Portal:Andre verdenskrig/Kjente personer
Kjente personer er en artikkelsamling for portal Andre verdenskrig. Pass på at artikler som brukes i lista for utmerkede og anbefalte artikler ikke gjentas i andre lister.
| Andre verdenskrig/Kjente personer |
|---|
Josef Antonius Heinrich Terboven[a] (1898–1945) var en tysk nazist og SA-general som var øverste sivile tyske leder i det tyskokkuperte Norge.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Terboven ble født i Essen som sønn av en velstående bonde. Navnet Terboven er lavtysk eller nederlandsk. Han tjenestegjorde i det tyske feltartilleriet og det voksende luftforsvaret i første verdenskrig og ble tildelt Jernkorset. Ved krigens slutt hadde han nådd løytnants grad. Han studerte jus og statsvitenskap i et par år ved universitetene i München og Freiburg, hvor han for første gang ble involvert i den ekstreme politikken. Han måtte av økonomiske grunner avbryte studiene[2] og arbeidet deretter som læregutt i en bank noen år før han ble oppsagt i 1925 på grunn av den økonomiske krisen i Tyskland.[2]
Nasjonalsosialistisk karriere
[rediger | rediger kilde]Dette åpnet for en aktiv karriere i NSDAP hvor han hadde meldt seg inn allerede i 1923.[2] Terboven hjalp til med å etablere partiet i Essen og ble gauleiter der i 1928. Han ble en del av Sturmabteilung fra 1925.
Den 29. juni 1934 giftet han seg med Ilse Stahl, en tidligere sekretær til Joseph Goebbels, som sammen med Hitler deltok på det kirkelige bryllupet i Essener Münsterkirche. Hitler var Terbovens forlover. Hans tilstedeværelse hadde sannsynligvis mindre med en særlig nærhet til bryllupsparet å gjøre enn med tåkeleggingen av et overraskende tilslag mot Sturmabteilung (de lange knivers natt). Det fant sted den 30. juni. En reise til et bryllup gav ingen mistanker om at noe var i gjære.[3][4][5][6][7]
Terboven ble utnevnt til Oberpräsident der Rheinprovinz den 5. februar 1935. Dette var han ved siden av sitt verv som Gauleiter. I 1936 ble han utnevnt til SA-Obergruppenführer.
-
Josef Terboven (i sivil) sammen med Essen-avdelinga av Sturmabteilung (SA), det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAPs paramilitære gatetropper, i 1926. Terboven var gauleiter i Essen. -
Terboven med propagandaminister Joseph Goebbels i Kabarett der Komiker i Berlin 1939
Reichskommissar Norwegen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Josef Terbovens kommissariske statsråder
_1940-10-06_(NTBs_krigsarkiv,_Riksarkivet).jpg)
Etter at Curt Bräuer hadde mislyktes i å forhindre at den norske kongen og regjeringen flyktet, ble han 16. april tilbakekalt til Berlin og senere sendt til fronten.[2] Terboven ble utnevnt til rikskommissær (sivil administrator) i Norge 24. april med oppdrag å få etablert en dansk løsning i Norge.[2] Han flyttet inn i den norske kronprinsens residens på Skaugum og hadde sitt hovedkvarter i Stortinget. Det var i utgangspunktet tenkt at oppdraget i Norge skulle være midlertidig og at han deretter skulle vende tilbake til politisk arbeid i Tyskland.[2]
Den 25. september 1940 innsatte Terboven et marionettstyre med konstituerte statsråder. Vidkun Quisling var ikke med i dette selv om Hitler hadde støttet ham, og Terboven styrte Norge som om han var enehersker, noe han i realiteten nesten var. Han hadde ikke autoritet over de regulære tyske tropper i landet (til tider så mange som 400 000 mann), men kommanderte en styrke på 6 000, hvorav 800 var en del av det hemmelige politiet. Hans mål var å bygge opp Festung Norwegen, som skulle være tyskernes siste skanse.
Terboven var som rikskommissær bare underlagt Hitler personlig og hadde i realiteten diktatorisk myndighet over det okkuperte Norge. I denne posisjonen kom han ofte i motsetningsforhold til Quisling. Det ble opprettet en egen enhet, som skulle prøve å sette befolkningen opp mot NS-styret.
