Tungtvannsaksjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Vemork-aksjonen)
Gå til: navigasjon, søk
Tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig var rettet mot Hydros anlegg ved Vemork kraftstasjon vest for Rjukan i Telemark. Kraftstasjonen huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.

Tungtvannsaksjonen var en serie militære, allierte sabotasjeaksjoner under andre verdenskrig som hadde som mål å stoppe produksjonen og utsendelsen av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk på Vemork ved Rjukan i Telemark. Produksjonen av tungtvann hadde stor betydning for tysk atomforskning og eventuell produksjon av atomvåpen. Tungtvannsaksjonen besto av Operasjon Grouse og Operasjon Freshman, Vemork-aksjonen (Operasjon Gunnerside) og Tinnsjøaksjonen. Tungtvannsaksjonen er kjent som en av de mest vellykkede sabotasjeaksjoner under andre verdenskrig.

Vemork kraftstasjon om vinteren.

Produksjonsanlegget ved Vemork-stasjonen ble sprengt og ødelagt 27. februar 1943. Vemork-anlegget ble forgjeves bombet fra fly 16. november 1943 etter at tungtvannsproduksjonen igjen var kommet i gang. Produksjonen ble siden flyttet til Tyskland. Jernbanefergen DF «Hydro» ble senket på Tinnsjø 20. februar 1944 for å hindre utskiping av tungtvannholdig lut som ble produsert etter at fabrikken kom i gang igjen.

Operasjon Grouse og Operasjon Freshman[rediger | rediger kilde]

Horsa glidefly ble brukt i den mislykte Operasjon Freshman som krevde 41 menneskeliv.

Det første forsøket på å ødelegge fabrikken ble gjort i november 1942. Planen besto av to operasjoner, den første var å slippe lokalkjente norske fallskjermsoldater som skulle fungere som en fortropp (Operasjon Grouse). Etter dem skulle det følge en gruppe britiske ingeniørsoldater i glidefly for å angripe selve fabrikken.

Den 19. oktober 1942 ble den fire mann store gruppen fra Norwegian Independent Company no 1, senere kalt Kompani Linge, sluppet over Telemark. Fra droppunktet måtte de gå et godt stykke på ski for å komme seg til Møsvatn, hvor de skulle ta imot glideflyene. Det ble derfor planlagt slik at de hadde rikelig med tid.

Den 19. november skulle de britiske ingeniørsoldatene fra 1st British Airborne Division ankomme (Operasjon Freshman). To Halifax bombefly som tauet hvert sitt Horsa glidefly kom inn over Norge. Det første trekket sirklet over målområdet, men måtte på grunn av dårlig sikt gjøre vendereis. Over Rogaland begynte begge flyene å ise. Sleperen røk, og glideflyet styrtet sør for Lysefjorden mens trekkflyet klarte å vende tilbake til Storbritannia. Det er grunn til å tro at det andre trekkflyet også nærmet seg målområdet, men også de valgte å returnere til basen fordi de ikke fant fram. Glideren styrtet ved Helleland, lensmannsgården, innenfor Egersund, mens trekkflyet styrtet i Hæstadfjellet. Alle som var i trekkflyet omkom, mens de overlevende i glideren ble tatt med til Slettebøleiren på Bakkebø, utenfor Egersund, hvor de ble henrettet. I ettertid er det satt opp minnesmerker på Bakkebø samt en varde oppi fjellet der glideren krasjet. Av de ni overlevende fra styrten ved Lysefjorden ble fem fraktet til Grini, senere henrettet i Trandumskogen den 18. januar 1943. Fire ble fraktet til Lagård fengsel i Stavanger, der de ble torturert og henrettet 24. november. Alle de 14 overlevende fra styrten ved Helleland ble henrettet allerede neste dag. Det var ingen overlevende fra det styrtede bombeflyet. Til sammen døde 41 i denne mislykte aksjonen.[1]

Den norske Grouse-gjengen måtte deretter tilbringe en lengre ventetid på sitt skjulested på Hardangervidda. Der overlevde de i hovedsak på reinsdyr, inkludert mageinnhold som de varmet opp under tilnavnet «gørr». Dette ble supplert med smør, mel, sukker og litt poteter etter jul.[2]

Vemork-aksjonen[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av sprengningspartiet i aksjon.

Vemork-aksjonen eller Operasjon Gunnerside, var en militær, alliert sabotasjeaksjon under andre verdenskrig for å sprenge Norsk Hydros fabrikk på Vemork ved Rjukan i Telemark.

