Erling Lae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erling Lae
Erling Lae.jpg
Født16. mars 1947Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo i Norge
Beskjeftigelse Fylkesmann
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Jens Torstein Olsen
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden[1]Rediger på Wikidata
Vestfolds fylkesmann
1. juni 2010–30. juni 2016
ForgjengerMona Røkke
EtterfølgerPer Arne Olsen
Høyres 2. nestleder
27. april 2008–9. mai 2010
ForgjengerJan Tore Sanner
EtterfølgerBent Høie
Oslos byrådsleder
29. november 2000–29. september 2009
ForgjengerFritz Huitfeldt
EtterfølgerStian Berger Røsland
Oslos byråd for eldre og bydelene
15. januar 1997–29. november 2000
ForgjengerTorild Lien Utvik
EtterfølgerBård Folke Fredriksen

Erling Reidar Lae (født 16. mars 1947 i Oslo) er en norsk tidligere politiker (H).

Han er kjent som byrådsleder i Oslo 2000–2009 og 2. nestleder i Høyre 2008–2010. Han var fylkesmann i Vestfold fra 1. juni 2010 til 30. juni 2016.[2][3]

Han ble i 2017 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for samfunn og likeverd.[4]

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Oslo som fjerde barn i en søskenflokk på seks. Han bodde de første årene på Bislett. Senere flyttet familien til Smestad. Erling Lae er cand.philol. med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo fra 1977. Laes hovedoppgave omhandlet svenske samers rettigheter i Norge. Hovedoppgaven ble utgitt i bokform av Nordisk samisk institutt i 2003.[5]

Han var ansatt som journalist i Høyres Pressebyrå 1978–1980[trenger referanse], politisk sekretær i Høyres Hovedorganisasjon 1980–1981[trenger referanse], politisk rådgiver for forbruker- og administrasjonsminister Astrid Gjertsen 1981-1985[trenger referanse], informasjonssjef i Norges Industriforbund 1986–1987, informasjonssjef i Norsk Hjelpepleierforbund 1987–1993[trenger referanse] samt Sparebanken NOR 1992–1993[trenger referanse] og redaktør i medlemsbladet til Norsk Helse- og Sosialforbund 1993–1997.[trenger referanse] Fra januar 1997 ble han utnevnt til byråd for eldre og bydelene da Fritz Huitfeldt dannet byråd. Etter at byrådet ble felt i oktober 2000, ble han byrådsleder frem til han valgte å tre tilbake høsten 2009. 19. mars 2010 ble Lae utnevnt til fylkesmann i Vestfold etter partifellen Mona Røkke. Han tiltrådte stillingen den 1. juni 2010.

Lae er gift med presten Jens Torstein Olsen som han har levd sammen med siden 1983. Han har bidratt sterkt til å sette homopolitiske saker på dagsordenen, blant annet Norges første Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile, som ble vedtatt i juni 2006. Lae ble i juni 2007 tildelt Regnbueprisen i Berlin, for sin innsats mot diskriminering av lesbiske og homofile. Nettstedet Gaysir har kåret Lae til Norges mektigste homofile mann tre år på rad, i 2006, 2007 og 2008.

Han har har vært styreleder i Norsk Friluftsliv, leder av rådet i Norsk Kulturarv og leder av Statens jury for byggkvalitet

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Med bakgrunn fra den konservative pressen var han politisk rådgiver for statsråd Astrid Gjertsen i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1981–1986. Her var han blant annet pådriver for å liberalisere lovgivningen om butikkenes åpningstider og oppheve prisreguleringene på boliger.

Hans første lokalpolitiske verv var som gruppeleder for Høyre i St. Hanshaugen-Ullevål bydelsutvalg 1988–1991. Han var medlem av Oslo bystyre fra 1992, og satt i to perioder i byutviklingskomiteen. Mellom 1997 og 2000 var han byråd for eldre og bydelene under Fritz Huitfeldt, og overtok i 2000 som byrådsleder i et samarbeid mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fra 2003 besto byrådet av Høyre og Fremskrittspartiet. Lae valgte å gå av som byrådsleder høsten 2009.

Blant politiske saker han fikk gjennomslag for som byrådsleder var Fjordbyen, flytting av Munchmuseet og Stenersenmuseet til det nye Munch-museet i Bjørvika, bygging av nytt Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika, oppussing av skolebygg (mer enn 10 milliarder kroner over en 10-årsperiode), et forsøk med valgfri skriftlig opplæring i sidemål, musikkprosjektet Schous Kulturbryggeri, fritt brukervalg i eldreomsorgen samt opprusting av kollektivtrafikken (blant annet innkjøp av 190 nye t-banevogner og bygging av t-baneringen). Eiendomsreformen profesjonaliserte Oslo kommune som eiendomsforvalter, med eiendommene oppdelt i de tre kommunale foretakene Omsorgsbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF og Boligbygg Oslo KF.[trenger referanse]

Som byrådsleder viste han et sterkt engasjement for sosialpolitikk og var opptatt av minoritetenes plass i samfunnet. Lae var sammen med ordfører Per Ditlev-Simonsen initiativtager til kampanjen OXLO (Oslo Xtra Large) mot rasisme og fordommer og for en romsligere by.

Erling Lae har vært medlem av Høyres arbeidsutvalg og sentralstyre (2. nestleder 2008–2010), samt medlem av Oslo Høyres arbeidsutvalg, hovedstyre og representantskap.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.dagsavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NRK (19. mars 2010). «Lae blir fylkesmann». NRK. Besøkt 12. januar 2018. 
  3. ^ NRK. «Lae gir seg». NRK. Besøkt 12. januar 2018. 
  4. ^ Tildelinger - Erling Lae - kongehuset.no
  5. ^ 75 års omtale i Aftenposten 16. mars 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Erling Lae – sitater