Saltsyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saltsyre
Saltsyre
Hydrogen-chloride-2D-dimensions.png Hydrogen-chloride-3D-vdW-labelled.png
Identifikatorer
CAS-nummer 7647-01-0
Kjemiske egenskaper
Formel HCl (aq)
Molar masse 36,46 g/mol
Utseende Klar til svakt gul væske
Tetthet 1,18 kg/m3
Smeltepunkt -26 °C
Kokepunkt 108 °C
Ka -0,8
Farer
Fare for huden Neopren- eller PVC-hansker
Fare for øyne Briller
Relatert
Andre lignende forbindelser Svovelsyre

Saltsyre er en løsning av hydrogenklorid i vann, og er en sterk syre. Den har stor industriell betydning, og finnes også naturlig i magesaft.

Fra gammelt av ble saltsyre produsert ved at man blandet svovelsyre med vanlig salt (natriumklorid), og navnet saltsyre kommer fra denne fremstillingsmetoden. Saltsyre ble først omtalt av kjemikeren og alkymisten Geber700-tallet. I middelalderen ble saltsyre brukt av alkymistene, i jakten på de vises stein.[1][2][3]

Etter den industrielle revolusjonen fikk saltsyre stor betydning og utbredelse. Den er brukt som reagens i flere industrielle produksjonsprosesser, som for eksempel produksjon av polyvinylklorid (PVC) og polyuretan (PU). Saltsyre er også et godkjent tilsetningsstoff i matvarer (surhetsregulerende), og har E-nummer E507.[4]

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Saltsyre lages ved å løse hydrogenklorid i vann. Det vil det dannes oksoniumioner (H3O+) og klor anioner (Cl) i en reversibel kjemisk prosess:[5][6]

HCl + H2O → H3O+ + Cl

Saltsyre kan derfor brukes til å lage salter som kalles klorider, som for eksempel natriumklorid (koksalt). Saltsyre er en sterk syre, siden praktisk talt alle HCl-molekylene dissosierer i vannet.

Fysiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Egenskapene til saltsyre, så som kokepunkt og pH, er avhengig av konsentrasjonen eller molariteten til HCl i løsningen.[5][6][7]

Konsentrasjon Densitet Molaritet pH Viskositet Spesifikk
varme
Damp-
trykk
Koke-
punkt
Smelte-
punkt
kg HCl/kg  kg HCl/m³ kg/l mol/dm³ mPa·s kJ/(kg·K) Pa °C °C
10% 104.80 1.048 2.87  −0.5  1.16 3.47 0.527 103 −18
20% 219.60 1.098 6.02 −0.8 1.37 2.99 27.3 108 −59
30% 344.70 1.149 9.45 −1.0 1.70 2.60 1,410 90 −52
32% 370.88 1.159 10.17 −1.0 1.80 2.55 3,130 84 −43
34% 397.46 1.169 10.90 −1.0 1.90 2.50 6,733 71 −36
36% 424.44 1.179 11.64 −1.1 1.99 2.46 14,100 61 −30
38% 451.82 1.189 12.39 −1.1 2.10 2.43 28,000 48 −26
Referansetemperatur og trykk for tabellen over, er 20 °C og 1 atmosfære (101.325 kPa).


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Van Dorst, W.C.A.; et al. (2004). Technical product brochure Hydrochloric Acid (public document utg.). Amersfoort: Akzo Nobel Base Chemicals. 
  2. ^ Leicester, Henry Marshall (1971). The historical background of chemistry. New York: Dover Publications. ISBN 0-486-61053-5. 
  3. ^ «Hydrochloric Acid». Chemicals Economics Handbook. SRI International. 2001. s. p. 733.4000A–733.3003F. 
  4. ^ Kapittel 9, Tilsetningsstofforskriften, Mattilsynet (lest 2009-04-06)
  5. ^ a b Lide, David (1980–1981). CRC Handbook of Chemistry and Physics (61st utg.). CRC Press. 
  6. ^ a b Perry, R; Green D, Maloney J (1984). Perry's Chemical Engineers' Handbook (6th utg.). McGraw-Hill Book Company. ISBN 0-07-049479-7. 
  7. ^ Aspen Properties, binary mixtures modeling software (calculations by Akzo Nobel Engineering utgave), Aspen Technology, 2002–2003 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.