Dagsrevyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagsrevyen
Dagsrevyen
Programmet ledes fra Studio 5 på NRK Marienlyst i Oslo. Bildet viser studiodekoren i 2008.
Generell informasjon
Prod.landNorge
Introduksjonsår1958
Lengde30–45 min. (per episode)
SpråkNorsk
Sending
Periode2. desember 1958 
TV-kanalNRK1
Eksterne lenker
IMDbRedigere på wikidata

Dagsrevyen er et norsk nyhetsprogram som sendes hver dag klokken 19 på fjernsynskanalen NRK1. Programmet refereres gjerne til som NRK fjernsynets flaggskip.[1][2][3][4] Dagsrevyen er underlagt NRK Nyheter med medarbeidere over hele landet og i utvalgte steder i utlandet.[5] Redaksjonen holder til i Nyhetshuset på Marienlyst i Oslo som en del av nyhetsavdelingen i NRK. Sendingen avvikles fra Studio 5 i Fjernsynshuset.

Programmet sendes som Lørdagsrevyen og Søndagsrevyen på henholdsvis lørdager og søndager. Disse sendingene går mer i dybden med lengre reportasjer enn på ukedagene. Søndag er utenriksdagen med mange reportasjer fra fjernere strøk. Dagsrevyen hadde i mange år en sendetid på 30 minutter, men fra 4. januar 2010 ble denne utvidet til 45 minutter.[6] Dagsrevyen ble tildelt hedersprisen under Gullruten 2019 etter å ha feiret 60 år med sendinger noen måneder tidligere.[7]

I takt med endrede nyhets- og medievaner, har programmets seertall sunket jevnt og trutt etter årtusenskiftet. I 2003 hadde programmet i snitt 865 000 seere, og i 2018 hadde dette tallet sunket til 568 000.[4][8]

Historikk[rediger | rediger kilde]

De første nyhetssendingene fra NRK gikk på lufta da de regulære prøvesendingene startet i april 1958. Den aller første nyhetsoppleseren var Oddvar Foss. De aller første prøvesendingene til NRK begynte imidlertid den 12. januar 1954, mens NRKs faste TV-sendinger ble offisielt åpnet 20. august 1960.

Aktualitetssendingene ble opprinnelig bare kalt Nyheter, men ble fra 2. desember 1958 kalt Dagsrevyen, for å unngå sammenblanding av det nynorske ordet nyhende og bokmålsformen nyheter. Det var TV-sjef Otto Nes som gav sendingen navnet, etter inspirasjon fra revyformen til Filmavisen. Værmeldingene var med helt fra starten av. Til å begynne med ble det tegnet med fettstift på et plastdekket kart, men i 1964 kunne Kristian Trægde feste symboler med magnet. De første årene var det forholdsvis kummerlige forhold for de som skulle avvikle sendingene og når programmet skulle på lufta, ble en globus hengt opp i en snor som ble snurret rundt mens kameraet gikk, samtidig som en fjernstyrt grammofon spilte kjenningsmelodien.

Helt fra starten var nyhetssendingene den programposten som var mest komplisert å få avviklet, noe som medførte seerne de første årene ofte måtte ta til takke med plakaten «Beklager – teknisk feil!». Det var få sendinger per uke de første to årene og programmet ble ikke sendt på alle TV-dagene. Men fra august 1960 ble det tre sendinger i uken, tirsdag, torsdag og lørdag, og fra 1962 fikk man også nyheter på mandager. Fra 1963 ble Dagsrevyen sendt fem dager i uken og fra 1964 seks dager i uken – hver dag unntatt søndager. Fra 1967 sendes Dagsrevyen alle ukens dager.[9] Den første tiden var det ingen programledere, bare stemmer fra studio som leste meldinger til norske og internasjonale filmklipp.

