Henrik IV av Det tysk-romerske rike
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrik IV av det tysk-romerske rike (født 11. november 1050 i Goslar, død 7. august 1106 i Liége), tysk konge fra 1056, tysk-romersk keiser 1084-1105. Sønn av Henrik III og Agnes av Poitou.
Da Henrik IV okkuperte erkebiskopsdømet Milano, kom han i konflikt med paven Gregor VII, noe som utløste investiturstriden. Pavens bannlysning av Henrik i 1076 ble først oppløst da Henrik tok den berømte botvandringen til Canossa 1077, men konflikten blåste opp igjen ganske snart med uforminsket styrke. Henrik lot seg krone til keiser av motpaven Clemens III og fordrev Gregor fra Roma.
[rediger] Se også