Den britiske overkommandoen var klar over at det norske bakketeamet (Grouse) fra det første sprengningsforsøket hadde overlevd, og besluttet å bygge videre på denne gruppen ved å sende inn seks nye norske fallskjermsoldater fra Norwegian Independent Company no 1. Disse landet i fallskjerm på Hardangervidda i februar 1943. De slo seg sammen med Grouse. Natt til 28. februar 1943 tok ni av dem seg fram til Våer, forserte juvet med den islagte elva Måna, og tok seg fram til fabrikken langs jernbanesporet, et område som ikke var minelagt. Mens dekningspartiet holdt vakt, trengte sprengningspartiet inn i tungtvannsanlegget og sprengte tungtvannscellene. 900 kg tungtvann (inklusive produksjonstap) ble ødelagt. De to som hadde blitt igjen i fjellet kunne da gi beskjed til ledelsen i London om at oppdraget var svært vellykket. Forpartiet ble igjen på vidda, mens sprengningspartiet gikk på ski til Sverige. Aksjonen ble gjennomført uten at sabotørene løsnet skudd.[3]

Dette blir av mange regnet som den viktigste og mest vellykkede sabotasjeaksjonen under hele andre verdenskrig. «Vi hadde flaks. Absolutt flaks, men også svært god etterretning om målet», sa lederen Joachim Rønneberg 70 år etter. Rønneberg visste ingenting om tungtvann da de utførte oppdraget; først etter nyheten om atombombene over Hiroshima og Nagasaki forsto han betydningen av oppdraget.[4] Professor Olav Njølstad tviler på at tungtvannet innenfor krigens varighet ville hatt noen militær betydning. Tyskerne ville neppe klart å utvikle en atombombe i løpet av krigen, men etterretningsbildet var uklart og de allierte hadde grunn til å være bekymret.[5]

Etter et par måneder ble produksjonen satt igang igjen, og da de allierte fikk nyss om dette, planla de et nytt angrep. I november 1943 gikk 143 B-17 bombefly løs på anlegget, men minst 600 av de totalt 711 bombene bommet radikalt. Dette stoppet allikevel produksjonen en liten stund.

Ikke alt tungtvann var tapt for tyskerne. Det resterende tungtvannet ble transportert til Mæl fergekai under streng bevoktning for transport med jernbanefergen D/F «Hydro» over Tinnsjøen til jernbaneforbindelse med resten av Norge. Motstandsfolk fra Hjemmefronten lette etter en mulighet til å hindre at tyskerne fikk sendt resten av tungtvannet til Tyskland, og de fant ut at fergen var et svakt punkt i sikkerheten.

Tinnsjøaksjonen[rediger | rediger kilde]

DF «Hydro» ved Mæl fergekai ved Tinnsjøen

Tinnsjøaksjonen eller senkingen av D/F «Hydro» var en militær sabotasjeaksjon der den sivile jernbanefergen DF «Hydro» ble senket på Tinnsjø 20. februar 1944 for å hindre utskiping av tungtvannholdig lut som ble produsert etter at tungtvannsfabrikken på Vemork kom i gang igjen etter sprengningen. 14 nordmenn og 4 tyskere omkom. Fergen sank ved Rudsgrend og ble liggende på 440 meters dyp. Ved riksvei 37 (Tinnsjøveien) er det satt opp en informasjonstavle ved stedet der fergen sank.

Det er blitt gjennomført en stor undersøkelse av vraket i nyere tid. Man ønsket å sjekke om tønnene som overlevde sprengningen av fergen, fortsatt inneholdt tungtvann etter over 60 år på bunnen av Tinnsjøen. Man greide å heise opp et fat, nummer 26, fra lasten på fergen. Det viste seg at den inneholdt kalilut med en konsentrasjon på 2,6 vekt-% tungtvann[6]. Kalilut er utgangspunktet for destillasjonsprosessen som benyttes for å produsere tungtvann. Det var destillasjonsanlegget som ble ødelagt i sabotasjeaksjonen på Vemork.

D/F Ammonia er søsterskip til D/F Hydro. Den ligger ved Mæl, har vært under restaurering de siste årene, men er åpen for publikum.

