Portal:Andre verdenskrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kongebjorka.jpeg
Andre verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing, det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.  Les mer…
  • Aftenposten fakta er tidligere publiserte artikler som er tematisk organisert og strukturert…
  • Krigstrykksamlingen skal samle dokumenter og bilder med tilknytning til krigen i Norge 1940-1945…
  • NorgesLexi har som hovedprioriteringsområder 2. verdenskrig, særlig i Norge og i forbindelse med Norge…
  • Okkupasjonshistorisk arkiv ved Porsgrunn bibliotek har omfattende omtale fra distriktiet…
  • Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…
Danish "White Buses" in Germany WW2, possibly near Friedrichsruh.jpg
De hvite bussene var en aksjon ledet av den svenske greven Folke Bernadotte på slutten av andre verdenskrig for å redde skandinaver (dansker og nordmenn) som satt i tyske konsentrasjonsleirer. Navnet kom av at bussene som ble samlet til oppdraget, var malt helhvite. På taket, siden, foran og bak var det påmalt røde kors og svenske flagg, for at bussene ikke skulle bli tatt for militære mål, noe som også var årsaken til den hvite fargen.  Les mer…
Utmerket artikkel Utmerkede artikler   Andre verdenskrig
Slag Angrepet på Pearl Harbor
Personer Adolf Hitler · Mao Zedong · Jan Smuts · Josef Stalin
Annet Nortraship · Wolfsschanze
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler Slag Angrepet på Danmark i 1940 · Ardenneroffensiven · Felttoget i Polen i 1939 · Slaget om Frankrike · Slaget om Moskva · Slaget om Stalingrad · Slaget om Storbritannia · Slaget ved Kursk · Slaget ved Midway · Vinterkrigen
Personer Robert Brasillach · Winston Churchill · Nordahl Grieg · Gustav V av Sverige · Ingeborg Refling Hagen · Heinrich Himmler · Johan Bernhard Hjort · Per Imerslund · Haakon Lie · Carl Gustaf Mannerheim · Otto von Habsburg · Sverre Riisnæs · Claus von Stauffenberg · Julius Streicher
Annet Amerikas forente staters historie (1918–1945) · Berghof · De hvite bussene · Nasjonalsosialisme ·  Norge under andre verdenskrig · Tysklands historie (1933–1945) · Østfronten
Atlanterhavserklæringen eller the Atlantic Charter var en avtale mellom USA og Storbritannia som i åtte punkter fastsatte prinsippene for deres felles politikk under andre verdenskrig og deres felles visjon for fremtiden etter krigen. Erklæringen ble undertegnet av Storbritannias statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt om bord på den amerikanske krysseren «Augusta» utenfor Newfoundland den 14. august 1941, til tross for at USA på dette tidspunktet enda ikke var kommet med i krigen.  Les mer…
«Tirpitz», ett av de to største slagskipene i den tyske krigsmarinen, Kriegsmarine, under andre verdenskrig, oppholdt seg i Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden, fra 16. januar til 29. oktober 1942. «Tirpitz» lå strengt tatt ikke i selve Åsenfjorden, men for det meste i fjordarmen Fættenfjorden. «Tirpitz» skal flere ganger også vært på ommaling og reparasjoner i Lofjorden, en annen fjordarm av Åsenfjorden. Den vriene plasseringen inne i den trange fjorden skapte hodebry, ikke bare for allierte flyvere, men også for lokalbefolkningen og den lokale motstandsbevegelsen i Åsen og Skatval.  Les mer…
Gliwice-radiostacja.jpg
Radiosender Gleiwitz var en tysk radiosender i byen Gleiwitz (Gliwice), i Schlesien (nå i Polen). Senderen lå nær grensen til Polen og ble verdensberømt på grunn av det fingerte angrepet SS sammen med andre utførte langs grensen den 31. august som påskudd for Hitler-Tysklands angrep på Polen den 1. september 1939. Aksjonene den kvelden var organisert og planlagt av sjefen for Reichssicherheitshauptamt, Reinhard Heydrich. Den 118 meter høye sendemasten ved Gleiwitz-senderen står fremdeles og anses nå for å være verdens høyeste tretårn og den eneste gjenværende tresendemast.  Les mer…
Angrepet på Vallø var et luftangrep mot oljeraffinerietVallø i Sem kommune (dagens Tønsberg kommune) utenfor Tønsberg by i Vestfold utført av britiske bombefly mot slutten av andre verdenskrig. Angrepet begynte omkring klokka 23.25 25. april 1945 da 119 fly plutselig dukket opp: 107 fire-motors Lancaster- og tolv mindre to-motors Mosquito-fly (markeringsfly) fra Bomber Commands femte gruppe ved basen Lincolnshire i England. Raffineriet ble betydelig skadet og området rundt rasert: over 30 bolighus ble totalødelagt og tapet- og sandpapirfabrikken på halvøya utradert. 53 nordmenn og et ukjent antall tyske soldater og russiske krigsfanger ble drept.  Les mer…
Josef Mengele (født 16. mars 1911 i Günzburg i Tyskland, død 7. februar 1979 i Bertioga i Brasil) var en tysk nasjonalsosialist og lege tilknyttet SS. Under andre verdenskrig utførte Mengele ekstreme og umenneskelige eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Han klarte å flykte etter krigens slutt og bosatt seg i Sør-Amerika. Han ble derfor aldri dømt for de krigsforbrytelser som han var anklaget for.  Les mer…
Fat man.jpg
«Fat Man» var kallenavnet på atombomben som ble sprengt over Nagasaki klokken 11.02 9. august 1945 under andre verdenskrig. Bomben hadde en sprengstyrke på 88 Terajoule (tilsvarende 21 kilotonn TNT). «Fat Man» ble detonert på en høyde av 550 m over byen og ble sluppet fra en B-29 Superfortress, med navnet Bockscar, navigert av major Charles Sweeney. Den resulterte i 39 000 drepte, 25 000 skadde og at 39 % av alle bygningene i byen ble jevnet med jorden.  Les mer…
NS-barn et begrep som brukes om barn av foreldre som var aktive i Nasjonal Samling under andre verdenskrig i Norge.

