Georg Johannesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Johannesen
Georg Johannesen
Georg Johannesen
Foto: Gisle Hannemyr
Født 22. februar 1931
Død 24. desember 2005 (74 år)
Nasjonalitet norsk
Pseudonym Guri Johns
Debut Høst i mars (roman, 1957)

Georg Johannesen (født 22. februar 1931 i Bergen, død 24. desember 2005 i Egypt) var en norsk forfatter og professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Etter å ha vært elev ved Bergen katedralskole tok han magistergraden med en avhandling om vårmotivet hos Olaf Bull. Johannesen er særlig kjent for boka Om den norske tenkemåten (1975), som Dagbladet i 2008 kåret til etterkrigstidens viktigste norske sakprosautgivelse.[1]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Høst i mars[rediger | rediger kilde]

Johannesen debuterte som forfatter i 1957 med romanen Høst i mars om to unge elskende gymnasiaster som får kjærligheten ødelagt av samfunnets normer og moral, og som hver på sin måte ender opp i det ekstreme.

Dikt[rediger | rediger kilde]

Lyrikkdebuten i 1959 med Dikt 1959 innvarslet et brudd med den sensymbolistiske lyrikken fra 1950-tallet. Samlingen Ars moriendi eller de syv dødsmåter fra 1965 spiller på den kristne troslærens sju dødssynder, men uten noe religiøst aspekt. I 1999 kom Ars vivendi, som tilsvarende refererer til de sju dydene tro, håp, kjærlighet, mot, måtehold, rettferd og klokskap. Begge samlingene er fulle av referanser til en rekke tekster fra mytologien, Bibelen og andre tekster fra oldtiden. Inspirasjonen fra Bertolt Brecht er tydelig i hans egen diktning, og han gav i 1961 ut en samling med hundre gjendiktninger av Brechts lyrikk.

Kassandra[rediger | rediger kilde]

I 1967 oppførte Det norske teatret skuespillet Kassandra, tydelig Brecht-inspirert, men også prega av revy og kabaret. Kassandra er en moderne utgave av en komedie av Aristofanes. Stykket ble anmeldt for blasfemi, men saken ble henlagt.

Samfunnssatire[rediger | rediger kilde]

Etter en lengre periode uten skjønnlitterær produksjon kom Johannesen mot slutten av 1970-tallet med tre satiriske prosabøker, Tredje kongebok, Johannes bok og Simons bok. Bøkene er skrevet i et psevdo-bibelsk språk, og alle ord og navn er kamuflert. Norge blir «Norvai» eller «landet Enn» og nordmennene «ennitter». Johannesen betraktet Bibelen som en av verdenshistoriens mest betydningsfulle [skjønnlitterære] tekster, selv om han var ateist.

Romanen om Mongstad [rediger | rediger kilde]

I 1989 ga Georg Johannesen ut sin første roman på 30 år (under pseudonymet Guri Johns, med «Etterord ved Georg Johannesen»). Romanen om Mongstad er komponert omkring Mongstad-skandalen.

Den norske tenkemåten[rediger | rediger kilde]

Georg Johannesen var en essayist med forkjærlighet for paradokser, tankesprang og retoriske sammenstillinger.

Boka åpner med Georg Johannesens debut på den politiske scene. Det skjedde i form av et opprop mot tildelingen av Nobels fredspris til Albert Schweitzer i 1954. Oppropet erklærer at tildelingen har «ingen relevans» for krig og fred eller den kalde krigen. Å gi fredsprisen til Schweitzer er derfor som å gi den til «en sliten distriktslege eller en strevsom mor». Det hører med til historien at oppropet samlet sju – 7 – underskrifter på Universitetet i Oslo.

I Den norske tenkemåten lanserer Georg Johannesen slagordet Norsk boikott av Norge som et tilsvar på parolen «Boikott Sør-Afrika» før apartheid-regimet i Sør-Afrika var falt. Johannesen framhever bl.a. Ferner Jacobsen, Damms Antikvariat, Jarlsbergost, Møllers Tran, Freia, Nidar, Solo, NSB, Hydro, Marinens hovedverft og Statens Premieobligasjonslån som egnede boikottobjekter. Siden Norge tilhører den vestlige verden, mente Johannesen at Norge bør begynne med seg selv, for Norge er følgelig et av landene som holder Afrika nede med f.eks. tollsatser, lave råvarepriser osv. og i kraft av at Norge er en alliert av USA, hvis verdensorden både Norge og verdens fattige lever under.