Deltakerne i aksjonene[rediger | rediger kilde]

Knut Haukelid (til venstre), Joachim Rønneberg, Jens Anton Poulsson og Kasper Idland mottar kong Haakon ved premieren på filmen Kampen om tungtvannetKlingenberg kino i Oslo 5. februar 1948. [7]


Agenten på innsiden av tungtvannsfabrikken
Einar Skinnarland
Grouse/Swallow
Jens-Anton Poulsson (leder av Operasjon Grouse)
Arne Kjelstrup (nestkommanderende)
Knut Haugland (radiotelegrafist)
Claus Helberg
Gunnerside
Joachim Rønneberg (leder av Operasjon Gunnerside)
Knut Haukelid
Fredrik Kayser
Kasper Idland
Hans Storhaug
Birger Strømsheim
(Leif Tronstad) (i Storbritannia, planlegger)
Tinnsjøaksjonen
Knut Haukelid («Bonzo»)
Rolf Sørlie (fra den lokale motstandsbevegelsen)
Einar Skinnarland (radiooperatør)
Knut Lier-Hansen (Milorg)
Gunnar Syverstad (laboratorieassistent på fabrikken)
Kjell Nielsen (transportleder på fabrikken)
(«Larsen») (ingeniør på fabrikken)
(NN) (skaffet tilveie bil og var sjåfør)

Filmer og serier[rediger | rediger kilde]

Det er spilt inn to kinofilmer om tungtvannssabotasjen på Vemork: den norsk-franske, delvis dokumentariske spillefilmen Kampen om tungtvannet fra 1948 og det britiske actioneventyret Heltene fra Telemark (The Heroes of Telemark) fra 1965. I den norsk-franske versjonen er det flere av skuespillerne som spiller seg selv. I 2015 viste NRK den historiske dramaserien Kampen om tungtvannet, som også tok for seg det tyske atomprogrammet. Sabotasjeaksjonen er nevnt i utallige dokumentarer om andre verdenskrig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskning.no: Tungtvannsaksjonen som mislyktes.
  2. ^ Poulsson, Jens-Anton (2012). «Opptakten». Tungtvannssabotasjen. Oslo: Nova Forlag. s. 114, 116, 120–123, 125. ISBN 978-82-8281-0333-3 . 
  3. ^ Aftenposten, 24.2.2013, s. 22-23.
  4. ^ Aftenposten, 24.2.2013, s. 22-23.
  5. ^ Aftenposten, 24.2.2013, s. 22-23.
  6. ^ NRK (1993). «Dokumentar: Hydros Hemmelighet». NRK. Hendelsen inntreffer 0:56:30. 
  7. ^ «DigitaltMuseum: Klingenberg kino, interiør, foajé, premi...». DigitaltMuseum. Besøkt 25. februar 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Knut Haukelid (1953). Kampen om tungtvannet. Oslo: Essforlagene. 
  • Thomas Gallagher: Assault In Norway: Sabotaging the Nazi Nuclear Program – Harcourt Brace Jovanovich, New York, 1975
  • Jens-Anton Poulsson: Aksjon Vemork : vinterkrig på Hardangervidda – Gyldendal, Oslo, 1982
  • Jomar Brun (1985). Brennpunkt Vemork, 1940-1945. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200068641 (h.) . 
  • Richard Wiggan: Operation Freshman : The Rjukan heavy water raid 1942 – Kimber, London, 1986
  • Dan Kurzman: Blood and Water – Henry Holt, New York, 1997
  • Ray Mears: The real heroes of Telemark – Hodder & Stoughton, London, 2003
  • Jostein Berglyd: Operasjon Freshman : Forløp og etterspill – Vigmostad & Bjørke, Bergen, 2005
  • Jens-Anton Poulsson: Tungtvannssabotasjen – Orion, Oslo, 2006
  • Rune Borgan Isaksen: I sabotørenes fotspor ESMA Forlag, Lalm, 2010
  • Gunnar Myklebust: Tungtvannssabotøren, Aschehoug, Oslo, 2011
  • Jack Rostøl og Nils Helge Amdal: Kasper Idland, fra krig til kamp Commentum forlag, Sandnes, 2011
  • Asgeir Ueland (2013). Tungtvannsaksjonen : Historien om den største krigsoperasjonen på norsk jord. Gyldendal. ISBN 9788205430372. 
  • Ion Drew, Helge Sognli, Marie Smith-Solbakken og Hans-Jørgen Wallin Weihe. Tause helter: Operasjon Freshman og andre falne. Hertervig Akademisk, Stavanger, 2011 ISBN 9788282170215

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]