Prefiks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Prefiks er en (ofte) uselvstendig del av et ord som settes foran ordet. Prefikser kan ha en grammatisk funksjon eller benyttes til å danne nye ord. Prefikser består av minst én bokstav, men kan også ha flere bokstaver.

Eksempel

  • selvstendig – uselvstendig
  • å leve – å overleve
  • meter – centimeter

Norsk og andre nordgermanske språk tapte i synkopetiden alle gamle, uselvstendige prefikser unntatt u-, som benyttes til å gi ord motsatt betydning. I middelalderen ble de lavtyske prefiksene an- og be- lånt. De er vanlige i bokmål og dialekter, men en prøver å unngå å bruke dem i nynorsk.[1]

Det finnes ikke prefikser med grammatisk funksjon i norsk. Tysk har ge- som brukes til å danne perfektum partisipp, og i bantuspråkene markeres nominalklassene med prefikser.

I et programmeringsspråk kan en operator være prefiks. Dette brukes i polsk notasjon eller i inkrementerende oprasjoner.

Eksempel

int x = 3;
int y = ++x;

Etter kjøring av programmet over vil variabelen x og y ha verdien 4.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olav Høyland og Nils Hellesnes (1970). Norrøn grammatikk. Oslo: Norli. s. 59–60. ISBN 8250701151.