Tollef Berg, Mette Janson og Per Øyvind Heradstveit var blant de første stemmene i Dagsrevyen. Fra 1961 ble programlederen stadig oftere å se i bildet og fikk ved dette en helt ny rolle som ankermann eller ankerkvinne. Einar Lunde begynte i 1968 og debuterte som nyhetsoppleser i både Dagsrevyen og Kveldsnytt i 1970. Kjell Andersen begynte allerede fra starten i 1958 og hadde 1. mai 2008 vært ansatt i 50 år i kanalen.

I 1975 startet NRK Fjernsynet med regulære fargesendinger, og fargesendinger ble samtidig innført Dagsrevyen. I årene før hadde Dagsrevyen kun sendt enkelte innslag i farger.

2. mars 1992 ble Dagsrevyens sendetidspunkt flyttet fra 19.30 til 19.00. Omleggingen møtte kritikk, blant annet fra foreldre som var redde for at små barn lettere ville få se skremmende nyhetsbilder. Samme høst startet den riksdekkende, reklamefinensierte norske TV-kanalen TV 2 og deres nyhetssendinger ble den første virkelige utfordreren til NRKs nyheter. Konkurransen førte til en skjerping av Dagsrevyens programprofil, og det var også TV 2s inntreden som var hovedårsaken til endringen av sendetidspunktet. På lørdager og søndager fortsatte riktignok NRK å sende Dagsrevyen klokka 19.30 helt fram til september 1999. Da var det ungdomsprogrammet Midt i smørøyet som måtte lide, og fikk halvert sin sendetid.

De 25 første årene var nyhetsoppleserne og reporterne de samme personene, men oppgavene ble fra 1980-tallet tydeligere atskilt mellom presentatørene i studio og reporterne ute. Som alle andre NRK-medarbeidere som var synlig på fjernsyn, ble også programledere, reportere og værmeldere i Dagsrevyen kjendiser og «folkeie» i Norge. Av populære statsmeteorologer fra denne epoken er Kristian Trægde og Vidar Theisen, mens fotballreporteren Arne Scheie og andre har representert TV-sporten.

Den visuelle designprofilen for sendingene, det vil si studiointeriøret, utforminga av åpningsvignetten, værkart, nyhetsgrafikk og annet, har blitt endret mange ganger. Opprinnelig satt nyhetsoppleseren foran en vegg med en gardin og en plakat med teksten Nyheter. Endringene har siden skjedd i tydelige trinn eller «ansiktsløftninger», for eksempel 8. februar 1973, i 1987 og 2000. Endringer skjedde på nytt fra 20. august 2007 da NRKs nyheter på TV, internett og mobiltelefoni fikk en tydeligere samlet profil for å synliggjøre NRK nyheter som merkevare. Opprinnelig brukte programlederne private klær på sending, men de fikk etter hvert en «profesjonell» garderobe bestående av dresser og drakter utvalgt av NRKs kostymeavdeling.

Dagsrevyen og andre nyhetsprogrammer som blir kringkastet på tradisjonelt vis med fast sendeplan, har på 2000-tallet merket sterk konkurranse fra nettavisene som formidler nyheter hele døgnet etter hvert som de kommer inn og redigeres. Fra september til desember 2007 ble Dagsrevyen sendt i samsending med NRK2. Seertallene har siden 2000 sunket fra 850000 til 550000 i 2019.[4]

De endrede medievanene har ført til flere endringer i programmet. Fra og med mandag 4. januar 2010 ble Dagsrevyens sendetid utvidet fra 30 til 45 minutter, også på hverdager.[6] I forbindelse med omleggingen sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas at: «det blir færre saker, mer dybde, flere gjester og minidebatter». Han sa også at «for første gang på mange år styrker NRK nyhetstilbudet. Det gjør vi samtidig som våre konkurrenter nå legger ned og kutter i nyhetstilbudet. Vi går dermed mot strømmen».

