Axel Thallaug

Axel Thallaug
Født	15. apr. 1866; Lillehammer
Død	16. mars 1938 (71 år)
Beskjeftigelse	Politiker, advokat
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1903–1906, Hamar, Lillehammer og Gjøvik, 1903–1906); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1906–1909, Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger, 1906–1909); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1910–1912, Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger, 1910–1912); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1913–1915, Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger, 1913–1915); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1916–1918, Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger, 1916–1918); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1919–1921, Lillehammer og Gjøvik, 1919–1921); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1928–1930, Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker, 1928–1930); ordfører i Lillehammer (1896–1897); ordfører i Lillehammer (1903–1904); ordfører i Lillehammer (1920–1922) ;
Parti	Høyre
Nasjonalitet	Norge

Axel Andreas Thallaug (født 15. april 1866 i Lillehammer, død 16. mars 1938) var en norsk jurist og politiker. Han var sønn av brukseier Gulbrand Amundsen Thallaug og Marie Emilie Lysgaard.^[4]

Thallaug tok studentereksamen i Lillehammer 1884 og ble cand. jur. i 1889. Deretter hadde han flere fullmektigstillinger, før han etablerte seg med sakførerpraksis i hjembyen i 1894. Samme år ble han medlem av Lillehammer bystyre, et verv han hadde livet ut. Han var ordfører 1896–97, 1903–04 og 1920–22, samt viseordfører i 1898 og 1902. Han hadde også en rekke andre kommunale verv.^[4]

Han representerte Høyre på Stortinget i fem perioder:

Valgt for Hamar, Lillehammer og Gjøvik 1903–06; medlem av protokollkomiteen (formann 1906)
Valgt for Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger 1906–09; medlem av konstitusjonskomiteen (nestformann fra 1908)
Valgt for Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger 1910–12; nestformann i konstitusjonskomiteen
Valgt for Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger 1913–15; nestformann i konstitusjonskomiteen
Valgt for Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger 1916–18; nestformann i konstitusjonskomiteen

Videre var han vararepresentant for Lillehammer og Gjøvik 1919–21 og for kjøpstedene i Hedmark og Opland 1928–30. Han møtte da noen uker i mai 1928 og tiltrådte lønningskomiteen. Han var medlem i Lagtinget fra 1906 til 1918 (varapresident 1910–12, sekretær 1909).^[4]

Thallaug hadde tallrike verv, hvorav kan nevnes:^[4]

medlem av Lillehammer Sparebanks direksjon (1912–26)
medlem av direksjonen for Oplandske Dampskibsselskap
medlem av styret for De Sandvigske Samlinger (1901–07 og 1919–29)
medlem av direksjonen for Mesnaliens Kursted (fra 1901)
formann i Norges Banks representantskap (fra 1919)
ordfører i AS Borregaards representantskap (1923–29), styremedlem (fra 1929), viseformann (1934–38)
formann i styret for 4. krets av Den Norske Sakførerforening
medlem i Paris-delegasjonen om fredssaken i november 1904
utsending til interparlamentariske konferanser i Berlin, Brussel, Geneve og Haag
medlem av ordensrådet fra 1927 til sin død
formann i Stortingets jubileumskomite av 1914

Han var medlem av Den norske Nobelkomite fra 1931 til 1933 og varamedlem 1925–1930 og 1934–1936.^[4] Da Carl von Ossietzky 23. november 1936 ble tildelt Nobels fredspris for 1935 og Carlos Saavedra Lamas prisen for 1936 var Thallaug fungerende medlem for utenriksminister Halvdan Koht. At prisen ble tildelt en tysk pasifist og straffange fikk Adolf Hitler til å fare opp i raseri. Hitler la ned forbud mot at tyske statsborgere for «evig tid» kunne motta nobelpriser.

