Henrik IV av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henrik IV

Henrik IV av det tysk-romerske rike (født 11. november 1050 i Goslar, død 7. august 1106 i Liége), var en tysk konge fra 1056, og tysk-romersk keiser 10841105. Sønn av Henrik III og Agnes av Poitou og tilhørte Salier-dynastiet.

Da Henrik IV okkuperte erkebiskopsdømet Milano, kom han i konflikt med paven Gregor VII, noe som utløste investiturstriden. Pavens bannlysning av Henrik i 1076 ble først oppløst da Henrik tok den berømte botvandringen til Canossa 1077, men konflikten blåste opp igjen ganske snart med uforminsket styrke. Henrik lot seg krone til keiser av motpaven Clemens III og fordrev Gregor fra Roma.


Se også[rediger | rediger kilde]