Nordiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nordisk»)
Nordiske språk
RegionNord-Europa
Antall brukereca. 20 millioner
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordiske språk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Videre inndeling
InndelingVestnordisk
Østnordisk
UrspråkUrnordisk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iDanmarks flagg Danmark
Finlands flagg Finland
Færøyenes flagg Færøyene
Grønlands flagg Grønland
Islands flagg Island
Norges flagg Norge
Sveriges flagg Sverige
EUs flagg EU
EFTAs flagg EFTA
Nordisk råds flagg Nordisk råd
Språkkoder
ISO 639-5
Hierarki
gmq
ine : gem : gmq
Glottolognort3160

Portal: Språk

Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk. I dag er de forskjellige språkene norsk, svensk, dansk, færøysk og islandsk. Til sammen har i overkant av 20 millioner mennesker et nordisk språk som sitt morsmål.

De nordiske språkene blir tradisjonelt sett delt inn i to undergrupper østnordiske språk og vestnordiske språk basert på den språklige utviklingen. Men det er også vanlig å dele inn i skandinaviske og øynordiske språk basert på gjensidig forståelse. Spesielt de skandinaviske, eller fastlandsnordiske, språkene norsk, svensk og dansk har stor grad av gjensidig forståelighet og utgjør et dialektkontinuum.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

De nordiske språkene har utviklet seg i to undergrupper; østnordiske språk, og vestnordiske språk. Politiske endringer har seinere påvirket nordiske språk slik at de også kan inndeles etter hvilke språkgreiner de har utviklet seg mot.

Østnordiske språk[rediger | rediger kilde]

Vestnordiske språk[rediger | rediger kilde]

Gutamål[rediger | rediger kilde]

Slektskap[rediger | rediger kilde]

De nordiske språkene er beslektet med de to andre gruppene av germanske språk, nemlig vestgermanske og østgermanske språk. Slektskapet er kanskje nærmest med den siste gruppen; tidligere ble denne og den nordgermanske gruppen regnet for å være underlagt den østgermanske.

De viktigste overensstemmelsene mellom nordiske og østgermanske språk er:

  • Urgermansk ww har blitt til ggw, for eksempel gammelisl. tryggue, got. triggwa, «tro».
  • jj har blitt til hhv. ggj og ddj, for eksempel gammelisl. tveggja, got. twaddjē, «to» (gen.).
  • Den gamle endelsen -t i 2. pers. preteritum indikativ har holdt seg (vestgerm. -i), for eksempel gammelisl. og got. gaft, «du ga».
Matteus 6:9-13 (Fader vår) på forskjellige språk
Orknøysk norn (Wallace, 1700).
Favor i ir i chimrie, Helleur ir i nam thite,
gilla cosdum thite cumma, veya thine mota vara gort
o yurn sinna gort i chimrie,
ga vus da on da dalight brow vora.
Firgive vus sinna vora
sin vee Firgive sindara mutha vus,
lyv vus ye i tumtation, min delivera vus fro olt ilt, Amen.
Shetlandsk norn (Low, 1774).
Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit.
La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde
i vrildin sindaeri chimeri.
Gav vus dagh u dagloght brau.
Forgive sindorwara
sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus.
Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu.
For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen.
Færøysk (Þorvaldur Bjarnarson, 1878).
Faðir vár, Tú, sum ert í Himli. Heilagt verði navn Títt.
Komi ríki Títt. Verði vilji Tín,
sum í Himli, so á jørð.
Gev okkum í dag okkara dagliga breyð.
Og fyrigev okkum syndir okkara,
so sum vit eisini fyrigeva teimum, ið móti okkum synda.
Leið okkum ikki í frestingum, men frels okkum frá tí illa.
Norrønt.
Faþer vár es ert í himenríki, verði nafn þitt hæilagt
Til kome ríke þitt, værði vili þin
sva a iarðu sem í himnum.
Gef oss í dag brauð vort dagligt
Ok fyr gefþu oss synþer órar,
sem vér fyr gefom þeim er viþ oss hafa misgert
Leiðd oss eigi í freistni, heldr leys þv oss frá öllu illu.
Islandsk
Faðir vor, þú sem ert á himnum. Helgist þitt nafn,
til komi þitt ríki, verði þinn vilji,
svo á jörðu sem á himni.
Gef oss í dag vort daglegt brauð. Fyrirgef oss vorar skuldir,
svo sem vér og fyrirgefum vorum skuldunautum.
Og eigi leið þú oss í freistni, heldur frelsa oss frá illu.
Því að þitt er ríkið, mátturinn og dýrðin að eilífu, amen.
Norsk (bokmål, 2011).
Fader vår, du som er i himmelen!
La navnet ditt holdes hellig.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Norsk (nynorsk, 2005).
Vår Far i himmelen!
Lat namnet ditt helgast.
Lat riket ditt koma.
Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen.
Gjev oss i dag vårt daglege brød,
tilgjev oss vår skuld,
slik vi òg tilgjev våre skuldnarar.
Og lat oss ikkje koma i freisting,
men frels oss frå det vonde.
For riket er ditt og makta og æra i all æve.
Amen.
Svensk.
Fader vår som är i himmelen!
Helgat varde ditt namn;
tillkomme ditt rike;
ske din vilja, såsom i himmelen,
så ock på jorden.
vårt dagliga bröd giv oss idag;
och förlåt oss våra skulder,
såsom ock vi förlåta dem oss skyldiga äro;
och inled oss icke i frestelse
utan fräls oss ifrån ondo.
Ty Riket är Ditt och Makten och Härligheten
i Evighet.
Amen
Dansk.
Vor Fader, du som er i himlene!
Helliget blive dit navn,
komme dit rige,
ske din vilje
som i himlen således også på jorden;
giv os i dag vort daglige brød,
og forlad os vor skyld,
som også vi forlader vore skyldnere,
og led os ikke ind i fristelse,
men fri os fra det onde.
For dit er Riget og magten og æren i evighed!
Amen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gundersen, Dag (5. mai 2022). «nordiske språk». Store norske leksikon. Besøkt 3. oktober 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]