreformator.[1]
Innhold |
Bakgrunn [rediger]
Han var sønn av kjøpmann Anton Lauritz Getz og Anna Christine Jenssen. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole i 1868 som preseterist. Da han tok cand. jur.-eksamen i 1873 ble han innberettet til Kongen, som den eneste jurist ved siden av Anton Martin Schweigaard.
Karriere [rediger]
Etter et år som byfogd i Fredrikstad i 1874, reiste han i 1875 til utlandet med offentlig stipend. Han oppholdt seg for det meste i Leipzig for å studere strafferett og straffeprosess. Da han vendte tilbake til Norge ble han i 1876 professor i lovkyndighet, før han fylte 26 år.
Han tok den juridiske doktorgrad i 1889 ved Københavns Universitet.
Fra 1885 ledet Getz komiteen som utarbeidet en ny straffeprosesslov (vedtatt av Stortinget i 1887), og en annen komité som forberedte en ny straffelov (vedtatt av Stortinget i 1902).
I 1889 ble han landets første riksadvokat. Han hadde stillingen til sin død i 1901, men fungerte i realiteten bare i årene 1889 – 91, da han i lengre tid var permittert for å utarbeide straffeloven.
Verv [rediger]
Ordfører [rediger]
Bernhard Getz ble aldri rikspolitiker, men han var i mange år medlem av Kristiania bystyre hvor han representerte Høyre. Fra 1884 var han medlem av formannskapet, i 1889 ble han viseordfører og i årene 1891–92var han ordfører i Kristiania. Getz hadde ellers en rekke private og offentlige verv.
Nobelkomiteen [rediger]
Medlem av Nobelkomiteen fra 7. august 1897 og dets første formann fra 12. september 1900 og frem til han avgikk ved døden.
Gate [rediger]
Han har fått en liten gatestump i Oslo sentrum oppkalt etter seg, Bernhard Getz' gate, hvor blant andre Frelsesarmeens hovedkvarter, og Det norske Bibelselskap holder til. En gate i Voldsminne i Trondheim er også oppkalt etter ham.
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||
