Frederiksberg
| Frederiksberg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Frederiksberg slott sett fra Frederiksberg Have | |||||
| Land |  Danmark | ||||
| Region | Region Hovedstaden | ||||
| Kommune | Frederiksberg kommune | ||||
| Oppkalt etter | Frederiksberg slott | ||||
| Tidssone | CET | ||||
| Postnummer | 1800–2000 | ||||
| Areal | 8,77 km² | ||||
| Befolkning | 98 782 (2011) | ||||
| Bef.tetthet | 11 263,63 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 15 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Frederiksberg 55°40′39″N 12°32′11″Ø | |||||
Frederiksberg er en by på Sjælland i Danmark, opprinnelig vest for København, men er etter noen nabokommuners innlemmelse i København (1901) helt omsluttet av denne.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Frederiksbergs opprinnelige navn var Tulehøj.[1] I så fall har det trolig bodd en thul der, oldtidens navn på en prest eller magiker. Ordet kjennes fra inskripsjonen på Snoldelev-steinen.[2] Thul har samme rot som verbet thula (= å tale), så en thul kan opprinnelig ha vært en som fremsa ting. På angelsaksisk hadde thyle samme betydning, og i Beowulf-kvadet er dette tittelen på Unferth.[3] I Håvamål blir Odin selv kalt «den gamle thul».[4] Thula har også betydningen «sang», som i Rigstula (= Rigs sang).
Det står i Dend kongelige Residents- og Stabel-Stad Kiøbenhavn historiske Beskrivelse at «Kiøbenhavns Grændser var da fra Tulleshøy til gammel Bohøy, Amager og Saltholm, og hvad der imellem laae» – avsnittet viser til forholdene i 1443.[5] På det tidspunkt ble navnet Tulehøj oppfattet som Tulleshøy.
Historie[rediger | rediger kilde]
Frederiksbergs historie går tilbake til den 2. juni 1651. Da ga Frederik III 20 amagerbønder med hollandske røtter lov til å bosette seg ved Allégade i Ny Hollænderby. I 1700–1703 oppførte Frederik IV et lystslott på Valby Bakke, lokalt kalt Solbjerg. Det var inspirert av kongens reiser i Frankrike og Italia. Han ga slottet navnet Friederichs Berg, og byen ved slottsbakkens fot kom til å hete Frederiksberg.
Byen vokste svært langsomt, og omkring 1800 hadde den 1 200 innbyggere. Først etter 1822, da den militære såkalte demarkasjonslinje rundt København ble flyttet, begynte Frederiksberg å vokse for alvor. I dag har byen cirka 100 000 innbyggere.
Fajansefabrikken Aluminia ble grunnlagt i 1863, men den flyttes til Smallegade 45 på Frederiksberg alt i 1869. I 1882 overtok Aluminia også eierskapet til Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik, som et par år senere flyttet sin virksomhet til nye lokaler i krysset Smallegade og Søndre Fasanvej.
Transport[rediger | rediger kilde]
Metroen stopper ved Solbjerg Plads (Frederiksberg stasjon). Fra Metrostasjonen er det utganger til Frederiksberg Centret (kjøpesenter), Copenhagen Business School (CBS) og Falkoner Allé.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://img.kb.dk/iti/19/pdf/iti_19_0249.pdf
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 25. august 2009.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 26. august 2009.
- ^ Ase-folkets vandring - 19. Jólablót - juleceremonien[død lenke]
- ^ Kiøbenhavns Begyndelse.