Halfdan Hegtun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Halfdan Hegtun
Hegtun.JPG
Født8. okt. 1918Rediger på Wikidata
RaufossRediger på Wikidata
Død25. des. 2012Rediger på Wikidata (94 år)
Beskjeftigelse Politiker[1], journalist, forfatter, skribentRediger på Wikidata
Embete
Barn Halvor HegtunRediger på Wikidata
Parti Venstre, Det Liberale FolkepartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedaljeRediger på Wikidata

Halfdan Hegtun på Marienlyst, 1964.

Halfdan Anthony Hegtun (født 8. oktober 1918Raufoss i Vestre Toten[2], død 25. desember 2012[3]) var en norsk historiker og filolog, journalist, forfatter og politiker. Han arbeidet for BBC 1948–1949, og gikk deretter over til NRK, hvor han senere ble programdirektør for NRK radio (1973–1981).[4]

Utdannelse og karrierestart[rediger | rediger kilde]

Hegtun ble cand.mag. i 1941, og i 1946 ble han cand.philol. med hovedfag i historie. I fagkretsen hadde han også norsk og engelsk.[2]

Fra 1946 til 1948 arbeidet han som lektor ved Hegdehaugen skole, og deretter var han ansatt ved BBCs norske avdeling i London fra 1948 til 1949.[2][5]

NRK[rediger | rediger kilde]

Gjennom sine mange år i NRK ble Hegtun kjent for både reisereportasjer og sportsjournalistikk, men også som humorist.

Nyhetsjournalist[rediger | rediger kilde]

Da Hegtun i 1949 kom tilbake fra London, begynte han som programsekretær i NRKs dagsnytt- og aktualitetsavdeling.[2] I 1956 ble han ansatt som redaksjonssekretær i NRKs utenriksavdeling.[2]

Sportsjournalist[rediger | rediger kilde]

Som sportsjournalist i NRK var hans mest kjente reportasje fra OL i Melbourne i 1956, hvor han rapporterte på kortbølgeradio om Norges første OL-gull i friidrett på 36 år. Prestasjonen i Melbourne var Egil Danielsens gullmedalje i spydkast. Hegtun kommenterte også under 800 m-konkurransen i samme OL, der Audun Boysen tok bronsemedalje.

Under Vinter-OL 1952 i Oslo kommenterte Hegtun alpine øvelser sammen med Jakob Vaage, og langrenns- og skihoppøvelser sammen med Rolf Kirkvaag.[4]

«Even Brattbakken»[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet skapte Hegtun en rollefigur for det direktesendte radioprogrammet Rundtomkring som han døpte «Even Brattbakken».[6] Som Brattbakken opptrådte han deretter hyppig i radio ved siden av sitt «egentlige» arbeid i NRK, og senere ble figuren også brukt i underholdningsinnslag på TV.[2] Brattbakken ble en kjent og populær figur rundt om i Norge med sin brede totendialekt og sine særegne betraktninger om stort og smått både lokalt og globalt.[5]

I det norske oppslagsverket Kringla Heimsins (1958) omtales Hegtuns arbeid i NRK slik:

«Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.»[2]

Hegtun tok også oppdrag som «Even Brattbakken» utenom sitt virke i NRK, som frilansunderholder blant annet ved jubileer og festmiddager.[7][8] Han utga dessuten to bøker under pseudonymet «Even Brattbakken».

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Opp gjennom årene utga Hegtun en rekke bøker; emnene spente fra sport via verdenspolitikk og historie til humoristisk «hverdagsfilosofi» ført i pennen av hans alter ego Even Brattbakken.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1952: Norsk fotballs historie
  • 1960: Streiftog i vår tid – medforfatter: Bjarne Gran; boken bygget på en programserie som de to hadde laget for NRK, med premierevisning vinteren 1958/1959 [9]
  • 1962: Fra Toten og andre verdensdeler[10]
  • 1963: Ti år uten Stalin – medforfatter: Jahn Otto Johansen[11]
  • 1964: Slik je ser det – under pseudonymet Even Brattbakken[12]
  • 1984: Rundt fabrikken – erindringsbok som bygget på Hegtuns radiokåserier om oppveksten på industristedet Raufoss[13]
  • 1987: I kvældssola – under pseudonymet Even Brattbakken[14]
  • 1990: Kampen for fred : Europa 1945–90[15]
  • 1991: NATO og fiendebildet som brast
  • 2006: Ti liv og 200 års norgeshistorie

