Sofies valg (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sofies valg
orig. Sophie's Choice
Generell informasjon
Prod.landAmerikansk
Lengde151 min.
SpråkEngelsk, polsk, tysk
Bak kamera
RegiAlan J. Pakula
ProdusentAlan J. Pakula
Keith Barish
William C. Gerrity
Martin Starger
ManusforfatterAlan J. Pakula
Basert påSofies valg 
av William Styron
MusikkMarvin Hamlisch
SjeffotografNéstor Almendros
KlippEvan Lottman
Foran kamera
Medvirkende
FortellerstemmeJosef Sommer
Annen informasjon
Budsjett9 millioner dollar[1]
Totalomsetning30 millioner dollar[2]
Prod.selskapITC Entertainment
DistributørUniversal Studios
Premiere
  • 8. desember 1982 (1982-12-08) (USA)
  • 13. mars 1983 (1983-03-13) (Norge)
Eksterne lenker

Sofies valg (originaltittel Sophie's Choice) er en amerikansk dramafilm fra 1982, regissert av Alan J. Pakula. Pakula skrev også manuset basert på William Styrons roman Sofies valg. Meryl Streep spilte tittelrollen som Sophie, en polsk immigrant som bor i et pensjonat med sin temperamentsfulle kjæreste Nathan (Kevin Kline i sin filmdebut) og den unge forfatterspiren Stingo (Peter MacNicol). ITC Entertainment produserte filmen, mens Universal Pictures stod for distribusjonen.

Streep fikk mye god kritikk for rolleskildringen sin og vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Filmen ble også nominert til Oscar for beste kinematografi (Néstor Almendros), beste kostymedesign (Albert Wolsky), beste originalmusikk (Marvin Hamlisch) og beste filmatisering (Alan J. Pakula).

Handling[rediger | rediger kilde]

Sofies valg handler om polakken Sophie Zawistowski (Meryl Streep), som er sammen med temperamentsfulle Nathan Landau (Kevin Kline). I leiligheten i underetasjen flytter den amerikanske poeten Stingo (Peter MacNicol) inn, og de tre blir bestevenner. Det er klart fra dag én at Nathan mishandler Sophie, noe som gjør Stingo veldig sint. Nathan, som stadig blir full, kommer ikke hjem en natt, og Stingo går opp for å trøste Sophie. De snakker om Sophies barndom, og Sophie forteller ham om hennes største hemmelighet – et valg hun måtte ta under andre verdenskrig.

Sophie hadde en gang en kjæreste, Joféz, som sammen med sin søster Wanda bodde i samme leilighetskomplekset som Sophie. Sophies mor er veldig syk, og hun stjeler derfor kjøtt selv om det skal gå til tyskerne. To uker senere blir Joféz drept av Gestapo, og Sophie og hennes to barn blir arrestert og sendt til Auschwitz. Sophie blir bedt om å velge hvilket barn som skal leve og hvilket som skal dø. Hun nekter å velge, men da risikerer hun at begge blir drept. Valget faller til slutt på at gutten Jan får overleve. Han blir imidlertid tatt fra henne og sendt til en konsentrasjonsleir for barn. Sophie blir sendt til en annen leir i nærheten av sønnen sin, men får bare sett han én gang siden. Under samtalen avslører Stingo at han er forelsket i Sophie, men akkurat da kommer Nathan hjem. Han spør Sophie om hun ville gifte seg med ham.

Senere ber Sophie Stingo om å dra vekk med henne noen dager. De drar til et hotell, og Stingo forteller henne om drømmene han har planlagt med henne i fremtiden. Han vil at de skal bo på en gård og ha mange barn. Sophie begynner å gråte og forteller ham at hun ikke vil ha barn. De sover sammen den kvelden, men om morgenen våkner Stingo opp alene med en liten avskjedslapp fra Sophie. Hun skriver at hun har dratt tilbake til Nathan. Filmen ender med at Stingo finner Nathan og Sophie døde i samme seng. På Nathans nattbord finner Stingo diktsamlingen Ample Make This Bed av Emily Dickinson, en bok Sophie lette etter tidligere i filmen. Stingo drar fra Brooklyn med et knust hjerte, men med nok inspirasjon til å fullføre romanen sin.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]