Saltsyre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Saltsyre | |
 |
|
| Generellt | |
|---|---|
 |
|
 |
|
| Kjemisk formel | HCl (aq) |
| Molar masse | 36,46 g/mol |
| CAS number | 7647-01-0 |
| Egenskaper | |
| Tetthet | 1,18 kg/m3 |
| Smeltepunkt | -26 °C |
| Kokepunkt | 108 °C |
| Farge | Klar til svakt gul væske |
| Lukt | Skarp |
| Ka-verdi | -0,8 |
| Sikkerhet | |
| Helsefare | Etsende |
| Øyevern | Briller |
| Håndvern | Neopren- eller PVC-hansker |
| Annet | |
| Beslektede stoffer | Svovelsyre |
Saltsyre er en løsning av hydrogenklorid i vann, og er en sterk syre. Den har stor industriell betydning, og finnes også naturlig i magesaft.
Fra gammelt av ble saltsyre produsert ved at man blandet svovelsyre med vanlig salt (natriumklorid), og navnet saltsyre kommer fra denne fremstillingsmetoden. Saltsyre ble først omtalt av kjemikeren og alkymisten Geber på 700-tallet. I middelalderen ble saltsyre brukt av alkymistene, i jakten på de vises stein.[1][2][3]
Etter den industrielle revolusjonen fikk saltsyre stor betydning og utbredelse. Den er brukt som reagens i flere industrielle produksjonsprosesser, som for eksempel produksjon av polyvinylkorid (PVC) og polyuretan (PU). Saltsyre er også et godkjent tilsetningsstoff i matvarer (surhetsregulerende), og har E-nummer E507.[4]
Innhold |
[rediger] Kjemi
Saltsyre lages ved å løse hydrogenklorid i vann. Det vil det dannes oksoniumioner (H3O+) og klor anioner (Cl−) i en reversibel kjemisk prosess:[5][6]
- HCl + H2O → H3O+ + Cl−
Saltsyre kan derfor brukes til å lage salter som kalles klorider, som for eksempel natriumklorid (koksalt). Saltsyre er en sterk syre, siden praktisk talt alle HCl-molekylene dissosierer i vannet.
[rediger] Fysiske egenskaper
Egenskapene til saltsyre, så som kokepunkt og pH, er avhengig av konsentrasjonen eller molariteten til HCl i løsningen.[5][6][7]
| Konsentrasjon | Densitet | Molaritet | pH | Viskositet | Spesifikk varme |
Damp- trykk |
Koke- punkt |
Smelte- punkt |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| kg HCl/kg | kg HCl/m3 | kg/l | mol/dm3 | mPa·s | kJ/(kg·K) | Pa | °C | °C | |
| 10% | 104.80 | 1.048 | 2.87 | −0.5 | 1.16 | 3.47 | 0.527 | 103 | −18 |
| 20% | 219.60 | 1.098 | 6.02 | −0.8 | 1.37 | 2.99 | 27.3 | 108 | −59 |
| 30% | 344.70 | 1.149 | 9.45 | −1.0 | 1.70 | 2.60 | 1,410 | 90 | −52 |
| 32% | 370.88 | 1.159 | 10.17 | −1.0 | 1.80 | 2.55 | 3,130 | 84 | −43 |
| 34% | 397.46 | 1.169 | 10.90 | −1.0 | 1.90 | 2.50 | 6,733 | 71 | −36 |
| 36% | 424.44 | 1.179 | 11.64 | −1.1 | 1.99 | 2.46 | 14,100 | 61 | −30 |
| 38% | 451.82 | 1.189 | 12.39 | −1.1 | 2.10 | 2.43 | 28,000 | 48 | −26 |
[rediger] Referanser
- ^ Van Dorst, W.C.A. og et al. (2004), Technical product brochure Hydrochloric Acid (public document ed.), Amersfoort: Akzo Nobel Base Chemicals
- ^ Leicester, Henry Marshall (1971), The historical background of chemistry, New York: Dover Publications, ISBN 0-486-61053-5
- ^ 2001, "Hydrochloric Acid", Chemicals Economics Handbook, SRI International
- ^ Kapittel 8, Tilsetningsstofforskriften, Mattilsynet (lest 2009-04-06)
- ^ a b Lide, David (1980–1981), CRC Handbook of Chemistry and Physics (61st ed.), CRC Press
- ^ a b Perry, R og Green D, Maloney J (1984), Perry's Chemical Engineers' Handbook (6th ed.), McGraw-Hill Book Company, ISBN 0-07-049479-7
- ^ 2002–2003, Aspen Properties (calculations by Akzo Nobel Engineering ed.), Aspen Technology
[rediger] Eksterne lenker
Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
