Nicolai Eigtved

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marmorbroen sett fra Frederiksholms Kanal inn mot ridebanen. Broen ble oppført i årene 17391745 med Eigtved som hovedarkitekt. Den er sandstenskledd med utsmykkinger av billedhuggeren Louis-Augustin le Clerc og er belagt med norsk marmor.
Christian VIIs palé eller Moltkes palé på Amalienborg

Nicolai Eigtved (født 4. juni 1701, død 7. juli 1754) var en dansk arkitekt, født i Egtved i Vejle. Han er særlig kjent for å ha brakt rokokkoens formspråk til Danmark.

Han sto bak planleggingen og utformingen av Frederiksstaden. Frederiksstaden er tatt opp i Kulturkanonen.[1]

Eigtved var født inn i en bondefamile og fikk navnet Niels. I ungdommen arbeidet han som gartner og det antas at han først har gått i lære på godset Skjoldenæsholm som ligger i nærheten av Egtved, men det vet man ikke. Først da han var 22 år gammel og fikk kongelig reisepass for å dra til utlandet fremgår det at han i noen år har arbeidet under slottsgartneren på Frederiksberg Have.[2]

Utenlandsreisen[rediger | rediger kilde]

Hensikten med utenlandsoppholdet fra 1723 var at han skulle utvikle seg innen gartnerfaget. Som første stopp på reisen kom han til Charlottenburg slott i Berlin og noe senere til Warszawa.[3] Eigtved utviklet mer og mer sin interesse for arkitektur og i 1726 sluttet han helt med gartnerfaget. Han fikk ansettelse hos arkitekten Carl Friedrich Pöppelmann som blant annet er kjent for ombyggingen av Det saksiske palass i Warszawa på midten av 1700-tallet.

I 1730 fikk han en av sine første oppgaver for ingeniørkorpset. Her traff han Christian VIs fortrolige Poul Vendelbo Løvenørn som på dette tidspunkt var gesandt i Berlin.[4] Løvenørn skaffet han penger slik at han kunne reise videre for å studere. Bekjentskapet skulle også få betydning for Eigtved når han etter mange år returnerte til Danmark. Eigtved reiste til Roma i 1733. På hjemveien et par år etter foretok han oppmålinger av flere slott. I München hadde han fått klar ordre om å foreta oppmålinger, bl.a. i Nymphenburg og Schleissheim. Det var her han gjorde bekjentskap med arkitekt François de Cuvilliés og rokokkoen og dette påvirket han i stor grad og ble av største betydning for utviklingen av arkitekturen i Danmark.

Tilbake i Danmark[rediger | rediger kilde]

Christians kirke oppført etter tegninger av Eigtved. Selve byggingen sto svigersønnen G.D. Anthon for
Eigtveds teaterbygning, Det Kongelige Teater, 1748
Prinsens palé oppført av i 17431744 som bolig for kronprins Frederik (Frederik V). Senere bygget om og restaurert.

Arkitekten[rediger | rediger kilde]

Kort etter hjemkomsten til Danmark i 1735 ble Eigtved utnevnt til kongelig hoffbyggmester. Det byggelystne kongeparet Christian VI og Sophie Magdalene ga han mange oppgaver i årene som kom.

Han bygget om Prinsens palé som bolig for kronprins Frederik (den senere Frederik V) og oppførte lystslottet Sophienberg ved Rungsted for dronning Sophie Magdalene. Eigtvedt la ned et stort arbeide i sin medvirkning ved oppføringen av det første Christiansborg slott hvor blant annet Marmorbroen er et av hans verker. Han oppførte det gamle Kongelige Teater, bygget om Bregentved og Fredensborg slott. Da Frederiksstaden ble grunnlagt i 1749 var Eigtved blant hovedkreftene i byplanleggingen. Han sto bak utformingen av hele området. Det sentrale punktet ble Amalienborg slott med sine fire paléer. Eigtvedt står bak de fleste av bygningene som ble oppført i området. Av bydelens paléer og hus er henholdsvis seks og tolv av dem blitt til på hans tegnebrett. I de andre tilfellene sto han bak godkjenningen av tegninger og oppføring.

Til kvarteret i nærheten av Amalienborg tegnet han et omfattende prosjekt til Marmorkirken, som imidlertid aldri ble realisert.

Kunstakademiet[rediger | rediger kilde]

Eigtved fikk avgjørende betydning for Kunstakademiet. Den gamle kunstskolen hadde eksistert i noen år, men fikk lite midler til driften. Da den ene av lederne ved skolen forlot Danmark i 1745, ble ledelsen overdratt til Eigtved.[5] Han sendte inn et forslag til omorganisering og dette ble godkjent av Frederik V i 1748. Kunstakademiet ble grunnlagt i mars 1754 som en gave til kongen på hans 31 års fødselsdag og Eigtved regnes som dets første direktør. Kunstakademiet ble samme dag flyttet til Charlottenborg, men Eigtved selv fikk lite glede av dette. Han ble avsatt bare noen dager etter[6] til fordel for franskmannen J.F.J. Saly.

Privatliv og død[rediger | rediger kilde]

Eigtved giftet seg 24. mai 1743 med Sophie Christine Walther (f. 1726) som var kammerjomfru hos prinsesse Louise.[7] Eigtved hadde satt noe av lønnen sin fra byggeprosjektene for kongeparet i et norsk marmorbrudd, noe som var med på å redde enken økonomisk de første årene etter at han døde allerede i 1754.

Enken ble tilstått en kongelig pensjon på 300 riksdaler. Etter noen år opphørte inntektene fra marmorbruddet å komme og enken levde sine siste år i fattigdom. Hun døde i 1795.

Verker – utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]