Thallaug var leder av den første norske speiderguttkomiteen (1910).^[5]

Han ble tildelt 7. juni-medaljen, Kroningsmedaljen og kong Haakon VIIs jubileumsmedalje og var ridder av St. Olavs Orden, av Danebrogordenen og av Nordstjerneordenen.^[4]

Han var gift med Julie Louise Augusta Prytz Thallaug,^[4] og sammen hadde de seks barn, Gulbrand Thallaug, Harald Thallaug, Haakon Thallaug, Ingeborg Thallaug Arvesen, Erik Thallaug og Anne Marie Thallaug Storvold.

Referanser

^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 707^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 880^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 708^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 707–709.
^ Nils Parelius: «Molde Guttespeiderkorps av 1910», i Romsdal Sogelags årsskrift 1983.

Eksterne lenker

(no) Axel Thallaug hos Virksomme ord
(no) Axel Thallaug i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

[hash-b44c42093e7f99511aeb95688f67b5829a4bc344-1] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 707^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-52804291f897d99db3e2f2ba29e975837a847781-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 880^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fe29565b7b7b70b2c6af19fba7bc2cc48f4cbe94-3] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 708^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 707–709.

[5] Nils Parelius: «Molde Guttespeiderkorps av 1910», i Romsdal Sogelags årsskrift 1983.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

v d r Den Norske Nobelkomites ledere, medlemmer og sekretærer
Ledere	Bernhard Getz (1900–1901) Jørgen Løvland (1901–1921) Hans Jacob Horst (1922) Fredrik Stang (1922–1941) Gunnar Jahn (1941–1943) C.J. Hambro (1945) Gunnar Jahn (1945–1966) Nils Langhelle/Bernt Ingvaldsen (1967) Aase Lionæs (1968–1978) John Sanness (1979–1981) Egil Aarvik (1982–1990) Gidske Anderson (1990) Francis Sejersted (1991–1999) Gunnar Berge (2000–2002) Ole Danbolt Mjøs (2002–2008) Thorbjørn Jagland (2009–2015) Kaci Kullmann Five (2015–2017) Berit Reiss-Andersen (2017–)
Medlemmer	Løvland (1897–1922) Lund (1897–1913) Bjørnson (1897–1906) Steen (1897–1906) Horst (1901–1931) Berner (1905–1918) Hagerup (1907–1921) Hanssen (1913–1939) Koht (1919–1942) Stang (1921–1941) Konow (1922–1924) Knudsen (1924) Mowinckel (1925–1937) Thallaug (1931–1933) Lange (1934-1938) Jahn (1937–1943) og (1945-1966) Braadland (1938–1943 og 1945-1948) Vassbotn (1939) Hambro (1940–1963) Tranmæl (1939–1963) Lange (1945–1946) Oftedal (1946–1948) Ingebretsen (1946,1947,1948) Lionæs (1949–1978) Natvig-Pedersen (1949–1965) Langhelle (1964–1967) Lyng (1964–1965) Wikborg (1965–1969) Ingvaldsen (1967–1975) Refsum (1965–1972) Rognlien (1967–1973) Sanness (1970–1981) Hovdhaugen (1973) Aarvik (1974–1990) Haugeland (1974–1984) Lindebrække (1976–1981) Germeten (1979–1984) Anderson (1982–1993) Sejersted (1982–1999) Nordli (1985–1996) Stålsett (1985–1990 og 1994-2002 og 2012-2014) Sandegren (1990) og 1993 og (1996) Kristiansen (1991–1994) Kvanmo (1991–2002) Rønbeck (1994–2011) Berge (1997–2002) Kostøl (1997) Ytterhorn (2000–2017) Mjøs (2003–2008) Furre (2003–2008) Five (2003–2017) Jagland (2009–2020) Valle (2009–2014) Reiss-Andersen (2011–) Syse (2015–2020) Jørstad (2017) Enger (2018–) Toje (2018–) Clemet (2021–) Frydnes (2021–)
Sekretærer	Christian Lous Lange (1901–1909) Ragnvald Moe (1910–1945) August Julius Casse Schou (1946–1973) Tim Greve (1974–1977) Jakob Sverdrup (1978–1989) Geir Lundestad (1990–2015) Olav Njølstad (2015–)