Handelsflåte
En handelsflåte er den samlede flåte av skip som et land har for å drive kommersiell virksomhet, i motsetning til marinen, som er flåten av fartøy beregnet på forsvar av landet. I moderne tid består handelsflåten av en rekke ulike typer handelsfartøy:
- Stykkgodsskip; containerskip i ulike størrelser og eldre type lasteskip
- Tørrlasteskip; bulkskip
- Tankskip; råoljetankere, gasstankere, produkttankere
- Kombinasjonsskip; OBO – tar både tanklaster og bulklaster
- Passasjerskip; alt fra små ferger til gigantiske cruiseskip
- Spesialskip; boreskip, tunglastefartøy, produksjonsskip, kjemikalietanker
Den norske handelsflåten er den fjerdestørste i verden etter Japan, Kina og Hellas.[1] Oslo er en av verdens sentrale byer for shipping, ved siden av London, Singapore og New York.
Fra slutten av 1500-tallet tok nordmenn opp konkurransen med hollenderne på norskbygde skip. Opprettelsen av defensjonsskipsinstitusjonen i 1630, den engelske navigasjonsakten i 1651 og Londons bybrann i 1666 førte til oppsving både i skipsfart og skipsbygging. Den væpnede nøytralitet fra 1780 ga handelsflåten en solid basis. I 1778 var 88 % av den norske handelsflåten bygd ved norske verfter.[2]
Halvparten av den norske handelsflåten gikk tapt i andre verdenskrig.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rabbevåg, Frode: «handelsflåte» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. juni 2022 fra [1]
- ^ «Norges handelsflåte», Teknisk ukeblad (s. 468), nr 43 i 1938
- ^ Grunntrekk i norsk historie (s. 293), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4