I boka argumenterer han også for å legge ned u-hjelp og innsamlingsaksjoner til f.eks. sultrammede fordi han betrakter denslags bare som avlat.

Den norske skrivemåten[rediger | rediger kilde]

I tillegg til en rekke dikt, de fleste av dem lavpoetiske, inneholder Den norske skrivemåten (1981) betraktninger om litteratur i Norge og analyser av en rekke norske diktere, som Herman Wildenvey, Rolf Jacobsen, Claes Gill, Arnulf Øverland, Knut Hamsun som Herman Wildenvey, Axel Jensen, Sigurd Hoel og Henrik Ibsen. Georg Johannesen var klassisist, og hele hans virke bærer sterkt preg av opplysningstidens tro på fornuft paret med kunnskap.

Den norske skrivemåten inneholder også Johannesens oppgjør med AKP(m-l), Rød Ungdom og Rødt.

Rhetorica Norvegica[rediger | rediger kilde]

Rhetorica Norvegica er Georg Johannesens lærebok for universitetet i retorikk og en innføring i metoden bak hans tenkemåte.

Forhold til kommunismen[rediger | rediger kilde]

Johannesen var kommunist og representerte i en periode Sosialistisk Folkeparti i Oslo bystyre. Derimot var han svært kritisk til AKP-ml, som han anså som et høyreekstremt parti.[trenger referanse]Hans forfatterskap var politisk preget og kritisk til sosialdemokratiets rolle og virke etter krigen, USA som ny-kolonial makt og Norges påståtte avhengighet av USA.

Kunstmaleren Georg Johannesen[rediger | rediger kilde]

Georg Johannesen var en habil kunstmaler, og arbeidet med fargerike myldremalerier, særlig på 1970-tallet, da han også var representert med et bilde på Høstutstillingen, og senere på 1990-tallet.

Død[rediger | rediger kilde]

Georg Johannesen døde den 24. desember 2005 under en feriereise i Egypt.[2]

Verker[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Lyrikk[rediger | rediger kilde]

  • 1959Dikt 59 (dikt)
  • 1961Nye dikt(dikt)
  • 1965Ars Moriendi (dikt)
  • 1966Tu fu (gjendiktning)
  • 1971100 dikt. Berthold Brecht (gjendiktning)
  • 1995Dikt i samling
  • 1999Ars vivendi

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • 1967Kassandra

Faglitteratur, essays m.m.[rediger | rediger kilde]

  • 1975Om den norske tenkemåten
  • 1975Om varelyrikk og brukslyrikk
  • 1975Om «Norges litteraturhistorie»
  • 1981Om den norske skrivemåten
  • 1987Rhetorica Norvegica
  • 1992Retorikkens tre ansikter
  • 1993Draumkvedet
  • 1994Moralske tekster
  • 1996Den første sommerfugl: bidrag til Henrik Wergelands resepsjonshistorie
  • 2000Litteraturens norske nullpunkt
  • 2003Nytt om Ibsen og andre essays
  • 2005Eksil – Om Klosterlasse og andre eksempler
  • 2006Sitater fra 50 års muntlig praksis (Red. Øyvind Rimbereid og Arnfinn Åslund)

Om Georg Johannesens forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • 1996 – Johannesens bok. Om og til Georg Johannesen (Red. Arnfinn Åslund)
  • 2001 – Bordsanger – Til Georg Johannesen på 70-årsdagen (Red. Amund Børdahl, m.fl.)
  • 2006 – Dag og Tids forfatteravis: Georg Johannesen. (Red. Svein Gjerdåker, Sissel Høisæter, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen).

Priser[rediger | rediger kilde]

Georg Johannesen ble utnevnt til statsstipendiat i 1986

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Den viktigste boka». Dagbladet. 2. august 2008. Besøkt 9. november 2008. 
  2. ^ Bergens Tidende: Georg Johannessen døde julaften

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Marie Takvam og
Gisken Wildenvey 
Vinner av Gyldendals legat
delt med Odd Winger

Neste mottaker:
 Kåre Holt og
Per Hansson 
Forrige mottaker:
 Erlend Loe
(1997) 
Vinner av Cappelenprisen
Neste mottaker:
 Gro Dahle