Fra 1941 konsentrerte Terboven seg stadig sterkere om å slå ned all motstand i Norge. Han var ansvarlig for unntakstilstanden i Oslo, Aker, Bærum og Asker i september 1941 da Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet, unntakstilstanden i trøndelagsfylkene og deler av Nordland oktober 1942 der ti sivile gisler og 24 motstandsmenn ble henrettet mens alle mannlige jøder over 16 år ble arrestert, brenningen av Telavåg i 1942 og deportasjon av alle mannlige innbyggere mellom 16 og 60 til tyske konsentrasjonsleirer; henrettelsen av 18 englandsfarere i Trandumskogen i 1942, henrettelsen av fem sivile gisler etter en jernbanesabotasje på Mjøndalen oktober 1943, arrestasjonen og deportasjon til Tyskland av alle mannlige studenter i Oslo november 1943 og i juli 1944 dødsdommene over ni Grini-fanger som represalie for en likvidering som fant sted mens de satt i varetekt.
I 1942 fikk Terboven en norsk elskerinne, Sonja Wigert (1913–1980), som bodde i Sverige, men reiste frem og tilbake til Norge. Hennes sympatier var i virkeligheten på den norske motstandsbevegelses side. Hun var etterretningsagent for Sverige og senere også for amerikansk etterretning. Det tok ett år før Terboven gjennomskuet det hele.
Terboven innførte flere forordninger som i konsekvens kom til å koste mange nordmenn liv og helse, herunder forordning om beskyttelse av de besatte norske områder 12. oktober 1942, som innførte dødsstraff for en rekke forbrytelser, bl.a. å forlate landet uten tillatelse, lytte på illegal radio, bli tatt med illegale aviser og hjelpe krigsfanger eller flyktninger. Terboven var også ansvarlig for forslaget om evakuering og brenning av Finnmark nord for Lyngen-området, som ble tatt til følge av Hitler i hans Führerbefehl av 28. oktober 1944.
I september 1941 fikk Terboven besøk av Reinhard Heydrich og Walter Schellenberg på Skaugum. Følget foretok deretter en seiltur på Oslofjorden. Heydrich innskjerpet overfor Terboven at det var viktig å holde en hard linje overfor nordmennene, og bare fire dager etter hans avreise 6. september proklamerte Terboven unntakstilstand og beordret Wickstrøm og Hansteen arrestert.[8]
-
Ministerpresident Quisling, SS-sjefen Heinrich Himmler, Terboven, generaloberst von Falkenhorst og offiserer fra Waffen-SS, Deutsches Heer og Luftwaffe 1941. -
Polizeigeneral og SS-Gruppenführer Kurt Daluege, Terboven med arm i fatle og tyske offiserer på Skeikampen i Gausdal april 1942. -
Offiserer fra Kriegsmarine, Deutsches Heer og Waffen-SS i Bergen etter Eksplosjonen på Vågen 20. april 1944 da ammunisjonsskipet «Vorboode» og deler av byen ble sprengt. Terboven er nummer fire fra venstre. Ved siden av går admiral Otto von Schrader.
Kapitulasjon og selvmord
[rediger | rediger kilde]
Terboven og Franz Böhme reiste 3. mai 1945 til Flensburg der den siste rest av Tysklands sentralregjering under ledelse av Karl Dönitz holdt til. Terboven, Keitel og Jodl mente kampen kunne fortsette i Norge. Dönitz ville ha slutt på krigen og redde så mange tyske soldater som mulig unna sovjetisk fangenskap ved å hale ut kapitulasjonen lengst mulig. Dönitz ville ha de tyske styrkene i Norge som pant for å vinne tid overfor de allierte. Finansminister Lutz Schwerin von Krosigk ville kapitulere uten kamp.[9]:295
Redieß ga 7. mai ordre til sekretærene om å brenne alle papirer på Terbovens kontor. Klokken 15:52 kom meldingen over radio om at Tyskland hadde kapitulert betingelsesløst på alle fronter. Til sekretæren på Skaugum sa Redieß: «Det er best De ikke er her mer nå. Men det er bedre for min familie at jeg ikke kommer hjem igjen.»[9]:298-299 Terboven orienterte 7. mai om at Dönitz hadde avsatt ham som Reichskommissar og at Wehrmacht skulle overta. Natt til 8. mai skjøt Redieß seg selv gjennom hodet med pistol. «Det var tidlig. Han kom meg i forkjøpet», kommenterte Terboven som ga ordre om at Redieß' død skulle holdes hemmelig. Dönitz ga ordre om at kapitulasjonen i Norge skulle skje 8. mai klokken 24:00. Mannskaper fra Milorg og Kompani Linge forsøkte å overta Skaugum 8. mai, men ble stanset av SS-vaktene i porten.[9]:302-304
