Radio-télévision belge de la Communauté française

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «RTBF»)
Radio-télévision belge de la Communauté française
Tidligere navnINR (1930-1960),
RTB (1960-1977),
RTBF (1977-)
TypeOffentlig finansiert allmennkringkaster, kommersielt medieforetak
Org.formÉtablissement public
Grunnlagt1930 (radio)
1953 (fjernsyn)
Forgjenger(e)Radio-Télévision Belge
Eier(e)Fédération Wallonie-Bruxelles
DatterselskapRMB
HovedkontorBrussel
LandBelgia
MedierRadio, fjernsyn, internett, nye medier
Grunnlegger(e)Fédération Wallonie-Bruxelles
Daglig lederJean-Paul Philippot
Nettstedwww.rtbf.be
Kart
Radio-télévision belge de la Communauté française
50°51′11″N 4°24′06″Ø

Radio-télévision belge de la Communauté française (norsk oversettelse: Den belgiske radio-televisjon for det franske språksamfunnet), forkortet RTBF, er den franskspråklige allmennkringasteren for radio og tv i Belgia. Siden Belgia er trespråklig, har landet tre offentlige kringkastingsselskap. I tillegg til det franskspråklige RTBF kommer det nederlandskspråklige VRT og det lille tyskspåklige BRF. RTBF og VRT er begge medlem av Den europeiske kringkastingsunionen og har derfor vekslet på å velge ut Belgias bidrag i Eurovision Song Contest. Sammen med VRT organiserte RTBF Melodi Grand Prix Junior i 2005.

RTBF har fire tv-kanaler: La Une, Tipik, La Trois og Arte Belgique samt et antall radiokanaler: La Première, RTBF International, VivaCité, Musiq3, Classic 21 og PureFM.

Kringkasterens hovedkvarter i Brussel blir på folkemunne kalt «Reyers»[1][2][3]. Navnet kommer av at RTBFs hovedbygg ligger i Boulevard Auguste Reyers (Auguste Reyerslaan på nederlandsk).

Historie[rediger | rediger kilde]

RTBs (RTBF og VRTs forløper) logo fra 1967 til 1977, kjent som «øret». I dag kun brukt av BRF.

Det statseide kringkastingsselskapet het opprinnelig INR (fransk: Institut national belge de radiodiffusion) og ble stiftet ved lov 18. juni 1930. Som et resultat av den tyske invasjonen ble INR tvunget til å stoppe sendingene 14. juni 1940. Den tyske okkupasjonsmakten som nå hadde kontroll på kringkasteren, forandret INRs navn til Radio Bruxelles. Et antall av INRs personale greide imidlertid å flykte til Storbritannia. Her fortsette de radiosendingene som Radio Belgique / Radio België fra BBCs studio i London under ledelse av Office de Radiodiffusion Nationale Belge (RNB) etablert av informasjonsdepartement til den belgiske eksilregjeringen.

Fram til slutten av andre verdenskrig eksisterte INR og RNB side om side, men 14. september 1945 var denne sameksistensen over, da et kongelig dekret gjenopprettet INRs opprinnelige kringkastingsoppdrag.

INR var en av 23 kringkastingsselskap som var med på å grunnlegge Den europeiske kringkastingsunion (EBU) i 1950. Tv-sendingene fra Brussel begynte i 1953, først med et sendeskjema på to timer hver dag. I 1960 ble INR til RTB (Radio-Télévision Belge) med to uavhengige og separate redaksjoner (én fransk og én nederlandsk) og flyttet til nye hovedkvarter i Reyerslaan i 1967. RTBFs første fargesending gikk på lufta i 1971, det var hage- og naturprogrammet Le Jardin Extraordinaire. To år senere begynte RTB også å sende nyhetssendinger i fager.

Radio- og kommunikasjonstårnet, «Tour Reyers», ved RTBF's hovedkontor i Brussel.

Som følge av den belgiske føderalismen og etableringen av separate språksamfunn, regioner og språkområder ble RTBs franskspråklige seksjon skilt ut og fikk navnet RTBF (Radio-Télévision Belge de la Communauté française) og en ny tv-kanal med navnet RTbis ble til. I 1979 ble RTbis Télé 2. Sammen med de franske kanalene TF1, Antenne 2, FR 3 og sveitsiske SSR, var RTBF med på å stifte den europeiske franskspråklige kanalen TV5 i 1984. 21. mars 1988 skiftet Télé 2 igjen navn, denne gangen til Télé 21. I 1993 ble Télé 21 erstattet av Arte/21 og Sport 21.

I 1988 ble en større kommersialisering av RTBF gjennomført, noe som førte til at kanalen begynte å vise reklame. Et år senere ble det også opprettet et datterselskap som fikk navnet Canal Plus TVCF, som i mai 1995 ble forenklet til Canal Plus Belgique. I midten av januar 2010 ble RTBF til RTBF.be. Denne endringen skjedde som et resultat av det nye mediets voksende viktighet. Endelsen «.be» understreket denne utviklingen. RTBF.be understreker at denne navneendringen ikke er anekdotisk, og at internettet har fortjent sin posisjon i medielandskapet, på samme måte som tv og radio gjorde det for flere år siden.

