Hopp til innhold

Jens Haugland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Haugland
Født16. apr. 1910[1]Rediger på Wikidata
Bjelland kommune (Lister og Mandals amt)
Død2. mai 1991Rediger på Wikidata (81 år)
Marnardal kommune (Vest-Agder)
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, dagbokskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avArbeidernes ungdomsfylking
Norges kommunalminister
25. september 1963–12. oktober 1965
RegjeringGerhardsen IV
ForgjengerBjarne Lyngstad
EtterfølgerHelge Seip
Norges justisminister
1. november 1955–28. august 1963
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerJens Chr. Hauge
EtterfølgerPetter Mørch Koren
Stortingsrepresentant
1. januar 1954–30. september 1973
ValgkretsVest-Agder

Jens Haugland (født 16. april 1910 i Bjelland i Marnardal, Vest-Agder, død 2. mai 1991 i Marnardal) var en norsk jurist og politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var innvalgt stortingsrepresentant for Vest-Agder i fem perioder fra 1954 til 1973, han var justisminister fra 1955 til 1963 og kommunalminister fra 1963 til 1965.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Haugland var sønn av Nils Haugland (1879–1967) og Anna Mjaaland (1888–1981).[2] Han beskrev sin far som «småbruker og tømmermann». Bruket het Bjønnevollen. På nabogården Bjønnjorda bodde morbroren Søren, som var skolemester og engasjert i Venstre. I familien Haugland var det ikke mye lesestoff, men iblant kjøpte de Ukenytt (ukeutgaven av Aftenposten), og Jens Haugland lånte bøker fra folkeboksamlingen som holdt til i sakristiet i Bjelland kirke. Som fjortenåring hadde han lest alt av Henrik Ibsen og skrev selv dikt i et kladdehefte på låven.[3]

Selv planla Haugland å få utdannelse og ta underoffisersskolen i Kristiansand. Men da han var gammel nok til å søke, 18 år, ble skolen stengt. Siden begynte han i 2. klasse på latinlinjen på landsgymnaset på Hornnes, etter å ha lest pensum til mellomskolen hjemme. I 1932 tok han artium som russeformann og redaktør for russeavisen han hadde gitt navnet Dombasunen. Her kritiserte han mellomkrigstidens styre, med konkurser og arbeidsledighet, og oppfordret til samling om en reform av samfunnet.[4]

Våren 1933 ba han velstående lokale bønder om et lån på kr 500 til å studere for. Det fikk han ikke, siden han ikke kunne stille noen garanti. Men siden kom en onkel hjem fra Amerika og lånte ham beløpet, mot garanti stilt av hans far og en morbror. Et statsstipend på kr 400 var til god hjelp. Haugland leste for det meste hjemme på Bjønnevollen, men var i Oslo i eksamenssemesteret, og kom flere ganger i slagsmål med folk fra Fedrelandslaget. Høsten 1936 tok han juridisk embedseksamen, og i januar 1937 begynte han som advokatfullmektig i Stavanger. Her meldte han seg inn i det lokale AUF og agiterte for norsk opprustning, med tanke på Hitlers pågående opprustning av Tyskland.[5]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Haugland var advokat i Kristiansand fra 1943 og høyesterettsadvokat fra 1951. Han var legasjonssekretær i Stockholm i siste del av andre verdenskrig.

Haugland tilhørte Arbeiderpartiets venstreside, og var tidlig ute med å ta opp til debatt overvåkingen på politisk grunnlag som fant sted på 1950-tallet. Størst oppsikt vakte Haugland med memoarboken Dagbok frå Kongens Råd (1986), hvor han offentliggjorde private dagboksnotater fra tiden som minister, og blant annet avslørte at rykter om kong Olav Vs privatliv var tatt opp på regjeringsnivå.

Haugland ønsket å modernisere Grunnloven til et mer moderne norsk, men nådde ikke fram med sitt syn. Han var også talsmann for en mer rettferdig valgordning med utjevningsmandater, dette ble innført i 1989, 16 år etter at Haugland hadde forlatt Stortinget. Han var også talsmann for en sammenslåing av de to Agder-fylkene. Haugland var imot norsk medlemskap i EF. Han kjempet sammen med Arne Treholt og Jens Evensen mot militærjuntaen i Hellas.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jens Haugland (1970). Juntaen ut av NATO. Oslo: Det norske samlaget. 
  • Jens Haugland (1986). Dagbok frå Kongens råd. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 82-521-2639-1. 
  • Jens Haugland (1988). Dagbok frå Løvebakken. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 82-521-3082-8. 
  • Jens Haugland og Alf Nordhus (1989). Bølgjer i retten: frå jussens muntre bakgard. Oslo: Det norske samlaget. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jens_Haugland[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Berge Furre, Allkunne: «Jens Haugland» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. mai 2023 fra [1]
  3. ^ Jens Haugland: Dagbok frå Kongens råd (s. 9), Samlaget, Oslo 1986, ISBN 82-521-2639-1
  4. ^ Jens Haugland: Dagbok frå Kongens råd (s. 11)
  5. ^ Jens Haugland: Dagbok frå Kongens råd (s. 12)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]