I 2015 ble Dagsrevyen lagt om med ny design og ny innpakning. Studio fikk to nye storskjermer, som blir brukt aktivt i sendingene. Programmet fikk også en ny vignett med musikk komponert av elektronikaduoen Röyksopp.[10]

Tross fallet i antall seere, er Dagsrevyen per 2019 fortsatt den mest sette TV-nyhetssendingen i Norge.[5]

Studio[rediger | rediger kilde]

Dagsrevyen, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt sendes fra ett felles studio – Studio 5 – på Marienlyst i Oslo. I august 2007 endret NRK alle sine nyhetsstudioer og vignetter. I denne endringen ble det innlemmet rødt i tillegg til fortsatt en stor del blått, men en lysere blåfarge enn tidligere. Studioet har siden blitt endret, senest i 2015, men har fremdeles blått som sin hovedfarge.[11]

Programledere[rediger | rediger kilde]

Listen over programledere for Dagsrevyens hovedsending er ordnet i stigende rekkefølge etter første år som programleder. Listen er ufullstendig.

Fra 1959 til 1961 kommenterte programlederne nyhetsfilmer off screen, fra 1961 ble studioinnslag tatt i bruk.

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.


Redaksjonen og innhold[rediger | rediger kilde]

Dagsrevyen satser på færre, men lengre saker enn sine konkurrenter, blant andre TV 2 Nyhetene. Dagsrevyen er en del av NRK Nyhetsdivisjonen som har et nettverk av journalister og korrespondenter i Norge og i utland. I Dagsrevyen er det to programledere som sammen presenterer nyhetene.

Dagsrevyens sendinger på lørdag og søndag har lenge blitt kalt henholdsvis Lørdagsrevyen og Søndagsrevyen og har hatt utvidet sendetid og magasinpregede reportasjer. Lørdagsrevyen ble kåret til beste aktualitetsprogram i Gullruten 2005 og hedersprisen under Gullruten 2019. NRK Fjernsynet har i tillegg flere regionale nyhetssendinger.

Ansatte i Dagsrevyen[rediger | rediger kilde]

Dagsrevyen er underlagt NRK Nyhetsdivisjonen. Per 2019 er Helje Solberg nyhetsdirektør, Espen Olsen Langfeldt er programdirektør, mens Håkon Moslet som redaksjonssjef for innholdsutvikling i NRK Nyheter.[13]

Hanna Thorsen er redaksjonssjef i Dagsrevyen, mens Kyrre Nakkim er programredaktør for nyheter.[14][15]

Programledere[rediger | rediger kilde]

Nyhetene i Dagsrevyen blir presentert av to programledere eller nyhetsankere. Bortsett fra utenlandskorrespondenter og reportere, er programlederne de eneste av de ansatte i Dagsrevyen som publikum får se. Disse samarbeider tett med vaktsjefer og producere om å planlegge sendingene og velge ut intervjuobjekter. Per våren 2019 har Dagsrevyen følgende programledere: Ingerid Stenvold, Atle Bjurstrøm, Nina Owing, Yama Wolasmal, Ingvild Bryn, Tom Nilssen, Rima Iraki og Petter Oulie-Hauge.[16]

Tidligere programledere[rediger | rediger kilde]

Arbeidsfunksjoner[rediger | rediger kilde]

Følgende funksjoner eller yrkesgrupper er med på å lage Dagsrevyen:

  • Vaktsjefen er redaktør for sendingene og ansvarlig for innholdet
  • Fotografene arbeider ofte sammen med en reporter og sørger for bilder til sendingene
  • Strata-vakt eller SNG-vakt har ansvaret for logistikken rundt direktesendinger fra felten. De har vanligvis en bil med Strata-kommunikasjon eller satellittoverføring, og har ansvaret for den tekniske avviklingen og oftest fungerer de også som fotograf under direktesendingen.
  • Innspillingslederen har ansvar for kommunikasjonen mellom programlederne og regien
  • Produsent har ansvar for regien og det tekniske forløpet
  • Produksjonslederen planlegger og styrer økonomien
  • Programlederne presenterer nyhetene
  • Redaksjonsassistentene bidrar med praktisk hjelp av forskjellige slag, for eksempel finner de frem arkivbilder til reporterne
  • Redigererne klipper og redigerer reportasjer og intervjuer sammen med reporterne
  • Reporterne arbeider ute og lager innslag og reportasjer sammen med fotografene. Tilbake i redaksjonen klipper de sammen materialet til en ferdig sak, enten på egen hånd eller sammen med en redigerer. Ute i felten kan de også gå direkte på lufta om det er nødvendig.
  • Scripten planlegger sendingene sammen med vaktsjef, produsent og programlederne og holder oversikten
  • Ujour, det vil si «utenriks jourhavende», er den ansvarlige journalisten for utenlandske nyheter og arbeider i NRKs utenriksredaksjon

