Livet er herlig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Livet er herlig
orig. La vita è bella
Generell informasjon
SjangerDramakomedie / Krig
NasjonalitetItalia
Utgitt1997
Lengde1 t. 56 min.
SpråkItaliensk / Tysk
Aldersgrense7
Bak kamera
RegissørRoberto Benigni
ManusRoberto Benigni
Vincenzo Cerami
ProdusentGianluigi Braschi
John M. Davis
Elda Ferri
MusikkNicola Piovani
SjeffotografTonino Delli Colli
Foran kamera
HovedrollerRoberto Benigni
Annen informasjon
Filmformat1.85 : 1
BudsjettUSD 20 millioner
TotalomsetningUSD 229 millioner
Premierer20. desember 1997 (Italia)
23. oktober 1998 (USA)
24. desember 1998 (Norge)]
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Livet er herlig (originaltittel: La vita è bella) er en italiensk dramakommedie 1997 med Roberto Benigni i hovedrollen. Han hadde også regi og skrev manus.

Den ble belønnet med Oscar for beste fremmedspråklige film. I tillegg vant Benigni Oscar for beste mannlige hovedrolle mens Nicola Piovani fikk Oscar for beste musikk. Den ble ellers tildelt Grand Prix ved Filmfestivalen i Cannes, samt ni David di Donatello-priser (inkludert for beste film).

Handling[rediger | rediger kilde]

Guido (Roberto Benigni), en italiensk jøde, kommer til Arezzo hvor han åpner en bokhandel. Guido er både morsom og karismatisk, særlig når han prøver å sjarmere Dora (italiensk, men ikke jødisk; portrettert av Benignis kone i det virkelige liv, Nicoletta Braschi), som han klarer å kapre hjertet til – enda hun er forlovet – fra hennes ondskapsfulle forlovede. Flere år går, hvor Guido og Dora får en sønn i mellomtiden, Giosuè (Giorgio Cantarini). I filmen er Giosuè omtrent 5 år gammel. Likevel er både fortellerstemmen i begynnelsen av filmen og i slutten av filmen lest inn av en eldre Giosuè.

I den andre halvdelen blir Guido, Guidos onkel Eliseo, og Joshua deportert til en konsentrasjonsleir på Giosuès bursdag. Dora krever å få bli med familien sin, og får lov til det. I et forsøk på å holde Giosuès mot oppe, overbeviser Guido ham om at leiren kun er et spill – en konkurranse hvor førstemann som klarer å samle 1000 poeng vil vinne en stridsvogn. Han forteller Giosuè at hvis man klager over sult så mister man poeng, mens stille gutter som gjemmer seg for vaktene får flere poeng. Han overbeviser Giosuè at vaktene er slemme fordi de vil ha stridsvognen for seg selv, og at alle de andre barna gjemmer seg for å samle flest mulig poeng. Han avleder alle Giosuès forsøk på å avbryte konkurransen for å vende hjem ved å overbevise ham om at det er like før de vinner og at spillet snart er slutt. Til tross for at de opplever syke mennesker og mange redselsfulle dødsfall omkring seg, setter ikke Giosuè spørsmålstegn ved hendelsene – dels på grunn av hans fars gode overbevisningsevner og dels hans egen uskyldighet.

Guido holder konkurransen ved like helt fram til slutten, hvor – i kaoset skapt av amerikanernes plutselige nærvær – han beordrer sønnen sin til å gjemme seg i et skap helt til alle er borte. Dette skulle være den aller siste oppgaven før stridsvognen ble hans. Etter å ha prøvd å finne Dora blir Guido tatt til fange, bortført og skutt av en nazivakt, men ikke før han får sin sønn til å le en aller siste gang ved å imitere nazivakten som om de to marsjerte rundt i leiren sammen. Giosuè overlever og tror at han nå har vunnet konkurransen når en amerikansk stridsvogn ankommer for å frigjøre leiren, og han blir gjenforent med sin mor.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Engelsk Wikiquote: Livet er herlig – sitater