Begrepets gjennombrudd

Begrepet ble først introdusert i offentligheten i 1988 av Asgeir Oldens bok Fødd skuldig,[1] som bestod av elleve intervjuer med NS-barn, alle anonyme unntatt Bente Blehr, datter av NS-ministeren Eivind Blehr.[2]

Gjennombruddet i den offentlige opinion[3] kom i 1993 med selvbiografien Gutten fra Gimle av Eystein Eggen. Boken vakte stor oppsikt og anerkjennelse.[4] Flere fremstående representanter for krigstidens norske regjering i London skrev at Eggens bok først nå dokumenterte at det var vanskelig å vokse opp som NS-barn. «En ærlig, verdifull og vekkende bok som angår alle,» skrev flyveresset generalmajor Werner Christie i Aftenposten, og slo fast at Eggens bok vinklet andre verdenskrig på en måte som historieskrivningen før hadde oversett.

Debatten om boken varte frem til femtiårsjubileet i 1995. Stortinget avga da en erklæring, på forhånd drøftet i samtlige partigrupper. NS-barna ble nevnt først i Stortingets beklagelse overfor krigsbarna. En lignende saksgang lar seg ikke påvise i noe annet tyskokkupert land, selv om problematikken etterhvert er vel kjent.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Bjørgulv Froyn gruppe viste til denne erklæringen i en debatt i 2001, og gikk der inn for Eggen som statsstipendiat. Det samme forslaget var også framsatt fra Francis Sejersted, formann i Den Norske Nobelkomite, og Ole Wilhelm Klüwer, gjennom mange år en aktiv talsmann for NS-barnas støtteforening.

NS-barn i offentlighet og litteratur

Den selvbiografiske litteraturen om emnet er sparsom, trolig grunnet «redselen for å bli gjenkjent» slik Olden skriver i forordet til sin intervjusamling. Litterært ble emnet behandlet med stor suksess av Bergljot Hobæk Haff. I 1996 skrev hun romanen Skammen, senere dramatisert og oppført på Nationaltheatret med Anne Krigsvoll i hovedrollen som Idun Hov.

Baard Herman Borge skrev sin doktoravhandling om NS-barna. Norge hadde Europas største krigsoppgjør med nesten 50.000 mennesker straffedømt for landsforræderi i historiens eneste eksempel på at alle medlemmene i et politisk parti er blitt straffet. Et påfallende funn var at de negative konsekvensene for NS-barna var like store for barn av helt passive partimedlemmer, som for barn av dem som foretok seg alvorlige lovbrudd.[5] Borge intervjuet gjennom årene nesten 500 NS-barn og fant dem som gruppe ganske lik andre nordmenn, bortsett fra at de oppfattet behandlingen av NS-medlemmene etter krigen som urettferdig.[6]

Holocaust-senteret foretok en utredning som konkluderte med at mange NS-barn ble utsatt for en rekke uformelle sanksjoner i etterkrigstiden. De ble kollektivt stigmatisert, og ifølge utdanningsminister Iselin Nybø utlyste regjeringen i 2018 et forskningsprosjekt om myndighetenes behandling av barna.[7] Få har våget å stå frem om det de ble utsatt for, men da Eli Nordvik, datter av Quislings kusine, barnebokforfatterinnen Eli Quisling Nordvik, skulle begynne på Valle skole, ble hun kalt inn på rektors kontor fordi han hadde undersøkt hennes fortid som nazist på Lillehammer den gang hun var syv år gammel - men ga henne likevel skoleplass.[8] Da Eivind Blehrs datter Bente i 1978 selv fikk en datter, var overlegen på klinikken svært uvennlig mot henne og sa til andre: «Det er dem stornazistene som bor der ute.»[9]

NS-barnet Bjørn Westlie skrev boken Fars krig og vant med den Brage-prisen for 2008. Sammen med Knut Engelskjøn oppfordret Westlie alle andre NS-barn til å beklage sine foreldres handlemåte under krigen, noe som utløste debatt, blant annet om man kan be om unnskyldning for andres handlinger, som om man var ansvarlig for disse.[6]

I mai 2015 presenterte Ingebjørg Jensen en tegneseriebok, Nazistemplet,[10] der hun tegnet fire NS-barns historier. Disse ønsket selv å stå åpent frem med navn, men etter press fra søsken, barn og barnebarn gikk de med på å forbli anonyme.[11]

Referanser

Se også

Litteratur

  • Borge, Baard H. 2002: De kalte oss naziyngel. Oslo : Samlaget
  • Eggen, Eystein 1993: Gutten fra Gimle : et NS-barns beretning. Oslo : Aschehoug.
  • Olden, Asgeir 1988: Fødd skuldig. Oslo : Samlaget.

Eksterne lenker

  Les mer…