Svart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svart
 
Fargekoder
Hex triplett #000000
RGB
(r, g, b)
(0, 0, 0)
CMYK
(c, m, y, k)N
(0, 0, 0, 100 †)
HSV
(h, s, v)
(-°, -%, 0%)
N: Normalisert til [ 0–255 ]

Svart eller sort regnes i dagligtalen som en farge. Et fullstendig svart objekt absorberer alle synlige bølgelengder av lys og reflekterer ingenting.

Symbolikk[rediger | rediger kilde]

Svart er i vestlig kultur oppfattet spesielt som sorgens farge. Av dette utleder noen at den kan stå som ondskapens farge.

Malerkunst[rediger | rediger kilde]

Kunstnere har dels brukt kull og forskjellige trykksverter, avhengig av om det dreide seg om tegning eller grafikk, dels nøyd seg med å blande farger slik at effekten ble tilnærmet svart. Ved bruk av naturpigmenter blir der så godt som alltid en fargetone igjen, slik at man snakker om blåsvart eller brunsvart. Tilnærmet rent svart pigment ble framstilt ved å forkulle elfenben som ble finmalt og tilsatt malemiddel. Elfenbenssvart ble brukt, og brukes fortsatt til å dempe farger fra lyse til mørke sjatteringer, men sjelden som ren farge på et lerret. Unntak finnes, slik som de Stijl-kunstnerne som brukte svart sammen med primærfargene. Mange fargestrålende malerier fra tidligere tider kan ha vært lasert med svart, som i tynne lag bidrar til at farger får ekstra dybde og glans. Innen mange kunstretninger var direkte bruk av svart ikke betraktet som helt «stuerent», og det vakte oppsikt da en av impresjonistene påpekte at svart var en utmerket farge dersom den ble brukt på rett sted.

Norsk malerkunst[rediger | rediger kilde]

Også innen norsk malerkunst, ser man fram til i dag en skepsis til bruk av ren svart, kombinert med instruksjoner om hvordan en kan blande seg fram til mørke sjatteringer.

Skrivekunst[rediger | rediger kilde]

Innen skrivekunsten har hvitt skrivemateriale og så svart tekst som mulig, vært ønskelig, siden bokstaver og tegn da fremstår som mest leselige. Det å finne fram til best mulige svarte pigmenter har derfor vært en utfordring. Kull og forskjellige varianter av sot har stort sett blitt foretrukket, men også sepia-blekk (blekksprutblekk) og annet har vært forsøkt. Mange av de tidlige svertene har vist seg å blekne eller bli brune i tidens løp.

Heraldikk[rediger | rediger kilde]

Innenfor heraldikken er svart en helt ordinær farge og den finnes i et høyt antall våpenskjold uten noen negativ betydning eller symbolikk. Vi finner derfor svart i såvel offentlige våpen, bl.a. riksvåpen og landskapsvåpen, som i private våpen som slektsvåpen og foreningsvåpen. Svart i slike våpenskjold forekommer i alle europeiske land og helt fra middelalderen til idag. Det er dessuten innslag av svart i en rekke nasjonalflagg og andre flagg.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.