I 2011 ble det planlagt å fase ut RTBF.bes analoge sendinger i Vallonia og gå over til et digitalt bakkenett.

11. juni 2013 var RTBF en av få europeiske offentlige kringkastere til å fordømme stengingen av den greske offentlige kringkastingen, ERT.

Budsjett[rediger | rediger kilde]

Budsjettet til de offentlige radio- og tv-kringkasterne beløp seg i 2012 på 316 millioner euro[4] (2012) hvorav 70 prosent kommer fra subsidier fra det franske språksamfunnet, og 30 prosent kommer fra reklame og salg av egen produkter.

Tv-kanaler[rediger | rediger kilde]

Et av RTBFs tv-studio.

Tv-kanalene overføres:

Nåværende tv-kanaler[rediger | rediger kilde]

  • La Une: RTBFs hovedkanal, tidligere kjent som RTBF1. Kanalen kom på eteren for første gang i 1953, da på VHF-kanal 10. Siden 1973 har kanalen blitt sendt i PAL farger.
  • Tipik: Tidliger kjent som La Deux. Kanalen begynte å sende i 1977.
  • La Trois : Kulturkanalen ble sendt for første gang i 2007. Kanalen er reklamefri.
  • Arte Belgique: Kanalen er et resultat av det fransk-tysk samarbeidet Arte.

Videotorg[rediger | rediger kilde]

Syklisten Jürgen Roelandts mens han blir intervjuet av RTBF

Videotorgtjenesten til RTBF er tilgjengelig på flere plattformer:

  • Nett :
    • Gratis på RTBFs nettside. Her kan seere se alle programmer som har blitt vist på RTBFs kanaler inntil sju dager etter de er sendt på tv.
  • IDTV :
    • Gratis gjensyn med tidlige programmer og betalt videotorg.
  • Mobiltjenester:
    • La Une og Tipik er tilgjengelig på flere belgiske mobilnettverk.

Radiokanaler[rediger | rediger kilde]

RTBF har analoge kanaler på FM- og AM-nettet, men også digitale kanaler på DAB og DVB-T. Alle kanalene kan også høres direkte på nett. De internasjonale sendingene blir tatt hånd om av den intensjonale redaksjonen, RTBF Internasjonal.

Analogt og digitalt[rediger | rediger kilde]

Navn Type VRT (nederlandsk) ekvivalent
La Première nyheter, informasjon, debatt og kultur Radio 1
VivaCité generell pop musikk, regionale nyheter og sport Radio 2 og Sporza
Classic 21 klassisk rock and pop Ingen
Pure FM Ny og alternativ pop musikk Studio Brussel og MNM
Musiq'3: klassisk musikk, opera og jazz Klara
RTBF International internasjonal kringkaster for franskspråklige belgieree i utlandet Ingen, tidligere Radio Vlaanderen Internationaal (RVI)

Digitalt tilbud[rediger | rediger kilde]

En av RTBFs trailere
  • Francofolies: Kun tilgjengelig under Francofolies-festivalen in Spa, hvert år i juli.
  • Franco'Sphere: Sender kun fransk musikk, fra klassisk til pop.
  • Classic 21 60s: Med fokus på «det gyldne sekstitallet».
  • Classic 21 80s: Med fokus på musikk fra 1980-tallet.
  • Classic 21 Classiques: Med fokus på klassisk rock.
  • OUFtivi: Nettradio for barn fra 8 til 13 år.
  • Pure FM 2: Med fokus på nye talenter.

De har også en trafikkmeldingstjeneste som sendes på Classic 21.

Bye Bye Belgium[rediger | rediger kilde]

Wikinews Wikinews: Fictional documentary about Flemish independence causes consternation in Belgium – relatert engelskspråklig nyhetssak

13. desember 2006 klokka 20:21 erstattet RTBF en utgave av aktualitetsprogrammet «Questions à la Une» med en «ekstraordinær nyhetssending» hvor det ble hevdet at Flandern hadde erklært seg selvstendig fra Vallonia og derved oppløst Belgia som land. Programmet ble innledet med en bildetekst som leste: «Dette er muligens ikke fiksjon», noe som også ble gjentatt som undertekst underveis i sendingen. Kringkasteren blir nedringt og etter den første halve timen av den 90 minutter lange sendingen ble denne teksten forandret til «Dette er fiksjon».

Filmen viste bilder av journalister som står foran det flamske parlamentet, mens flamske separatister vifter med det flamske flagget bak dem. Ved siden av viftet franskspråklige og belgiske nasjonalister med belgiske flagg. Reportasjen viste også bilder av Albert II og dronning Paola mens de går om bord i et militærfly til den tidligere belgiske kolonien Kongo.

RTBF begrunnet spøken med at de ønsket å sette søkelyset på den flamske nasjonalismen, men andre følte at den hadde tatt opp spørsmålet om hvorvid man kan stole på pressen.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • VRT – den nederlandske rikskringkastingen i Belgia.
  • BRF – den tyske rikskringkastingen i Belgia.

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RTBF.be (fransk)
  2. ^ LaLibre.be (fransk)
  3. ^ LaLibre.be (fransk)
  4. ^ La RTBF voit rouge en 2012, Lalibre.be, 4. juni 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Radio-télévision_belge_de_la_Communauté_française&oldid=23524269»