Redieß' levninger ble ødelagt da Terboven detonerte rundt femti kilo dynamitt i en bunker i Kloåsen på Skaugum-komplekset samme dag klokken 23:30. SS-mannskaper hadde flyttet liket av Redieß til bunkeren og hjulpet Terboven med plassering av sprengstoff. Dagen etter forsøkte et arbeidslag på 10-20 mann å brenne restene fra bunkeren. Da norsk politi kom til Skaugum 9. mai klokken 18 fikk de likrestene undersøkt nøye for å faststlå om det virkelig var Terboven og Redieß. Kriminaletterforskere, rettsmedisinere, radiografer og tannleger medvirket i undersøkelsen. For Terboven fant politiet raskt spor som ga sikker identifisering. For Redieß stemte opplysningene slik at det var «overveiende sannsynlig» at var hans lik.[10][9]:14-15 Han ble senere bisatt i Essen.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Norge under andre verdenskrig
- Josef Terbovens kommissariske statsråder
- Administrasjonsrådet
- Curt Bräuer
- Knut Hamsun
- Vidkun Quisling
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon om Josef Terboven
- ^ a b c d e f Nøkleby, Berit: Det tyske okkupasjonsstyret i Norge, Norsk Hjemmefrontmuseum, side7 ISBN82-91107-09-2
- ^ Joachim C. Fest: Hitler. Eine Biographie. Frankfurt/M, Berlin, Wien 1973, s 635
- ^ Friedrich Heer: Der Glaube des Adolf Hitler. Anatomie einer politischen Religiosität. München, Esslingen 1968, s 272
- ^ Walter Görlitz, Herbert A. Quint: Adolf Hitler. Eine Biographie, Stuttgart 1952, s. 430
- ^ Heinrich Emmendörfer: Das Buch Trotzdem. Bilanz aus "1000" Jahren, Regensburg 1971, s 49, 149
- ^ Georg May: Kirchenkampf oder Kirchenverfolgung? Stein am Rhein, 1991, s 64-65
- ^ Knut Kristofersen: Den musikalske bøddel (s. 157-59), forlaget Arneberg, 2008, ISBN
- ^ a b c d Nøkleby, Berit (1992). Josef Terboven: Hitlers mann i Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205202214.
- ^ Norsk krigsleksikon (1995) s. 345
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Berit Nøkleby: Terboven: Hitlers mann i Norge (Gyldendal Norsk Forlag, 1992) ISBN 82-05-20221-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Om Josef Terboven i Norsk Krigsleksikon
- Holocaustsenteret om Josef Terboven
- Terboven taler til en SS-avdeling og det tyske politiet i Oslo 1940
- Berit Nøkleby: «Josef Terboven – Hitlers mann i Norge» (1992, digital faksimilieutgave)
- Fotoalbum fra Terbovens reise i Nord-Norge sommeren 1942 (Riksarkivet/flickr)
- SS og Reichskommissariat Norwegen, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Josef Terboven: Tysklands diktator i Norge 1940-1945 artikkel hos Totalkrig.no v/ Stiftelsen Narviksenteret, UiT, NTNU og Institutt for forsvarsstudier.
| Andre verdenskrig/Kjente personer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juli 1907 Halle an der Saale i Sachsen-Anhalt | ||
| Død | 3. september 1980 (73 år) Wiesbaden | ||
| Beskjeftigelse | Offiser og jurist | ||
Fabian von Schlabrendorff (født 1. juli 1907 i Halle an der Saale, død 3. september 1980 i Wiesbaden) var en tysk jurist og offiser fra andre verdenskrig. Han var involvert i planleggingen og gjennomføringen av et attentatforsøk mot Hitler 13. mars 1943 hvor Hitlers fly ble forsøkt sprengt, og i 20. juli-attentatet i 1944. Tilfeldigheter førte til at rettssaken mot ham ble avbrutt og han overlevde krigen. Etter krigen virket han som jurist, og fra 1967 til 1975 var han dommer i den tyske forfatningsdomstolen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etter jusstudier og doktorgrad arbeidet han som assistent for Herbert von Bismarck, statssekretæren i det prøyssiske indreministeriet. Begge delte en negativ holdning til nasjonalsosialismen. Fabian von Schlabrendorff ble senere gift med Luitgarde von Bismarck, barnebarn av antinazisten Ruth von Kleist-Retzow.
