Det hellige romerske rike av den tyske nasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Heiliges Römisches Reich (tysk) Sacrum Romanum Imperium (latin) Det hellige romerske rike av den tyske nasjon Keiserrike med flere små selvstendige stater under seg ← 962 – 1806 → Den tysk-romerske keisers banner etter 1400 Våpen Hovedstad Ingen formell hovedstad Styreform Monarki Historisk periode Middelalderen  - Otto den store blir kronet til keiser 2. februar 962 e. kr.  - Opphørte 1806

Det hellige romerske rike, fra 1500-tallet kjent som Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich deutscher Nation) var den offisielle betegnelse på riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843. Det hellige romerske rike eksisterte i nesten et årtusen frem til det ble oppløst etter Napoleons initiativ i 1806. På norsk er riket vanligvis kalt Det tysk-romerske rike. I Tyskland kalles det gjerne «det gamle riket». Før oppløsningen omfattet riket mesteparten av dagens Tyskland, Tsjekkia (Bøhmen), Østerrike, Liechtenstein, Slovenia, Belgia og Luxembourg. Også store områder av dagens Polen og deler av Nederland og Kroatia, samt deler av Frankrike og Nord-Italia var med.

Med kroningen av frankerkongen Karl den Store til keiser av pave Leo III i Roma i år 800 ble forbindelsen knyttet til det gamle romerske keiserriket. Etter å ha gått delvis i oppløsning ble riket gjenopprettet av Otto I den store i 962.

I 1254 ble første gang navnet Sacrum Imperium Romanum (Heiliges Römisches Reich) benyttet, et navn som understreket motsetningen til det tidligere hedenske romerriket, men som også ga en sakral begrunnelse for tyske herskeres overherredømme over «Aftenlandet» (Abendland, den vestlige verden). Tillegget «av den tyske nasjon» (Nationis Germanicae) kom til i senmiddelalderen. Frem til 1806 var Tysklands offisielle navn Heiliges Römisches Reich deutscher Nation.

Det hellige romerske rike var ingen nasjonalstat, men en overnasjonal statsdannelse som besto av et konglomerat av land i vest- og Sentral-Europa. Styreformen var føderal-monarkisk med en keiser som ble kronet av paven i Roma, og valgt av et kurfyrstekollegium bestående av de mektigste fyrster innenfor riket. De enkelte fyrstene hadde stor grad av uavhengighet. Det fantes enkelte sentrale institusjoner, som Riksdagen, Rikskammerretten, Rikshoffrådet og i krigssituasjoner en felles Riksarmé, men ingen sentral regjering eller egentlig hovedstad. Særlig etter freden i Westfalen i 1648 var riket blitt mest et løst forbund av tyske territorier - eller som Voltaire spottet: «Hverken hellig, romersk eller et rike». Et tettere samarbeid strandet som regel på de store fyrstenes egenrådighet og til slutt på motsetningsforholdet mellom Preussen og Østerrike.

Samtlige territorier i riket hadde foretredelsesrett for Riksdagen og var i denne forbindelse oppdelt i et antall rikskretser og tre, senere fire, stender. Den danske kongen hadde som hertug av Holsten sete i Riksdagen fra 1487, og den svenske som hertug av Vorpommern, fyrstbiskop av Bremen og fyrstbiskop av Verden sete fra 1648. Flere av fyrstene hadde besittelser utenfor riket, såsom markgreven av Brandenburg, som samtidig var hertug, senere konge, av Preussen, og erkehertugen av Østerrike, som samtidig var konge av Ungarn. Da det var langt over 1000 territorier, kunne Riksdagen anta en anselig størrelse. Derfor reduserte man bestemmelsesretten, slik at ikke hele riksdagen skulle involveres i enhver beslutning. Det tysk-romerske rike er av noen blitt sammenlignet med EU.

Da Napoleon Bonaparte kom til makten i Frankrike og invaderte Tyskland, for deretter å okkupere en stor del av de keiserlige landene, falt det tysk-romerske rike sammen. Keiser Frans II la i 1806 ned kronen som tysk-romersk keiser. Samtidig utropte han seg til keiser av Østerrike. På Wienerkongressen etter seieren over Frankrike sluttet tyske stater seg igjen sammen i det tyske forbund (Deutscher Bund).

[rediger] Litteratur

• Gotthard, Axel (2003): Das Alte Reich. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, ISBN 3-534-15118-6
• Schmidt, Georg (1999): Geschichte des Alten Reiches. Staat und Nation in der Frühen Neuzeit 1495 - 1806. München: C.H.Beck, ISBN 3-406-45335-X

[rediger] Bilder

Det tysk-romerske rike 843

Det tysk-romerske rike rundt 1630 med dagens grenser markert

Riket etter freden i Westfalen 1648.

Det tysk-romerske rikes keiserkrone fra det 10. og 11. århundre. Tegning: Johann Adam Delsenbach, 1751

[rediger] Se også

• Keisere av det tysk-romerske rike

Denne Tyskland- og historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på nynorsk, som kan benyttes som kilde.