Gunnar Gran (1931–2016)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnar Gran
Født11. juli 1931
Ålesund
Død12. juni 2016 (84 år)
Beskjeftigelse Journalist
Nasjonalitet Norge

Gunnar Gran (født 11. juli 1931 i Ålesund, død 12. juni 2016[1]) var en norsk journalist og medieleder. Han var journalist i flere medier, administrerende direktør i Aftenposten, og generalsekretær i Norsk Presseforbund. Han arbeidet i avis og nyhetsbyrå i 15 år og i NRK i tilsammen 20 år, og hadde sentrale verv i norsk presses organisasjoner.

Bakgrunn og arbeidsliv[rediger | rediger kilde]

Gunnar Gran startet studier i Oslo i 1950, men ble allerede i 1952 ansatt som journalist i NTB. Etter ni år gikk han til Aftenposten, og fra 1967 arbeidet han i NRK og Dagsnytt Radio. Han bidro til fornyelsen av norsk radiojournalistikk, med hyppigere nyhetssendinger og større journalistisk ressursbruk per sak. Gran ble radiodirektør i 1981, da han etterfulgte Halfdan Hegtun, og i denne stillingen ble en viktig oppgave å starte opp NRK P2 fra 1984. Arne Bonde ble P2-sjef, og Gran gikk etterhvert videre og forlot NRK i 1986, før hans åremål utløp.

I 1986 ble han administrerende direktør i Aftenposten. Under bankkrisa og markedskollapsen fra 1987 ble avisenes annonsemarked sterkt svekket, og Aftenposten ble nødt til å gjøre innsparinger under Grans ledelse. I 1990 gikk Gunnar Gran over i stillingen som generalsekretær i Norsk Presseforbund. her ble Gran yrkeslivet ut, hvor han i ti år satte sitt sterke preg på utviklingen av denne organisasjonen, ikke minst med utviklingen av Vær Varsom-plakaten. Som generalsekretær vant han åtte av de ni sakene han selv bragte inn for Pressens faglige utvalg (PFU).[2]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Gran beskrev de store endringene i NRK radio gjennom sine 20 år i virksomheten gjennom boka Men radioen var ikke død (2000). Han var journalist, redaksjonsdirektør og radiodirektør i radioen i en periode med fornyelse og større «merkevarebygging» av radiovirksomheten og radioprogrammene, i takt med den økende konkurransen fra flere mediekanaler. Kringkastingsdirektør Torolf Elster var lederen som rekrutterte og støttet opp om Gran gjennom de omleggingene som omtales i boken.

Gunnar Gran var også opptatt av pressens samfunnsansvar og dens rolle i krig, og skrev om unionsoppløsningen i 1905.[3] Han har også utgitt boken Vær varsom (1995), en faglitterær opptakt til Vær varsom-plakaten.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Vær Varsom. Forarbeid til revisjon av etiske normer for trykt presse, radio og fjernsyn, Institutt for Journalistikk 1995.
  • Men radioen var ikke død. NRK i oppbruddstiden på 60- og 70-tallet sett fra innsiden, 2000.
  • Til Kjølen skilte oss ad, Unionsoppløsningen i svensk og norsk presse, 2005.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gunnar Gran er død». Journalisten.no - Nyheter og debatt om medier og journalistikk. 13. juni 2016. Besøkt 14. juni 2016. 
  2. ^ Journalisten – «15-0 til Kokkvold», 25. september 2009.
  3. ^ Norsk Presseforbund[død lenke] - beretning om styrets møter i 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]