Schlabrendorff ble tidlig engasjert i konservativ opposisjon til det nasjonalsosialistiske regimet. Som løytnant i reservestyrkene ble han i 1942 adjutant for oberst Henning von Tresckow, hans fetter, og en av de ledende personene i den militære motstanden mot Hitler. Han deltok aktivt i planlegningen og utførelsen av flere statskuppforsøk, og fungerte spesielt som hemmelig kontakt mellom Tresckows hovedkvarter på Østfronten og konspiratorgruppen i Berlin rundt Ludwig Beck, Carl Friedrich Goerdeler, Hans Oster og Friedrich Olbricht.
13. mars 1943 smuglet Schlabrendorff som ordonnansoffiser for Tresckow, stabssjef for 2. armé på østfronten, to sprengstoffpakninger skjult som cognacflasker inn i Hitlers fly, før denne skulle fly tilbake til Rastenburg etter en frontinspeksjon. Han aktiverte selv detonatoren, og overleverte pakken til oberstløytnant Brandt, som skulle være med i flyet.
Sprengsatsen eksploderte imidlertid ikke, på grunn av den sterke kulden i flyets lasterom. Neste morgen reiste Schlabrendorff under stor personlig risiko med et kurerfly til Østpreussen, hvor han oppsøkte Brandt og fikk stjålet tilbake flaskene før det ble oppdaget hva de inneholdt.
Etter 20. juli-attentatet i 1944 ble Schlabrendorff arrestert, og sendt til Gestapofengselet i Berlin. Til tross at han ble torturert, fortalte han ingenting.
I februar 1945 ble han stilt for Volksgerichtshof («folkedomstolen»). Imidlertid gikk flyalarmen, og domstolens president Roland Freisler ble drept da han gikk tilbake til rettssalen for å hente dokumenter angående Schlabrendorffs sak. Dette angrepet reddet Schlabrendorffs liv, for han ville helt sikkert blitt dømt til døden om ikke rettssaken hadde blitt avbrutt. De følgende månedene tilbragte han i forskjellige konsentrasjonsleirer, bl.a. Sachsenhausen, Flossenbürg, Dachau og Innsbruck. I begynnelsen av mai ble han befridd av amerikanske tropper.
Fabian von Schlabrendorff skrev en av de mest kjente bøkene om den militære motstanden mot Hitler, Offiziere gegen Hitler.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Offiziere gegen Hitler. Zürich 1946 (TB Goldmann, München 1997, ISBN 3-442-12861-7)
- Begegnungen in fünf Jahrzehnten. Tübingen 1979
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Christian Hartmann: «Schlabrendorff, Fabian Ludwig Georg Adolf Kurt Graf von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 16 f. (digitalisering).
- Roger Moorhouse: Killing Hitler, Jonathan Cape, 2006. ISBN 0-224-07121-1
- Roger Manvell: The Conspirators: 20 July 1944, Pan Macmillan, 1972. ISBN 0-345-09729-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Andre verdenskrig/Kjente personer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Fabian von Schlabrendorff: „Sie alle tragen Schuld“ (Gedenkrede am 20. Juli 1957) (PDF-Datei; 63 kB)
- „Ein Patriot gegen Hitler“ (Kalenderblatt des Deutschlandradio vom 1. Juli 2007)
- Personer fra Essen
- Tyske nazister
- SA-generaler
- Tyske arméoffiserer
- Tyskere fra første verdenskrig
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Tysk militærpersonell i det tyskokkuperte Norge
- Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)
- Deltakere i Ølkjellerkuppet
- Mottakere av Jernkorset (1914)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)
- Fødsler i 1907
- Dødsfall i 1980
- Personer fra Halle
- Tyske jurister
- Militære opposisjonelle under det tredje rike
- Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)
- Deltakere i 20. juli-attentatet
- Fanger i tyske konsentrasjonsleirer
- Fanger i Sachsenhausen
- Fanger i Flossenbürg
- Fanger i Dachau
- Tyske torturofre
- Tyske dommere