Eurovisjonskontoret, også kalt EVN-redaksjonen, samarbeider med Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) og hjelper til med internasjonale fjernsynsbilder.

Seertall etter 2000[rediger | rediger kilde]

Gjennomsnittlig antall seere per dag for hovedsendingen på NRK1 klokken 19.00:[4]

År Seere Markedsandel
2000 831 000 67
2001 841 000 69
2002 840 000 70
2003 865 000 70
2004 845 000 69
2005 810 000 68
2006 773 000 67
2007 723 000 65
2008 722 000 59
2009 740 000 58
2010 750 000 57
2011 764 000 59
2012 730 000 57
2013 705 000 58
2014 692 000 56
2015 701 000 58
2016 659 000 57
2017 641 000 60
2018 568 000 60

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hauger, Knut Kristian. «60 år med «kritiske situasjoner og glade øyeblikk» - i natt gikk Gullrutens hederspris til Dagsrevyen». kampanje.com. Besøkt 12. mai 2019. 
  2. ^ Lindblad, Knut-Eirik (19. oktober 2016). «Brukte 26 mill. på «nye Dagsrevyen», men unge seere rømmer flaggskipet - tallene har stupt 70 prosent siden 2001». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. mai 2019. 
  3. ^ «Nye par i Dagsrevyen». www.vg.no (norsk). VG. 25. februar 2003. Besøkt 12. mai 2019. 
  4. ^ a b c d Zondag, Martin H. W. (11. mai 2019). «Dagsrevyen vant Gullrutens hederspris». NRK. Besøkt 12. mai 2019. 
  5. ^ a b Waatland, Erik (14. desember 2018). «Se NRK Dagsrevyen i bilder». Medier24.no (norsk). Besøkt 12. mai 2019. 
  6. ^ a b Oddvin Aune og Gaute Zakariassen (4. juni 2009). «Dagsrevyen utvides med ett kvarter». NRK. Besøkt 4. juni 2009. 
  7. ^ «Dagsrevyen vant Gullrutens hederspris». nrk.no. 11. mai 2019. Besøkt 12. mai 2019. 
  8. ^ NRK (4. april 2019). «Statistikk». NRK. Besøkt 12. mai 2019. 
  9. ^ Bastiansen 1996, s. 20–21
  10. ^ Elnan, Cathrine (5. juni 2015). «Röyksopp lager Dagsrevyens nye vignett». NRK. Besøkt 12. mai 2019. 
  11. ^ «Slik blir nye Dagsrevyen». Dagbladet.no (norsk). 18. juni 2015. Besøkt 12. mai 2019. 
  12. ^ a b Jerijervi, Dag Robert. «Han tar over etter Jon Gelius i Dagsrevyen» (norsk). Besøkt 9. november 2017. 
  13. ^ Kommunikasjon, N. R. K. (16. august 2018). «Håkon Moslet til NRK Nyheter». NRK. Besøkt 12. mai 2019. 
  14. ^ «NRK henter VG-profiler». Journalisten.no - Nyheter og debatt om medier og journalistikk. Besøkt 25. mai 2017. 
  15. ^ Hauger, Knut Kristian. «60 år med «kritiske situasjoner og glade øyeblikk» - i natt gikk Gullrutens hederspris til Dagsrevyen». kampanje.com. Besøkt 12. mai 2019. 
  16. ^ «NRK TV – Dagsrevyen» (norsk). Besøkt 12. mai 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]