Ørnens øye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ørnens øye
Generell informasjon
SjangerBarnefilm
Ungdomsfilm
Eventyrfilm
Utgivelsesår2002
Prod.landDanmark
Lengde1 t. 31 min.
Bak kamera
RegissørPeter Flinth
ProdusentThomas Lydholm
Michael Haslund-Christensen
–––
Lars Blomgren
(co-produsent)
–––
Birgit Olsen
(assisterende produsent)
–––
Lars Hermann
(linjeprodusent)
–––
Tina Winholt
Mouns Overgaard
(produksjonsledere)
–––
Anita Wales Søderberg
(produksjonskoordinator)
–––
Mads Egmont Christensen
Ole Søndberg
(eksekutive produsenter)
ManusforfatterNikolaj Scherfig
–––
Lars Hornemann
(storyboard)
Basert påEn historie av Bjarne O. Henriksen
MusikkSøren Hyldgaard
SjeffotografEric Kress
KlippMorten Giese
Foran kamera
MedvirkendeNijas Ørnbak-Fjeldmose
Lasse Baunkilde
Maj Bockhahn-Bjerregaard
Bjørn Floberg
Lars Lohmann
Björn Granath
Thorbjørn Hummel
Annen informasjon
FilmformatFarger
Prod.selskapMetronome Productions A/S
Victoria Film AB
Nordic Screen Development A/S
Premiere21. mars 1997
(Danmark)
12. desember 1997
(Sverige)
Eksterne lenker

Ørnens øye (dansk: Ørnens øje) er en dansk eventyr-, barne- og ungdomsfilm fra 1997 i regi av danske Peter Flinth. Manuset ble skrevet av Nikolaj Scherfig etter en historie av Bjarne O. Henriksen.

Handling[rediger | rediger kilde]

I Danmark i 1218 skal kongen knuse et opprør i landets sydlige deler og overlater sin sønn, 12-årige prins Valdemar, til biskop Eskil på Ravnborg. Der skal han fostres opp til å ble konge. Biskop Eskil, som finner det under sin verdighet å være skolelærer, låser gutten inn og anbefaler ham til å studere latin. Valdemar bestemmer seg for å rømme fra borgen og oppsøke sin far. Han møter den søte jenta Signe og får også hjelp til å flykte av kjøkkengutten Aske. I skogen får Valdemar og Aske tilfeldigvis høre hvordan en gruppe opprørske stormenn planlegger å rydde kongen av veien. Deres leder er den onde leiesoldaten «Den enøyde ridderen», som kan spane på sine fiender gjennom en fortryllet ørns øye. Det er biskop Eskil som har leid ham. Aske redder Valdemar fra å bli tatt til fange. Kongen og hans hær vender tilbake og «Den enøyde ridderen» blir drept i en kamp på borgen. Eskil flykter med Valdemar. Ørnen følger etter dem og angriper biskopen, som faller ned i et tjern og drukner.[1]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Jens Peterson i Aftonbladet mente at som historieleksjon var filmen kanskje litt svak, men at den som spenning fungerte skapelig. Han tilføyde at det føltes som en del var lånt fra andre filmer. Mats Johnson i Göteborgs-Posten var inne på det samme og skrev: «Peter Flinths fartsfylte film innebærer en tilbakekomst til tidligere tiders matinéfilmer. Ørnens øye låner friskt og respektløst fra Robin Hood (versjonen fra 1938 med Errol Flynn), Ivanhoe og gamle westernfilmer».[1]

Eva von Geijerstam i Dagens Nyheter følte at filmens bærende moralske konflikt, den mellom «Den enøyde» og kongen, ikke ble fullt utviklet.[1]

Bo Ludvigsson i Svenska Dagbladet skrev at den var en riktig herlig matinéfilm for barn fra ni til nitti.[1]

Bertil Palmqvist i Arbetet var full av lovord. Han skrev: «Enda en gang slår en danske til og lager en begavet barne/ungdomsfilm». Videre: «Den er teknisk og rytmisk drevet, dramaturgisk spennende uten å havne i voldsomheter og den er dessuten atmosfærerikt fotografert, dels i et dansk høstlandskap, dels omkring en gammel middelalderborg som man lånte i Skottland. Den benådede fotografen heter Eric Kress».[1]

Jan Aghed i Sydsvenskan var svært kritisk til filmen. Han skrev: «Det er nærmest ubegripelig at slik reaksjonær skitt kan bli produsert for dagens kinolerreter....» Aghed skrev videre: «[Björn Granath] spiller en ondsinnet biskop med en pervers glede og karikaturaktige overdrivelser som understrekes av fotoets ekspresjonistiske forvrengninger. Resultatet er et skurkeportrett der Hakke Hakkespett og Pingvinen i Batman har blitt slått sammen til én eneste hysterisk figur som kunne ha vært filmet av Dr. Caligaris Kabinett».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «Örnens öga». Svensk Filmdatabas. Svenska Filminstitutet. Besøkt 13. juli 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

.