Dyrehaven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jægersborg Dyrehave sett mot Eremitageslottet. I forgrunnen en hjorteflokk.
En av de 15 røde portene, her ved Rådvad Kro.
Taarbækporthus fra 1937

Dyrehaven, offisielt Jægersborg Dyrehave, er et skogsområde på 1 100 ha nord for København i Lyngby-Taarbæk kommune. Dyrehaven ble anlagt fra siste del av 1600-tallet. I nord grenser den opp til Jægersborg Hegn, som var en del av Dyrehaven frem til 1832.

I Dyrehaven finnes en hjortebestand på ca. 2 000, fordelt på 300 hjort, 1 600 dåhjort og 100 sikahjort.[1]

Dyrehaven er en del av parforsejaktlandskapet på Nord-Sjælland som er kandidat til UNESCOs verdensarvliste.

Ved alle inngangene til området finnes de karakteristiske røde portene; en mye benyttet inngang, Klampenborg port, ligger like ved Klampenborg Station. Alle portinngangene har et såkalt porthus tilknyttet seg, bygget over samme mal, hvor skogvokteren bodde/bor.

Dyrehaven er utpekt som naturskog, noe som innebærer at beskyttelse av naturen har forrang når det gjelder å dyrke trær. Gamle trær felles bare dersom de er til fare for publikum.

Dyrehaven er også rammen om bl.a. Eremitageløbet og den årlige Hubertusjakten, hvor sistnevnte holdes første søndag i november. Tidligere fantes også Fortunløbet, som senere skiftet navn til Ermelundsløbet, men dette tok slutt rundt 1960.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1669 besluttet kong Frederik III at et område av «Boveskov» (Bøkeskog), skulle innhegnes og at hjortevilt fra fjern og nær skulle drives inn i området. Boveskov var allerede omtalt som kong Valdemars eiendom i Kong Valdemars jordebok fra 1231. Skogen lå i den østlige og sydlige delen av den nåværende Dyrehave og ble benyttet av bøndene fra landsbyen Stokkerup, som lå rett nordfor.

Innhegningen besto i at man gravde en grøft og jorden fra dette arbeidet ble lagt opp i en voll på den siden av grøften som vendte vekk fra Dyrehavens sentrum. På jordvollen ble det reist et stakitt av ris, som ble flettet mellom stolper nedgravet i jorden. På den måten ble det vanskelig for hjortene å springe over innhegningen ettersom høydeforskjellen mellom grøften og vollen økte hegnets effektive høyde. Man kan fremdeles se grøft og jordvoll på en lang strekning gjennom Dyrehaven, i den sydøstlige delen. Man kjenner den nøyaktige planen for resten av dette arbeidet som aldri ble ferdigstilt, men arealet skulle være på ca. 300 hektar.

Frederik III døde imidlertid i 1670, og da hans sønn, Christian V, overtok makten la han nye og mye større planer for Dyrehaven. Som en del av forberedelsene til å bli konge, hadde Christian V vært ved det franske hoff hos Solkongen i Frankrike. Her hadde han sett en ny form for jakt, parforsejakt, som han ble svært opptatt av. Denne formen for jakt krevdes det store arealer for å praktisere. Så Christian V utvidet sin fars dyrehave til også å inkludere markene til landsbyen Stokkerup, som i dag er Eremitagesletten, i tillegg til det som i dag er Jægersborg Hegn. Det innhegnede området kom på denne måten opp i 1 600 hektar. Bøndene i Stokkerup fikk ordre om å rive ned husene sine og bruke materialene til å gjenoppbygge de gårdene i området som sto tomme etter svenskerkrigene noen år i før. Som kompensasjon fikk de 3 års skattefrihet. Vannpostene bøndene benyttet i alle år ligger forøvrig fremdeles på Eremitagesletten.

Områder i Dyrehaven[rediger | rediger kilde]

Mølleåen med møllebyene[rediger | rediger kilde]

Området nord for Eremitageslettten rett ved Rådvad.

Eremitagesletten[rediger | rediger kilde]

Eremitagesletten i solnedgang.

Eremitagesletten er et område mot nord i Dyrehaven.

Opprinnelig var området marker til landsbyen Stokkerup, men ble nedlagt da Christian V skulle bruke det til parforsejakt. Dette kan tydelig sees av veisystemet som er lagt i den klassiske stjerneformen, noe som er vanlig for områder brukt til denne jaktformen. Midt på sletten ligger Eremitageslottet.

Sletten er omkranset av skog på alle sider. Fra Hjortekær mot nord og øst er det en rekke med kastanjetrær, som utgjør avslutningen på sletten. Denne trerekken markerer plasseringen Dyrehaven hadde inntil 1913 da den ble flyttet nordover til en plassering ved Mølleåen.

Sletten la den 7. september 1879 gress til den første fotballkampen i Danmark, hvor Kjøbenhavns Boldklub (KB), viste frem spillet.[2] I dag spiller Taarbæk Idrætsforening i disse vakre omgivelsene.

Fortunens Innelukke[rediger | rediger kilde]

Området i den vestlige delen av Dyrehaven er innhegnet slik at viltet ikke kommer til. Dette er det eneste stedet i Dyrehaven hjorteviltet ikke har adgang.

