Erling Lae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erling Lae
Erling Lae.jpg
Født 16. mars 1947 (70 år)
Oslo i Norge
Ektefelle Jens Torstein Olsen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke Fylkesmann
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Vestfolds fylkesmann
1. juni 2010–
Forgjenger Mona Røkke
Høyres 2. nestleder
27. april 2008–9. mai 2010
Forgjenger Jan Tore Sanner
Etterfølger Bent Høie
Oslos byrådsleder
29. november 2000–29. september 2009
Forgjenger Fritz Huitfeldt
Etterfølger Stian Berger Røsland
Oslos byråd for eldre og bydelene
15. januar 1997–29. november 2000
Forgjenger Torild Lien Utvik
Etterfølger Bård Folke Fredriksen

Erling Reidar Lae (født 16. mars 1947 i Oslo) er en tidligere norsk politiker (H). Han er kjent som byrådsleder i Oslo 2000–2009 og 2. nestleder i Høyre 2008–2010. Han tiltrådte 1. juni 2010 som fylkesmann i Vestfold.[trenger referanse][1]

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Oslo som fjerde barn i en søskenflokk på seks. Han bodde de første årene på Bislett, og senere flyttet familien til Smestad. Erling Lae er utdannet cand.philol. med grunnfag psykologi, mellomfag i nordisk og hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo fra 1977.[trenger referanse] Han tok pedagogisk seminar 1977.[trenger referanse] Laes hovedoppgave omhandlet svenske samers rettigheter i Norge. Hovedoppgaven ble utgitt i bokform av Nordisk samisk institutt i 2003.[trenger referanse]

Han var ansatt som journalist i Høyres Pressebyrå 1978–1980[trenger referanse], politisk sekretær i Høyres Hovedorganisasjon 1980–1981[trenger referanse], politisk rådgiver for forbruker- og administrasjonsminister Astrid Gjertsen 1981-1985[trenger referanse], informasjonssjef i Norges Industriforbund 1986–1987, informasjonssjef i Norsk Hjelpepleierforbund 1987–1993[trenger referanse] samt Sparebanken NOR 1992–1993[trenger referanse] og redaktør i medlemsbladet til Norsk Helse- og Sosialforbund 1993–1997.[trenger referanse] Fra januar 1987 ble han utnevnt til byråd for eldre og bydelene da Fritz Huitfeldt dannet byråd. Etter at dette byrådet ble felt i oktober 2000, ble han byrådsleder frem til han valgte å tre tilbake høsten 2009. 19. mars 2010 ble Lae utnevnt til fylkesmann i Vestfold etter partifellen Mona Røkke. Han tiltrådte stillingen den 1. juni 2010.

Lae er åpent homofil. Han er gift med presten Jens Torstein Olsen som han har levd sammen med siden 1983. Han har bidratt sterkt til å sette homopolitiske saker på dagsordenen, blant annet Norges første Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile, som ble vedtatt i juni 2006. Lae ble i juni 2007 tildelt Regnbueprisen i Berlin, for sin innsats mot diskriminering av lesbiske og homofile. Nettstedet Gaysir har kåret Lae til Norges mektigste homofile mann tre år på rad, i 2006, 2007 og 2008.

Lae er en lidenskapelig tilhenger av opera, og har hatt fast sete i Den Norske Opera siden den åpnet i 1958.[trenger referanse] Han hadde i mange år egen spalte på nynorsk i avisen Hallingdølen og har fra 2010 hatt tillitsverv i blant annet Den Norske Turistforening og er leder av rådet i Norsk Kulturarv.[trenger referanse]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Med bakgrunn fra den konservative pressen var han politisk rådgiver for statsråd Astrid Gjertsen i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1981–1986. Her var han blant annet pådriver for å liberalisere lovgivningen om butikkenes åpningstider og oppheve prisreguleringene på boliger.

Hans første lokalpolitiske verv var som gruppeleder for Høyre i St. Hanshaugen-Ullevål bydelsutvalg 1988–1991. Han var medlem av Oslo bystyre fra 1992, og satt i to perioder i byutviklingskomiteen. Mellom 1997 og 2000 var han byråd for eldre og bydelene under Fritz Huitfeldt, og overtok i 2000 som byrådsleder i et samarbeid mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fra 2003 bestod byrådet av Høyre og Fremskrittspartiet. Lae varslet sin avgang som byrådsleder den 23. september 2009, og gikk av seks dager senere.

Blant politiske saker han fikk gjennomslag for som byrådsleder var Fjordbyen, flytting av Munchmuseet og Stenersenmuseet til det nye Munch-museet i Bjørvika, bygging av nytt Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika, oppussing av skolebygg (mer enn 10 milliarder kroner over en 10-årsperiode), et forsøk med valgfri skriftlig opplæring i sidemål, musikkprosjektet Schous Kulturbryggeri, fritt brukervalg i eldreomsorgen samt opprusting av kollektivtrafikken (blant annet innkjøp av 190 nye t-banevogner og bygging av t-baneringen). Eiendomsreformen profesjonaliserte Oslo kommune som eiendomsforvalter, med eiendommene oppdelt i de tre kommunale foretakene Omsorgsbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF og Boligbygg Oslo KF.[trenger referanse] I tillegg kom en omfattende vedlikeholdsplan for å forhindre at bygningsmassen forfalt.[trenger referanse]

Som byrådsleder markerte han seg som sosialpolitisk engasjert, og mente at det offentlige har et særskilt ansvar for de aller svakeste i samfunnet. Erling Lae er opptatt av minoritetenes plass i samfunnet, og har god kontakt med flere miljøer med innvandrerbakgrunn. Lae var sammen med ordfører Per Ditlev-Simonsen initiativtager til kampanjen OXLO (Oslo Xtra Large) mot rasisme og fordommer og for en romsligere by.

Erling Lae har vært medlem av Høyres arbeidsutvalg og sentralstyre (2. nestleder 2008–2010), samt medlem av Oslo Høyres arbeidsutvalg, hovedstyre og representantskap.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Erling Lae – sitater