Vatikanradioen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vatikanradioen
Vatikanradioen
TypeInternasjonal radiokringkaster
Grunnlagt12. februar 1931; 87 år siden (1931-02-12)
LandVatikanstaten Vatikanstaten
HovedkvarterRoma, Italia
MedierRadio
Ansatte355
EierDen romerske kurie
MedlemskapEBU
Nettstedhttp://sv.radiovaticana.va/

Vatikanradioen (italiensk: Radio Vaticana; latin: Statio Radiophonica Vaticana) er Vatikanstatens offisielle kringkastingstjeneste. Kanalen sender på over 40 språk til hele verden, og har rundt 350 ansatte fra 60 land. Vatikanradioen produserer over 42 000 timer med sendinger innen internasjonale nyheter, religiøse feiringer, innsiktsprogrammer og musikk. Gjennom et såkalt motu proprio etablerte pave Frans i juni 2015 et eget kommunikasjonssekretariat i Den romerske kurie.[1] 1. januar 2017 ble Vatikanradioen underlagt sekretariatet, noe som avsluttet radioens 85 år med uavhengig drift.[2][3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Da radiokringkasting ble vanlig utover i 1920-årene, begynte pave Pius XI å legge planer for en radiokanal i Vatikanstaten. Paven var fascinert av den nye teknologien og så at radio var en mulighet til å kunne spre evangeliet til hele verden. I 1927 kontaktet Vatikanet Guglielmo Marconi, mannen som anses som radioens oppfinner, og ba ham om hjelp til å etablere en radiokanal. Marconi takket ja til oppdraget og skal ha tilbudt seg å gjøre arbeidet gratis.[4][5]

Da Vatikanet ble erklært som suveren stat i 1929, begynte Marconi å etablere radiosenderen og et radiostudio i Vatikanhagene. 21. september 1930 utnevnte paven den første radiodirektøren: Giuseppe Gianfranceschi, vitenskapsmann, rektor ved det pavelige universitetet Gregoriana og Umberto Nobiles kompanjong ved nordpolekspedisjonen i 1929. Vatikanradioen ble offisielt innviet 12. februar 1931, og den første offisielle sendingen gikk ut 21. september samme år.[4]

Utvikling og utbygging[rediger | rediger kilde]

Frem mot andre verdenskrig beholdt Vatikanradioen sin uavhengighet, til tross for fascismens inntog i Italia og etableringen av Nazi-Tyskland. Radioen rapporterte også om hendelser under andre verdenskrig, blant annet at polakker og jøder ble tvunget inn i ghettoer i Polen. Under krigen kringkastet Vatikanradioen på fire språk – blant annet tysk, selv om kanalen var bannlyst i tysk-besatte områder.[4]

Etter krigen utvidet Vatikanradioen til å kringkaste på 18 språk, og i 1950 var Vatikanradioen en av grunnleggerne av Den europeiske kringkastingsunion. I 1957 åpnet kanalen et nytt kringkastingssenter med én 100 kW kortbølgesender, to 10 kW kortbølgesendere og en 120 kW mellombølgesender. Nye sendere ble etter hvert etablert for å nå Afrika og Oseania.[5]

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Etter år 2000 har Vatikanradioen tatt i bruk digital teknologi og kringkaster også via internett. Radioen har også egne kontoer på YouTube og Twitter – blant annet sammen med tv-kanalen CTV. I 2009 startet radioen også med reklame for å dekke stadig økende kostnader.[6] Kanalen fortsatte å tape mellom 20 og 30 millioner euro årlig, og i 2017 ble Vatikanradioen underlagt kommunikasjonssekretariatet i Den romerske kurie.[2] Siden har kanalen bygget ned sitt kortbølgenett, blant annet de engelske sendingene til Asia.[7][8]

I 2016 hadde Vatikanradioen 355 ansatte som produserte 66 timer radio daglig. Kanalen kringkaster på 45 språk samt 38 språk på nettsiden – også norsk.[9][10]

Sendinger[rediger | rediger kilde]

Vatikanradioen sender alt fra nyheter, fordypning, musikk og liturgi. Den har også direktesendinger fra pavens reiser og opptredener.

De fleste programmene er vanligvis 20 minutter eller kortere, men sendinger til land med begrenset religionsfrihet er ofte noe lengre – opptil 45 minutter.[4]

Vatikanradioen har også en egen skandinavisk avdeling, bygget opp av den svenske jesuitten Lars Rooth. Avdelingen sender programmer på svensk fem kvelder i uken, og hver mandag er det innslag fra og om Norge.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Secretariat for Communications / April - June / 2015 / News / Home / Catholic News - The Catholic Church for England and Wales». www.catholicnews.org.uk (engelsk). Besøkt 4. desember 2017. 
  2. ^ a b «Vatican Radio Ends 85 Years of Independent Operations». National Catholic Register. Besøkt 4. desember 2017. 
  3. ^ «Vatican Radio ending independent operation : News Headlines». www.catholicculture.org. Besøkt 4. desember 2017. 
  4. ^ a b c d e «Vatikanradioen - før og nå». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 4. desember 2017. 
  5. ^ a b «Vatikanradion – history». sv.radiovaticana.va (svensk). Besøkt 4. desember 2017. 
  6. ^ «Vatican Radio starts carrying ads» (engelsk). 6. juli 2009. Besøkt 4. desember 2017. 
  7. ^ «Vatikanradioen kutter mellombølge og kortbølge». Stasjonsnytt. 13. juni 2012. Besøkt 4. desember 2017. 
  8. ^ «Vatican Radio’s English SW broadcast to Asia comes to an end» (engelsk). Besøkt 4. desember 2017. 
  9. ^ NRK. «Kurer 52: Vatikanradioen 75 år». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 4. desember 2017. 
  10. ^ «Vatikanradioen på norsk». sv.radiovaticana.va (svensk). Besøkt 4. desember 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Vatikanradioens offisielle nettstedRedigere på wikidata