Brennoffer
Brennoffer (gresk: holókauston (Septuaginta), intetkjønn av holókaustos «fullstendig brent», av verbet holokautein (ὁλοκαυτεῖν); på hebraisk ōlâ «det som går opp», det vil si opp i røyk) er ofring til guddommer ved å brenne mat, drikke eller dyr i en religiøs kult.[1]
Brennoffer har vært vanlig i mange religioner, for eksempel vedisk religion, israelittisk religion, gresk religion, kinesisk religion og zoroastrismen.[1]
Greske brennoffer[rediger | rediger kilde]
Denne form for offer var også godt kjent i antikkens greske religioner. Det er også fra gresk at konseptet er først belagt: Den greske historiker Xenophon (ca. 426-355 v. Chr.) bruker holókauston i forbindelse med et dyreoffer.[2] Greske brennoffer var stort sett apotropaiske, dvs. ment å avverge trusler fra underverdenen og å påkalle avdøde helter, og typisk var at offerdyret ble fullstendig brent, i motsetning til thyesthai (θύεσθαι), hvor man ofret til gudene, og bare en del av dyret ble brent, menst resten ble spist.[3]
Jødiske brennoffer[rediger | rediger kilde]
Ved slikt offer ble offerdyret - utenom huden, som først var flådd av - helt og holdent oppbrent på alteret. Opprinnelig var 'ōlâ betegnelse for ofre i sin alminnelighet, det vil si for det som kommer opp på alteret; senere ble det et bestemt slag av offer, nemlig slike som ble helt og holdent oppbrent (hebraisk kâlil, latin holocaustum). Før det babylonske fangenskap aynes et brennoffer å ha forekommet bare hver morgen (Andre Kongebok 16,15).
- Kong Ahas ga presten Uria dette påbud: «På det store alteret skal du brenne brennofferet om morgenen og grødeofferet om kvelden, både kongens brennoffer og grødeoffer og hele folkets brennoffer, grødeoffer og drikkoffer. Du skal stenke alt blodet av brennofferet og slaktofferet på det. Men bronsealteret skal være forbeholdt meg når jeg tar varsler.»
Men etter hjemkomsten fra fangenskapet i Babel synes det som om det hver morgen og hver kveld ble frembåret et brennoffer i Jerusalems tempel. I det senere lovspråket ble det talt om 'ōlât hât-tâmid, det daglige brennoffer.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jane Harrison: Prolegomena to the study of Greek Religion Princeton University Press, 1991; ISBN 0-691-01514-7
- Brill’s New Pauly: Encyclopaedia of the ancient world, 2002- : Vol XII, Prol-Sar, ISBN 978-90-04-14217-6
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Brennoffer. (2016, 21. november). I Store norske leksikon. Hentet 3. mai 2018.
- ^ Liddel-Scott: Greek-English Lexicon. Clarendon Press, 9. opplag. Oxford 1996, ISBN 0-19-864226-1, s. 1217 (Stikkord olokausteo)
- ^ Harrison, Jane (1991). Prolegomena to the study of Greek Religion. Princeton University Press. ISBN 0-691-01514-7.