Handelsflåte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stykkgodsskipet «Cap San Diego» ved Überseebrücke i Hamburg, en fartøystype som i mange år var svært vanlig i ulike lands handelsflåter.

En handelsflåte er den samlede flåte av skip som et land har for å drive kommersiell virksomhet, i motsetning til marinen, som er flåten av fartøy beregnet på forsvar av landet. I moderne tid består handelsflåten av en rekke ulike typer handelsfartøy:

Den norske handelsflåten er den fjerdestørste i verden etter Japan, Kina og Hellas.[1] Oslo er en av verdens sentrale byer for shipping, ved siden av London, Singapore og New York.

Fra slutten av 1500-tallet tok nordmenn opp konkurransen med hollenderne på norskbygde skip. Opprettelsen av defensjonsskipsinstitusjonen i 1630, den engelske navigasjonsakten i 1651 og Londons bybrann i 1666 førte til oppsving både i skipsfart og skipsbygging. Den væpnede nøytralitet fra 1780 ga handelsflåten en solid basis. I 1778 var 88 % av den norske handelsflåten bygd ved norske verfter.[2]

Halvparten av den norske handelsflåten gikk tapt i andre verdenskrig.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rabbevåg, Frode: «handelsflåte» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. juni 2022 fra [1]
  2. ^ «Norges handelsflåte», Teknisk ukeblad (s. 468), nr 43 i 1938
  3. ^ Grunntrekk i norsk historie (s. 293), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4