Ulvedalene[rediger | rediger kilde]

Ulvedalene med Djævlebakken i bakgrunnen. Bygningene og teltene er en del av teaterstykket Thor

Ulvedalene er Dyrehavens mest kuperte terreng og dannet under den siste istid. Her ligger også Djævlebakken, som er en attraktiv kjelkebakke.

Ulvedalsteateret spilte i Ulvedalene i 39 år. Første gang var sommeren 1910 med Adam Oehlenschlägers Hagbart og Signe. Ideen stammer fra skuespilleren Adam Poulsen og redaktør Henrik Cavling.

Arkitekt var kunstneren J.F. Willumsen som ga plass til ca. 4.000 sittende og 2.000 stående tilskuere. Opprinnelig sto det to ravneskulpturer ved scenen, en på hver side, men disse er senere blitt flyttet til J.F. Willumsens museum hvor de står i dag.

Det store antall tilskuere gjorde det mulig å senke billetprisene til et folkelig nivå.

Teatret overlevde helt til 1949

Etter en pause på nesten 50 år gjenskapte skuespillsjef Birgitte Price tradisjonen med en oppsetning av Elverhøj i 1996 i et samarbeide mellom Det kongelige Teater, Lyngby-Taarbæk Kommune og Kulturby 96. Etter dette har det vært flere oppsetninger, senest 2-30. juni 2006 med stykket Thor[3]

Von Langens Plantasje[rediger | rediger kilde]

Dette er den sydligste delen av Dyrehaven og den mest besøkte.

Den Slesvigske Sten[rediger | rediger kilde]

Den Slesvigske Sten 1866. Litografi etter tegning av Ferd. Richardt

Den Slesvigske Sten er satt opp til minne om slesvigenes besøk den 30. juli 1861 og 5. september 1865.

Dyrehavsbakken[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dyrehavsbakken

Dyrehavsbakken (i daglig tale Bakken) er verdens eldste eksisterende forlystelsespark.

Kirsten Piils Kilde[rediger | rediger kilde]

Kirsten Piils kilde. Vannet kan drikkes den dag i dag.

En noe usikker tradisjon sier at kilden ble oppdaget av en kvinne som het Kirsten Piil i 1583. Etter hva fortellingen sier var Kirsten en from kvinne og hennes hellige levemåte ga kilden en spesiell helbredende kraft. Dette gjorde at syke mennesker valfartet til kilden for å drikke av vannet.

Peter Lieps Hus[rediger | rediger kilde]

Peter Lieps Hus er i dag en kjent og populær restaurant og er oppkalt etter Dyrehavens første egentlige skytter, Peter Liep. Opprinnelig het huset Kildehuset og det skal ha vært bygget på slutten av 1700-tallet. Det så spesielt ut da Peter Liep overtok driften i 1888 ettersom det i 1860-årene var blitt utvidet med et tilbygg i to etasjer.

I september 1915 brant huset ned til grunnen og et gjenoppbygget hus sto klart i 1916. Dette fikk stå til 1928, da huset ble påtent og brant ned igjen. Denne gangen ble det bygget opp i en annerledes konstruksjon, som er den man ser i dag. Etter noen år tilføyde man en paviljong og toaletter, noe som var svært moderne dengang. Besøkstallet var stigende og det antas at stedet allerede på slutten av 1800-tallet hadde fått den tidligere restauratørens navn. I 1952 ble det satt fyr på huset igjen, men brannen ble slukket innen den fikk gjort særlig skade på annet enn et hull i stråtaket. Senere samme dag tok det fyr i tilbyggene og de brant ned mens stuehuset ble reddet. Tilbyggene ble oppført igjen i 1954, og en ny paviljong ble føyet til i 1960. Alle disse bygningene kjennes i dag under navnet «Peter Lieps Hus», selv om Peter Liep neppe ville kunne gjenkjenne omgivelsene.

Fortunen[rediger | rediger kilde]

Fortunen Restaurant

Fortunen er et gammelt skogvoktersted på kongenes jaktvei til Dyrehaven og har fått sitt navn etter lykkens gudinne, fru Fortuna. Utskjenking har vært den viktigste inntektskilden i mange år.

Kulturkanonen[rediger | rediger kilde]

Rudolph Rothes utforming av Jægersborg Dyrehave i perioden 1843-48 er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dyrehavens tre hjortearter fra Naturstyrelsen
  2. ^ .Den første fotballkamp i Danmark- Berlingske tidende 13. juni 2004
  3. ^ Thor
  4. ^ Om Dyrehaven fra Den danske kulturkanonen, Arkitektur side 15-16

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lyngby-Bogen 1989 / red. Jeppe Tønsberg. Udgivet af Historisk-Topografisk Selskab for Lyngby-Taarbæk Kommune
  • "Dyrehaven" av Torben Christiansen og Peter Lassen, Politikens Forlag, 2005. ISBN 87-567-7250-5
  • Meulengracht-Madsen, Jens: Dyrehavens gamle ege, deres alder og vækst, Naturens Verden, nr. 11-12/1999, vol. 82, side 2-21.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Dyrehaven – bilder, video eller lyd

Koordinater: 55°47′29″N 12°33′39″Ø