Politiker[rediger | rediger kilde]

Hegtun ble innvalgt på Stortinget for partiet Venstre i 1965. Etter Venstres opprivende årsmøte på Røros i 1972 i forbindelse med striden om EF-avstemningen, fulgte Hegtun Røiseland-fraksjonen og var med på å stifte Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn til Det Liberale Folkepartiet (DLF). Hegtun satt på Stortinget sammenhengende i perioden 1965–1973; fra 1972 som representant for DLF. Han gikk senere tilbake til Venstre, og representerte partiet i kommunestyret i Bærum.

Kongens fortjenstmedalje[rediger | rediger kilde]

Hegtun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull den 2. februar 2010.[16]

Familie[rediger | rediger kilde]

Halfdan Hegtun giftet seg i 1948 med Ellen Mustad (født i 1927). Han var derfor svigersønn av Sigbjørn Mustad, som var stortingsrepresentant fra 1937 til 1945.[17]

Ellen og Halfdan Hegtun var foreldre til journalisten og forfatteren Halvor Hegtun.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ pace.coe.int, PACE person-ID 1427, besøkt 20. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g «Hegtun, Halfdan Anthony». Illustrert årsbind Kringla heimsins. Oslo: Nasjonalforlaget. 1958. «Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.» 
  3. ^ Halfdan Hegtun er død på nrk.no Publisert 25. desember 2012. Besøkt 26. desember 2012.
  4. ^ a b Fuglum, Arve (2003). Magiske Øyeblikk – Høydepunkter fra NRK Radiosporten gjennom 70 år. N.W. Damm & Søn. s. 48, 50, 62, 68 og 70. ISBN 82-04-08700-4. 
  5. ^ a b «Hegtun, Halfdan Anthony». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959. «(---) Kringkastingens populære Even Brattbakken.» 
  6. ^ Kirkvaag, Rolf (1980). Kom nærmere!. Oslo: Gyldendal. s. 17. ISBN 8205123977. «Og det var i "Rundtomkring" Halfdan Hegtund fødte radio-"Even Brattbakken".» 
  7. ^ «Verdig og vellykket 40-års jubileum». Statens gartnerskoles forening av 1919 : 1919-1959. Oslo. 1959. s. 67–69. «Ved desserten, kom den ikke så helt ukjente "Even Brattbakken" på besøk.» 
  8. ^ Ytreberg, Nils A. (1962). Vær hilset! Nordlændingernes forening, 1862-1962. Oslo: Nordlændingernes forening. s. 161. «Senere kom Kringkastingas Halfdan Hegtun og fortalte om opplevelser ute og hjemme. Han avsluttet med sin berømte humoreske "Even Brattbakken".» 
  9. ^ Gran, Bjarne (1960). Streiftog i vår egen tid. Oslo: Aschehoug. 
  10. ^ Hegtun, Halfdan (1962). Fra Toten og andre verdensdeler. Oslo: Aschehoug. 
  11. ^ Ti år uten Stalin. Nasjonalforlaget. 1963. 
  12. ^ Brattbakken, Even (1964). Slik je ser det. Oslo: Aschehoug. 
  13. ^ Hegtun, Halfdan (1984). Rundt fabrikken. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203114849. 
  14. ^ Brattbakken, Even (1987). I kvældssola. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203157599. 
  15. ^ Hegtun, Halfdan (1990). Kampen for fred : Europa 1945–90. Aschehoug. ISBN 8203164471. 
  16. ^ Honningsøy, Kirsti Haga (25. desember 2012). «Halfdan Hegtun er død». NRK. Besøkt 22. april 2021. 
  17. ^ Torp, Olaf Chr. (1966). «Hegtun, Halfdan Anthony». Stortinget : 1965/66-1968/69 : representanter til 110.-113. ordentlige Storting, regjeringens medlemmer, biografier, valgstatistikk - fylkesoversikter. Oslo: Tanum. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]