Tom Vraalsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tom Vraalsen
Født26. jan. 1936Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død13. sep. 2021[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Diakonhjemmet Sykehus[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Utdannet ved Handelshøjskolen i Aarhus, Utenriksdepartementets aspirantkursRediger på Wikidata
Parti SenterpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden (1987), storkorsridder av Royal Victorian Order (1994)Rediger på Wikidata
Norges bistandsminister
16. oktober 1989–3. november 1990
RegjeringSyse
ForgjengerKirsti Kolle Grøndahl
EtterfølgerGrete Faremo

Tom Eric Vraalsen (1936–2021) var en norsk diplomat og politiker (Sp). Han var bistandsminister i Syse-regjeringen 1989–1990.[2][3]

Han vokste opp på Frogner i Oslo som sønn av Arne Vraalsen, direktør i Sørensen & Lies Kulkompani, og hustru Franciska Andresen.[2][4]

Etter Oslo handelsgymnasium gikk han Handelshøjskolen i Århus og Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra 1961 tjenestegjorde Vraalsen i Utenriksdepartementet i Oslo og ved ambassadene i Beijing, Kairo, Manila og Jakarta. Han var ministerråd ved den norske FN-delegasjonen i New York 1975–1979, spesialrådgiver i Utenriksdepartementets politiske avdeling 1981–1982 og Norges faste representant ved FN i New York 1982–1989.[2]

Da han ble utnevnt til bistandsminister i Syse-regjeringen i 1990, hadde han tidligere vært formann i Oslo senterparti og medlem av partiets utenrikspolitiske utvalg.[2][5] Det skal ha vært etter påvirkning fra daværende utenriksminister Dagfinn Vårvik at Vraalsen, mens han arbeidet i utenrikstjenesten, meldte seg inn i Senterpartiet.[5]

Han hadde permisjon fra Utenriksdepartementet som direktør for samfunnskontakt i Saga Petroleum 1991–1992.[6] Deretter var han FNs generalsekretærs personlige utsending til Sør-Afrika i 1992[7][8] og Norges ambassadør i London 1994–1996, Washington, D.C. 1996–2001 og Helsingfors 2001–2003. Han hadde også oppdraget som FNs spesialutsending for Sudan 1998–2004, og han ble en viktig megler i Darfur-konflikten.[2][5][9]

Vraalsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1987[10] og storkorsridder av Royal Victorian Order i 1994. Han var æresdoktor ved amerikanske Augustana College og Luther College.[2]

Han var gift med Viebecke Vraalsen (født Strøm), tidligere rådgiver i Utenriksdepartementet. Tom Vraalsen hadde sønnen Arne Vraalsen, grunnlegger av plastindustrikonsernet Polimoon, fra et tidligere ekteskap.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b eavis.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f «Vraalsen, Tom Eric (1936–)». Stortinget. Besøkt 12. april 2016. 
  3. ^ Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad: Tom Vraalsen 1936-2021 - Minneord i Aftenposten 23. september 2021
  4. ^ Næringslivets menn i Norden (Eckardts bokhandel AS, Oslo 1950)
  5. ^ a b c Haga, Åslaug og Enger, Anne (4. oktober 2021). «Tom Vraalsen til minne». Nationen. Besøkt 15. mai 2022. 
  6. ^ «Tom Vraalsen blir olje-direktør i Saga». NTB. 7. januar 1991. 
  7. ^ «Tom Vraalsen til Sør-Afrika». NTB. 20. november 1992. 
  8. ^ Tessem, Liv Berit (26. januar 1996). «Arbeidshest med sjakett». Aftenposten (morgen utg.): 10. 
  9. ^ Sævereid, Harald Berg (24. januar 2011). «Superdiplomat Tom Vraalsens siste triumf». VG: 20–21. 
  10. ^ Norges statskalender 2008
  11. ^ Torp, Olaf Chr. (1990). «Holand, Lisbeth». Stortinget i navn og tall: høsten 1989–våren 1993. Oslo: Universitetsforlaget. s. 156. ISBN 978-82-00-02996-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]