Astrid Henning-Jensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Astrid Henning-Jensen (født 10. desember 1914, død 5. januar 2002) var en dansk filminstruktør og manuskriptforfatter, især kjent for filmene Palle alene i verden og Vinterbørn.

Hennes film forteller med et humanistisk utgangspunkt og på en varmhjertet måte om verden, ofte sett fra barnets synsvinkel. En vinkling som gjorde henne til en banebryter, idet barnet som utgangspunkt for fortelling var uvanlig i perioden ved hennes debut. Utover å lage film om barn, laget hun film om rasisme og fremmedhat, film om sykdom og brystkreft og tortur, og film om det ømfintlige forhold mellom unge og foreldre. Den langsomme jordnære fortellestil var en form som sto i kontrast til samtidens filmfortellere. Gjennom seks årtier var hun Danmarks eneste internasjonalt anerkjente kvinnelige filmregissør.

Hun begynte sin karriere som skuespiller på Riddersalen, hvor hun møtte sin senere mann, skuespilleren Bjarne Henning-Jensen. Sammen med ham produserte hun en rekke banebrytende danske filmer, totalt over 20 filmer. Hennes debutfilm, Palle Alene I Verden (1949) vant en særlig juryens pris på Cannes filmfestival. Filmen Paw ble nominert til en Oscar for beste utenlandske film i 1959.

Hun døde i København av naturlige årsaker i en alder av 87 år.

Astrid Henning-Jensen ble født som Astrid Smahl på Frederiksberg, som datter av fabrikant, direktør Ferdinand Smahl (1887–1950) og hustru Ruth Hanner (1879–1974). Hun var gift med Bjarne Henning-Jensen fra 6. oktober 1938 inntil hans død den 21. februar 1995.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]